Gjest Skrevet 23. mai 2007 #1 Skrevet 23. mai 2007 For mine barn holder jeg alltid selskaper, barneselskap og voksen/familie selskap. Jeg har alltid bedt far og samboer og har egentlig tatt det som en selvfølge at de kommer. De 3-4 første årene kom de og barna kune ikke ha hatt det mer trivelig med hele familien rundt seg på alle sider. Nå de siste årene har de ikke kommet, holder heller et intimt lite hos de, og jeg syntes det er så trist for barna, for de spørr etter pappa og stemor. De var der før og hvorfor? Så lenge det fungerer syntes jeg det er litt dårlig gjort jeg da at de ikke kommer. Da tenker jeg på barna sin del. Når det gjelder stesønn min ,har jeg og far aldri blitt bedt på noen ting hos de. I fjor holdt vi tilogmed klassefesten for stesønn min for mor gjorde det ikke? Hvordan foregår slike ting hos dere?
*Lissi* Skrevet 24. mai 2007 #2 Skrevet 24. mai 2007 Her i huset holder vi bursdagsfest for jentene mine. Først med klassene deres, og senere kommer min søster+sambos familie innom. Faren deres og hans kone er aldri her. De bo bor 5 timer unna da, men tviler de hadde kommet innom uansett. Har tenkt på å invitere foreldrene hans i år, siden vi har et helt greit forhold.
Gjest Skrevet 24. mai 2007 #3 Skrevet 24. mai 2007 Farmor og farfar her bor to min oppi gata og er her alltid. Jeg og farmor har et utrolig bra forhold=) Nå så bor faren til barna 2 timer med fly unna så nå blir det helt klart ikke.
Travelmor Skrevet 24. mai 2007 #4 Skrevet 24. mai 2007 Vi har hatt noen bursdager sammen. Men ettersom de er blitt eldre har de feiret på hvert sted. Tror ikke at de har helt samme behov for at vi skal være sammen. Det hender nok også at burdager ikke blir feiret hos pappaen uten at det har gjort så veldig mye til eller fra for dem. Vennebursdager blir viktigest med årene her i huset.
ana baroma Skrevet 24. mai 2007 #5 Skrevet 24. mai 2007 her er det jo svigers som er problemet egentlig, svigerfar misliker sin exsvigerdatter så inn i gleden, at felles bursdagsselskap unngår vi. Far og jeg blir invitert til mor på selve dagen (og hun inviteres til oss dersom han er hos oss på burdagen), og det er helt greit. Mor arrangerer barneselskap (gjerne sammen med andre fra klassen, sånn at det ikke blir 30 bursdager i løpet av et år), også har vi et familieselskap hos oss den nærmeste helgen. Synes det fungerer greit hos oss... så får vi jobbe oss mot de store merkedagene som konfen osv, hehe
freebird Skrevet 24. mai 2007 #6 Skrevet 24. mai 2007 Her har vi det litt som du har med din stesønn, Angelica. Moren vil helst ikke arrangere noen ting, så vi står for bursdagene, vennegrupper osv. Som oftest møter mor opp og hjelper til med litt mat og litt rydding, men hun drar som oftest hjem før siste barnet er hentet. Et år presterte hun å fortelle den ene jenta at hun ikke kunne komme i barneselskapet fordi hun måtte på en middag med jobben. Det var booket for lenge siden og da visste jo ikke hun at det var bursdagsselskap. (selskapet var på selveste bursdagen til jenta!!) Jenta godtok dette, liten som hun var, men da mor dro samme forklaringen til meg hadde jeg mest lyst til å le henne rett opp i ansiktet. Hvem glemmer fødselsdagen til barnet sitt og booker middagsfest med jobben? Nei, den dama skyr ingenting for å slippe å styre med barnefestene, det er helt klart! Familiefestene har også vi siden det er vi som har familie her. Da er mor også invitert, men hun er ikke veldig glad i sin eks-svigerfamilie, så hun går stort sett tidlig hjem da også, om hun kommer da... ;o) Huff, hjertet mitt vrir seg når jeg tenker på alt den dama utsetter barna sine for. Jeg ser nesten svart de gangene hun skryter av sine evner som mor og når hun beklager seg over hvor tøft det er å være alenemor.
Anne-B. Skrevet 24. mai 2007 #7 Skrevet 24. mai 2007 Vi holder selskap med vennene hennes her hjemme, hva pappa og samboeren hans gjør, aner jeg ikke. Tror ikke hun fikk gave til sist bursdag engang. Får litt vondt av henne.
ostekaka Skrevet 25. mai 2007 #8 Skrevet 25. mai 2007 Min samboer og eksdama har tre barn sammen. Den eldste er 15 og den yngste er 9. Vi lager til barneselskap for de to yngste, mor og hennes samboer kommer ikke, men de gir presang når barna er hos dem. Mora lager selskap til den eldste, men vi gjør en bursdags middag med familien, og har kake når hun er hos oss.
~~DoraDora~~ Skrevet 25. mai 2007 #9 Skrevet 25. mai 2007 Før min mann traff meg hadde han aldri noe med barnets selskaper å gjøre. Og han slekt leverte bare gavene til jenta. Etter at jeg kom inn i bildet, har vi (rettere sagt jeg...) arrangert selskap med familien til min mann, og min familie for henne. I tillegg har hun et par venninner i nærheten av oss, så da lager jeg selskap for henne med de også. ( feks overnattingsparty...). Vi har ingenting med moren hennes å gjøre... ville vært helt unaturlig å være i et selskap med henne tilstede.
Florry- m 1 stor og 1 liten Skrevet 31. mai 2007 #10 Skrevet 31. mai 2007 Vi feirer med min og min nye samboers familie her- når hun reiser til pappaen sin feirer de med hans familie der. Å ha alle samlet her til bursdager er ikke en akutell problemstilling- datteren min har heller aldri spurt om det.
*-* Skrevet 31. mai 2007 #11 Skrevet 31. mai 2007 Vi har til nå feiret med foreldre, nye samboere og foreldrenes familie på hver side, men vurderer litt nå om vi skal slutte med det. Det har gått helt fint, men vi blir veldig mange etterhvert og strengt tatt så trenger vi kanskje ikke alle omgås hele tiden heller. Det blir de få gangene i året, og det er litt kunstig selv om det er hyggelig. Litt slitsomt for alle å ha så mange å forholde seg til også. Vi får se ved neste bursdagsrunde, men tror kanskje vi begynner å dele oss etterhvert nå, blir nok vel så koselig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå