Er jeg urimelig mot mamman min...?

[Anonym bruker]

Jeg er så sint! Idag var pappa her en tur og gav meg et diskret råd om å ikke besøke dem så mye, mamma ble så sliten og trøtt av det (!?) Vi (jeg og sønnen min på halvannet år) er der vel tre ganger i uka...

 

Ble så sinna at jeg sendte en melding med en gang han hun fra nå av kunne slappe masse av, for det blir en god stund til vi kommer! Og på besøk hos oss har hun vel vært 5 ganger iløpet av et år, så det blir nok heller ikke noe problem!

 

I tillegg har hun store problmer med å være barnevakt noen få timer så jeg skal få lest til eksamen, har nettopp gjennomført tredagers hjemmeeksamen ig skal til på en ny en til uka... Hun har ikke passet det eneste barnebarnet hyn har på mange månder, og hun går stadig og "tuller" med hvor slitsom det blir når nestemann kommer i begynnelsen av august... Nå vet jeg iallefall at hun ikke tuller..

 

Så nå har jeg ikke tenkt til å besøke henne på ganske lenge, og jeg kommer heller ikke til å be om noen hjelp, verken til barnevakt eller noe i forbindelse med neste fødsel, er veldig glad nå for at jeg har ei iherdig svigemor som stiller opp på det hun kan;-)

 

Hadde vært litt ok med en støttende mor oppi alt dette, og ikke en som er mer sliten enn meg... Vi har hatt et ganske godt forholdt, frem til jeg fikk barn! Er helt tydelig at ikke alle er klare for bestemorrollen!

 

Puh.. måtte bare få det ut... Er jeg veldig hormonell, eller.. Noen fler som har det slik..

[LRMG]

Kanskje hun er syke eller plages med noe som de ikke vil bekymre deg med nå? Og tre dager i uken er jo ganske ofte å være på besøk hos noen, er det ikke det da, selv om det er ens egen familie?

 

Kanskje hvis du holder litt avstand, så vil hun merke at hun savner dere og begynne å oppsøke dere?

[Gjest]

Her er det motsatt.....mamma er småfornærma om vi ikke dukker opp el ringer flere ganger for uka!

Nå er hun fornærma fordi vi ikke ønsker oss noe til babyen....kunne kanskje spurt litt tidligere enn ei uke før termin?! Hun visste jo at vi drev å handla inn saker...

Hun er megaengasjert i barnebarna, men det kan nesten bli litt mye av og til selv om jeg ikke ville vært henne foruten selvsagt.

Kan du ikke spørre pappan din om det er en spesiell grunn til at mamman din synes det er slitsomt med besøk? Skjønner du blir skuffa når du får høre sånt hvis det ikke ligger noe bak som de ikke har fortalt deg.

[Trolltusta & Trollbarnet]

Høres ikke ut som det er du som er hormonell nei, selv er jeg veldig skuffet over min mor, vi bor ikke i samme landsdel engang, og snakker kanskje en gang i mnd på telefon. I fjor sommer når vi var på sørlandet med campingvognen i en uke besøkte hun oss 2 ganger på campingplassen og begge gangene ringte jeg henne. da var det 3 gangen hun så barnebarnet sitt.

 

På 1 års dagen til gutten kom hun og typen på besøk helt uten videre, og ikke en liten 50 lapp til gutten og ønske om god bursdag selv om hun visste utmerket godt at det var bursdagen hans hun kom jo i selskapet kan skjønne....

 

Nei har snakket med søstrene mine og den ene broren min og de sier at det er akkurat likt der.

 

Niesen min ble konfirmert i beg av mai og min mor som da blir farmor til niesen min kunne ikke komme fordi hun skyldte på dårlig råd. men hun reiser stadig til østlandet for å være med på rosenterapi kurs og andre humbug kurs.... hun viste jo at hun skulle konfirmeres og de fleste konfirmasjoner skjer i April/mai hun kunne ha spart....

 

Jeg er også heldig som har helt suverene svigerforeldre oppi alt dette. og er glad vi flyttet til mannen min istede for å bli i nærheten av min mor.... hun bryr seg ikke uansett....

