Til anonym (og til dere andre: Litt om min historie)

[fremtidoghåp]

Jeg har svart deg i innlegget lenger nede, men jeg setter det som et eget innlegg her også.

 

 

Til anonym:

 

Jeg synes litt synd på seg fordi du tror at alle dem som er troende er hjernevasket.

Å være hjernevasket betyr at autoritetspersoner gjentar de samme "sannhetene" igjen og igjen, slik at man ikke lenger mener noe selv men tror blindt på det man er blitt hjernevasket til å tro. Disse "sannhetene" omhandler gjerne en gruppe, slik som "alle muslimer er terrorister", "alle jøder er lavstående mennesker" osv.

Dersom man derimot kommer frem til et standpunkt på egenhånd, utfra egne erfaringer og ikke utfra hva andre forteller, er det ikke hjernevasking.

 

Før jeg ble 21 hadde jeg ikke et personlig forhold til troen. Jeg kommer ikke fra noen spesielt religiøs familie, og ingen har dyttet sine meninger på meg. Da jeg ble 21 ble jeg litt motvillig med i et kristent kor (jeg trodde det var gørrkjedelig siden det var kristent, men jeg hadde lyst til å synge). Heller ikke i koret var det noen som tredte "sannheter" nedover hodet mitt.

 

Til da hadde jeg følt at Jesus var en fjern person, langt oppe i himmelen. Men plutselig opplevde jeg at Jesus var tilstede. Jeg opplevde sterkt Hans nærvær der jeg var.

Han var ikke død, han er levende. Han var ikke fjern, han er nær. Han bryr seg om meg og ønsker å være tilstede i mitt (og ditt) liv.

 

Ingen ba meg bli kristen.

Ingen overtalte meg til å tro på noe som helst.

Ingen tvang "sannheter" nedover hodet mitt.

Jeg valgte dette selv.

 

Alle i koret var åpne og inkluderende, selv om de visste at jeg mente anderledes enn dem om mange ting.

 

Det du kanskje bør spørre seg selv om, anonym, er:

Hva gjør at du tror at alle kristne er hjernevasket? Er det ikke tvertimot du som har fordommer?

"Alle kristne er hjernevasket" er nettopp en slik unyansert påstand som de andre eksemplene nevnt ovenfor. Så kanskje det faktisk er du som må gå litt i deg selv om spørre seg selv hvor du har fått disse "sannhetene" fra. Unyanserte utsagn som "Alle kristne er hjernevasket" eller "Alle muslimer er terrorister", skaper ikke fred. De skaper bare fordommer.

 

Jeg ønsker deg fremdeles alt godt.

Og jeg ønsker deg at du nå,

-eller om ti eller tredve år-,

får oppleve å kjenne den levende Jesus,

og vite at han elsker deg.

 

Jeg ønsker deg Guds fred.

 

 

 

fremtidoghåp

 

 

[Anonym bruker]

Men nå har det seg sånn at jeg ikke har møtt han jesus, men har møtt andre sektledere og har ikke blitt overbevist. så hvis han jesus er bedre så får du be han slå på tråden en dag eller stikke innom. Men tror ikke han har no særlig mer fornuftig å komme med.

[Gjest]

Da lurer jeg egentlig litt på hvorfor du henger rundt her inne på livssynsdebatten jeg, du må jo bli mektig provosert av alt du leser her inne? Slikt hadde jeg hvertfall det da jeg prøvde å ikke kjenne på savnet etter å ha en tro å holde meg til og få støtte fra, er often den som er har sterkest kall som er det mest avisende til følelelsene sine, kansje du hører til i den kategorien? Ikke veit jeg, men etter som du kommer tilbake gang på gang må du søke etter noe.

 

Så jeg ønsker deg lykke til i din søken, tror det er mange av oss her inne som tenker på deg hvertfall, i beste mening.

Lykke til

[fremtidoghåp]

Er helt enig med Inger i at de som i utgangspunktet har vært mest avvisende, er ofte de som Gud bruker sterkt i etterkant.

 

Tenk på gjenglederen Nicky Cruz (les boken feks), eller han der Hells Angels fyren (der finnes også en bok om han, husker ikke tittelen).

Eller mange, mange andre som i utgangspunktet var sterkt neagtiv til alt som hadde med kristendom å gjøre.

Men så går de tilfeldigvis på et kristent møte, eller de prøver å snakke med Jesus hjemme på soverommet og be han komme inn i livet deres. Og så oppleved de plutselig at det ER faktisk sant! At Jesus lever, og at Guds kjærlighet har tatt bolig i dem.

 

I Bibelen står det noe slikt:

"ALLE som tok imot ham, gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn". Gud avviser ingen.

 

Og Jesus gav selv løftet :

".....Og se, jeg er med dere ALLE dager inntil verdens ende".

 

Det er altså ikke avhengig av dagsformen vår, og av hva vi føler. Jesus er med oss alle dager, om vi føler det eller ei.

 

Jeg tror som sagt at Gud kan kalle ekstra sterkt på dem som har vært mest avvisende "in the first place". Kanskje det er fordi når de engang bli kjent med Jesus og tar imot ham, så forstår de godt hvordan andre som ikke er kristne føler det. Mens de som alltid har vært "på innsiden" og har vært kristne hele livet, kanskje ikke alltid skjønner hvordan de som er avvisende til kristendommen, tenker.

 

Jeg kom forressten til å tenke på Paulus, som var en hard kristendomsforfølger, og samtykket i steiningen av Stefanus. Han var ikke nådig mot de kristne, nei! Det står i Bibelen at han ".....gikk løs på menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel."(Aposlenes gjerninger 8,3)

Men så hørte han plutselig stemmen til Jesus, på vei til Damaskus. Der strålte plutselig et lys fra himmelen, og Paulus (som da het Saul), falt til jorden og hørte en røst som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Paulus spurte hvem stemmen kom fra og fikk til svar: "Jeg er Jesus, han som du forfølger". (Ap.gj. 9, 3-4)

 

De fleste av oss vet hvordan den historien endte: Paulus gikk fra å være en ihuga kristendomsforfølger, til å plutselig bli et vitne for Jesus. Resten av livet dro han rundt fra sted til sted og fortalte alle om at Jesus er en levende frelser.

Jesus er ikke død, han lever.

 

 

Og kjære anonym, jeg sender gjerne opp noen tanker for deg. Men Jesus vil ikke trenge seg på. Han ønsker at du skal ta kontakt.

Han slår kanskje ikke på tråden. Men det som er helt sikkert, er at han står foran hjertedøren din og banker.

 

"Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og ham med meg"

 

(Joh. Åp.3, 20)

 

Klem fra meg, som håper du finner din egen vei gjennom livet

[Anonym bruker]

ok, så "livssynsdebatten = "kristendebatten" det nå altså?!?!

[fremtidoghåp]

Nei, slett ikke!

Men siden jeg selv er kristen, vil mine innlegg naturlig nok ha en kristen vinkling. Akkurat som de som er muslimer her inne, har en vinkling basert på deres egen tro.

Og hvis her er noen bahaier, hinduer, ateister, agnostikere eller humanister , så vil de skrive om det DE oppfatter om viktig. Er det ikke nettopp det som kjennetegner en livssynsdebatt, da?

[Gjest]

Grunnen til at vi (framtidog håp og jeg) svarer deg, er vel for at du har vært veldig negativ mot et livssyn og det er kristendommen, hadde du gått ut og vært negativ mot noen av de andre tross rettningene her inne så hadde du vel fått svar fra de å. De ser det sikkert ikke som sin oppgave å fortelle og vitne om vår tro, blir kansje litt rart det vel?

Men lykke til igjen