[Annette78]

Jeg synes kanskje at du over reagerer litt. jeg personlig hadde syntes det hadde vært litt slitsomt om min mor skulle komme på besøk

3 ganger i uken.

min mor ringer meg daglig, og jeg synes det også kan være litt i det meste laget innimellom, men hun mener jo bare vell. hun gleder seg masse til babyen kommer og lurer på hvordan jeg har det.

Men jeg skjønner deg jo litt også da, skjønner at du trenger barne vakt når du holder på med eksamen osv.=)

[juni-august-mai gull:):):)]

har det heldigvis ikke slik nei,men kan godt forstå du er frustrert...e mor er jo vår store støttespiller hele liver å er der med gode råd å en hjelpende hånd selv om hun ikke skal brukes for mye...så jeg forstår deg å er glad du har en super svigermor.....du er ikke veldig hormonell hadde jeg fått høre dte samme hadde jeg blitt lei å sint for hun burde kunne gi beskjed selv å vise interesse for barnebarna noe som er helt normalt......

[baby-klar, ikke helt klar:)]

Hei:)

Jeg har et veldig tett forhold til mamma, vi bor bare 10 min fra hverandre. Har fått mye hjelp fra henne etter at datteren vår ble født. Jeg har til tider vært svært syk og da har hun vært uunnværlig! Til og med mannen min sier at han ofte synes det er lettere å gå til min mor med ting enn sin egen... Vi er sammen i ferier og vi er ofte hos dem om lørdageskveldene. Datteren vår sover der vanligvis en gang i uken. Så vi er mye sammen.

Til gjengjeld er ikke mamma ofte her hos oss, dette har vi pratet om og hun sier det er lettere for oss å komme til dem da hun er redd for å trenge seg på. Hun sier hun synes det er best at hun har "åpent" hus for oss. Hun kommer selvsagt innom fra til til annen og om vi inviterer men som regel er vi ho dem.

Jeg vil tro at vi er der 1-2 ganger i uken og snakker med hverandre på telefon 1-2 ganger daglig, men jeg synes også det er viktig at vi hjelper til når vi er der slik at hun ikke skal slite seg ut på oss. Vi kjenner hverandre så godt at jeg vil tro at vi raskt merker når besøkene blir for mye.

 

Jeg er klar over at vi ser mye til hverandre, men dette er normalt for oss. Det er imidlertid ikke sikkert at din mor føler det på samme måte, vi er jo alle forskjellige... Synes tre besøk i uken høres mye ut, og det er tross alt ikke slik at besteforeldre skal stille som barnevakt, selv om vi gjerne ønsker det...

 

Håper det løser seg for dere, lykke til

[minime<3 in belly]

Det er veldig sårende å få en slik beskjed fra sin egen familie, men de har jo all rett til å si ifra.

Jeg er sikkert oppe hos mine foreldre 2-3 ganger i uken selv, men jeg har ikke barn ennå og trenger ikke barnevakt slik som deg.

Jeg syns det er tøft av de å tørre å si i fra og det er nesten bedre det enn at det blir mer problemer og ergrelse fra din mors side.

Har du søsken som er der mye også? Det kan jo hende det ikke kun er deg vettu... flere som kan være faktor til at moren din er lei!

 

Jeg personlig tror jeg hadde gjort det samme som deg... Holdt meg unna en periode og "furta" litt rett og slett... For innerst inne så kommer hun til å savne besøkene deres når de opphører helt.

Lykke til i hvertfall..... foreldre blir ikke noe enklere selv om vi(barna) blir voksne....

[jentebabymom]

huff da...

 

nå må vi ikke glemme at vi gravide er litt hormonelle, kanskje dette ble sagt på et tidspunkt du var litt sliten så alt bare ble feil.

 

vet med meg selv at mange her i familien min har fått så pusta fyker...men det har ikke alltid vert ment sånn.

 

lykke til

[Isadora nybakt mamma 14.06.07]

Har en ung mamma som har barn boende hjemme fortsatt, og egentlig har mer enn nok med sitt liv. Vi er alltid velkommen på besøk, hun har aldri sagt nei til å være barnevakt (spør veldig sjeldent da..) og det hender hun ringer (vi bor på samme sted) Men besøk har det vært fint lite av, hvis det da ikke er en eller annen praktisk grunn til det. Føler det som deg iblant, og tror absolutt ikke dette er bare hormoner. Skulle ønske mamma'n min var mer interessert. Vi er jo barna deres hele livet, og barnebarn burde sees på som en velsignelse!! Tenkte ikke mye på det før jeg fikk barn selv, men nå er det veldig uforståelig for meg at hun kan være så lite engasjert. Men en god ting kommer det ut av det: Man blir dobbelt så bevisst på å være der for sine egne barn. Etter min mening er vi foreldre på livstid, ikke bare til ungen fyller 18. Jeg mener ikke at vi skal sy puter under armene på dem, bare at vi hee tiden gjennom handling eller ord må vise at vi bryr oss!!

Ville nok også ventet leeenge før neste besøk, og heller latt henne ta initiativet.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei!

Nå har jeg bare lest hovedinnlegget...

Men jeg vet hva du snakker om, for mamma'n min er sånn. Hun blir sliten av ingenting og tenker mest på seg selv..(selv om hun glimter til nå og da)

Jeg ble 25 år 22.mai og vi skulle ha selskap i går og mamma kom ikke fordi hun var så sliten...hun kom heller ikke i selskapet til datteren min da hun ble fem år.

Ikke ofte hun orker å være barnevakt heller. Jeg blir ikke så veldig sint, men det er litt sårt til tider å ikke ha en mor som diller og duller sånn jeg ser abdre mødre gjør med barnebarna sine:(

 

Så jeg forstår hvordan du har det! Men jeg ville nok heller ha dratt innom mamma og sagt det til henne at jeg ble lei meg for at hun føler det sånn.. funker MYYE bedre enn å være stolt!

Lykke til da:)

[Miss Elizabeth Bennet]

Jeg får en litt klemt følelse når jeg leser dette, jeg. Jeg synes det hadde blitt veldig slitsomt hvis mine voksne barn hadde forlangt å få være hos meg og legge et selvfølgelig beslag på min tid og oppmerksomhet tre ganger i uken hver, med familie og barn, og samtidig kreve at jeg var barnevakt.

 

Og så til og med bli sinte og furtne hvis jeg tillot meg å ymte frempå om at jeg også kunne bli sliten og trenge litt tid for meg selv. Det er lov å bli lei seg, men jeg synes det ikke er noe fint å ta besteforeldrenes tid som en selvfølge. Jeg synes selv en gang i uken er mer enn nok.

 

Tettere kontakt har man forskjellige venner og husbond til. På engelsk har man et uttrykk som heter "to outstay one's welcome", og hvor lang tid dette betyr er selvfølgelig forskjellig fra person til person.

 

Jeg synes vi skal respektere den enkeltes behov for tid både sammen med andre og alene. Det er ikke lett å gjette hvilket behov andre har, og derfor må man få anledning til å si fra om det blir for mye eller for lite.

 

Kanskje det noen ganger er behov for å løsrive seg litt fra foreldrene også? Selvsagt er det naturlig at foreldre engasjerer seg i store og små begivenheter i barnas liv, men daglig kontakt eller besøk mange ganger i uken synes jeg er mer enn vi kan forlange, om ikke begge parter synes det er fint og naturlig.

[Meduza]

Jeg syns det var litt illojalt av deg overfor din far, det kostet han sikkert litt å komme til deg med dette. Når det gjelder din mor, så ivl hun sikkert angre etterhvert når hun ser at barna dine knytter seg mer til de andre besteforeldrene, du får jo forhold til barnebarna avhengig av hvor mye du "investerer" i dem, og får også "betalt" deretter. fint at du har andre besteforeldre som er engasjerte da.

[pillis]

For å svare direkte på ditt spørsmål.

JA

Jeg synes at 3 ggr i uken er mye og hun må ju få lov til å føle seg sliten hun også. Det var sikkert ikke så lett for faren din å si det til deg.

 

Det som kommer veldig tydelig frem er at du har forventninger til moren din som hun helt klart ikke kan infri. Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en prat med din mamma og sagt at du ble veldig såret og ikke visste at dette var noe problem. Samtidig kan du spørre hvor mange ganger i uken det passer å komme? Samtidig spør hva hun mener hennes rolle bør være som bestemor.

Det er helt tydelig at dere er uenige om dette.

Men for all del jeg skjønner at du blir opprørt over at høre noe sånt. Hormonell eller ikke.

Klem

 

[amilde 11.06]

Det er en regel som jeg synes det er greit å følge; send aldri sms hvis man er sint. Jeg sender kun hyggelige eller nøytrale meldinger på mobilen. Hvis jeg ikke kan si det jeg skal si face-to-face til personen så sier jeg det ikke via SMS.

[Anonym bruker]

HI her...

 

Takk for mange tilbakemeldinger.. Når det skal sies så bor vi et steinkast unna hverandre, og besøkene er som regel på en halvtime. Den andre søsteren min kommer ikke overens med vår mor, og minten er ukependler på skole. Dett er ikke noe som kom over natta, men da pappa sa dette for andre gang på kort tid, rant det rett og slett over for meg. Hun kan si det på en ordentlig måte selv... og jeg kunne selvfølgelig ringt istedefor å sende sms, men når hun er sååå god til å prate for seg, så hadde det bare blitt jabb og ikke noe alvor ut av det.

 

Selv har jeg den siste tiden til tross for egne studier stillt opp på møter med min søster iforhold til sosialkontor og legetimer, sagt ja til å hjelpe minsten med lekser om hun har problemer, kjøring og henting i forhold til jobb, alt dette for å hjelpe vår mor som ikke har hatt tid...

 

Pappa har ringt flere ganger, og sier han er skyld i alt dette siden han "formulerte" seg så feil, og tilbudt så iherdig å passe gullet noen timer, og dette fordi mamma har sagt dert, så godt kjenner jeg henne, selv har hun tatt kontakt på noen måter - for det er hun for stolt til...

 

Så nå sitter jeg her for 2. dagen på rad og gråter fordi det er så ubehagelig å ha det sånn, og verre kommer det til å bli, for uansett hvor lang tid det går, så kommer hun ikke ned til oss...

 

[Med 3 små]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men det er til tider en smertelig prosess å gå igjennom de årene hvor man oppdager sine foreldre på "vondt" og ikke bare på godt som man forhåpentligvis gjorde i barnårene. Erfaringsmessig blir enkelte mer sære, selvopptatte og redde etterhvert som årene drar på og foreldrene forventer i større grad at barna skifter rolle - fra barn til støttespillere. Enkelte har også sykdom som ikke har vært så fremtredene i barneårene - det være seg fysisk eller psykisk - men som nå melder seg i større grad. Selv i en alder av nesten 40 står føler jeg fortsatt på at foreldrene mine skal ha foreldrerollen og ikke omvendt, men desverre slik er det ikke lengre og desto raskere jeg aksepterer at foreldrene mine "krymper" desto bedre har jeg det med meg selv. Hadde jeg vært deg så hadde jeg trukket med litt unna - 3 ganger i uken selv om det bare er en halv time - ser da ut til å bli for mye for mammaen din. Det er nesten umulig for deg å påtvinge henne et hyggelig samvær så ofte - ihvertfall hos henne.

[Gjest]

Jeg vet ikke om jeg vil kalle deg urimelig. Det blir galt uansett om jeg svarer ja eller nei.

Vi er alle forskjellige. Jeg kunne ikke tenke meg å besøke mamma så ofte,uansett om vi hadde bodd et steinkast unna eller ei.. Folk har forskjellige forhold til foreldrene sine.

Når jeg tenker over det så syns jeg det var galt av deg å bare sende en mld,men det var også galt av mora di og gi beskjed gjennom faren din. Dere burde heller ta en prat sammen på tomannshånd sånn at du kan fortelle henne at det sårer deg at ho ikke vil ha så ofte kontakt,og ho kan forklare hvorfor ho er sliten og hvor ofte hun syns det er greit med besøk. For ho kan ikke la deg overkjøre ho med besøk,men du kan ikke la ho stenge deg ute på den måten..

[Love my kidz]

Vet du hva HI, jeg ble sjokkert over deg jeg! Virker ikke som du har noen som helst forståelse for at moren din er blitt eldre og sliten. Tror nok ikke faren din ville bedd om dette dersom det ikke er et problem for henne. Klart hun ikke har energi igjen til å passe ungen din når du er der så ofte, og det virker som at du krever at bestemoren skal ha en slik rolle. Er ikke det besteforeldre er til, de skal ikke påprakkes barnebarna, men få oppleve kosen med de.

 

Jeg forstår ikke hvorfor du blir sur og bitter for at moren din blir sliten. Du burde ha respekt og forståelse for det. Jeg synes du virker bortskjemt og barnslig når du reagerer med å ikke dra dit på lenge. Er ikke det som var budskapet til faren din, er forskjell på tre ganger i uka og en gang i uka, som jeg forøvrig synes holder!

[Mamsebamsen]

Det er nok hormonene som gjør at du overreagerer litt...?

 

Moderne besteforeldre er aktive og engasjerte mennesker, de har ofte full jobb, trening, reiser og fritidsaktiviteter. De tilhører ikke den "dullete" og bestemor-aktige generasjonen, men drar på jentetur til Riga, langhelg i Roma og konsert i London. Mange synes det er deilig når ungene flytter hjemmefra, og de ENDELIG kan bruke tiden på seg selv isteden for å varte opp kravstore moderne barn. Det er klart at de ikke kan sette sine egne liv på vent for unger andre skaffer til verden! Om de ønsker å passe barnebarn, ytrer de gjerne et ønske om det, sånn at alle vet at dette er frivillig. Det værste jeg vet er å bli pådyttet barnevaktjobb fra venninner når jeg egentlig er for sliten eller opptatt, men ikke får meg til å si nei.

 

Jeg har tenkt gjennom denne problemstillingen fordi jeg venter mitt første barn om en måneds tid. Jeg vet at jeg ikke kommer til å forvente noe som helst av barnepass og dulling, selv om mine foreldre elsker barn og har ønsket seg barnebarn i årevis. Jeg kommer til å være takknemlig for alt de tilbyr seg, men ikke legge noe press på dem eller forvente noe. Slik kan jeg vite at de ikke blir slitne og lei, og at jeg "har litt å gå på" hvis det noen gang blir nødvendig med pass, hvis jeg for eksempel blir syk eller har eksamen.

 

Jeg synes det var modig av faren din å si ifra. Bedre det, enn at hun sliter seg ut uten at du vet det, ikke sant? Forstår godt at du er lei deg, det er vondt å ha knute på tråden med noen man er glad i. Trøst deg med at du sikkert føler ting litt sterkere for tiden pga graviditeten, og om noen dager har du fått alt litt på avstand.

 

Ser du har fått råd om å trekke deg tilbake for å furte. Furting virker ganske barnslig, det løser ingen problemer. Det beste er å ta det du har fått høre i beste mening, og forholde deg til det på en enkel og grei måte. Vent en uke eller tre, ta med litt ballerina-kjeks så hun slipper å oppvarte deg, og dra på besøk en tur. Besøk annenhver uke høres evig nok ut for uanmeldt besøk med en vilter unge. La henne komme seg litt og få gjøre sine egne ting mellom hver gang. (Hun er jo sliten!) Hvis hun ønsker mer kontakt, vil hun kanskje begynne å komme på besøk til dere litt. Hvis hun kommer til dere annenhver gang har du vel oppnådd mer enn du først håpet på...?

 

[klompen min<3]

Hallo!! Vær glad for at du har foreldre som stiller opp og hjelper til i det hele tatt.... *syteræv*

[Gjest]

Oooooppppps! Min mor har 4 barn,og bare jeg som har skaffet henne barnebarn da (jeg har en på 2 og en på 7 år),men vi er der minst 3 dager i uken,slik som deg,slike korte besøk.og hu har vært myyyyye barnevakt. Kanskje hu blir sliten også? Hu virker da så glad og fornøyd når vi kommer en tur... Mor er "ung" da,45 år,men ikke i super god form lissom... Så kanskje jeg skulle begrense mine besøk,ble litt t tvil nå...(hu er aldri her da,føler hu trenger seg på....)

Mor og far er skilt også,så når jeg er mye på besøk hos mor,kan d jo hende gubben hu er sammen med blir lei også...

 

Men d jeg skal frem til er,jeg skjønner deg sååå godt,og synes du skal kunne reagere,d er min mening... Du er ikke hormonell ;-))))

Men du bør ta en prat med mamman din-finne ut av d... Ikke godt av å ha d slik du nå...

Lykke til!

[Twins i magen <3]

Skjønner at du blir lei deg, for det er ikke morsomt å få en slik beskjed... men samtidig så klager vi veldig over egne mødre hvis de er for innpåslitne hvis det gjelder barna våre. Så egentlig burde vel retten til å si fra gå begge veier....eller?