Hvilken religion har du og hvorfor? u/t

[Anonym bruker]

?

[Gjest]

Ingen.

 

Fordi jeg ikke tror noen av de religionen jeg har fått presentert stemmer overens med virkeligheten.

 

*i grunn glad til*

[~mamma~]

Ingen.

 

Skjønner ikke hvorfor en av religionene skal være den rette. Hva med de andre da?

 

Jeg er født i Norge, og hvis jeg hadde vært religiøs, ville jeg mest sansynlig vært kristen, men det er jo bare tilfeldig. Hva om jeg var født i et buddhistisk land? -jeg ville neppe blitt kristen.

[Solskinnsjenta]

Jeg er kristen.

Har vokst opp i en kristen familie, men i tenårene tok jeg et eget standpunkt om at jeg ville fortsette å være en kristen. Har tatt det samme valget flere ganger, og hver gang jeg har vurdert min religion har jeg kommet frem til at det å være kristen er det riktige for meg.

For meg er det like absurd å ikke ha en tro som det sikkert er for en ateist at noen kan tro på en Gud.

Jeg respekterer de som har en annen religion/ livssyn enn meg, men mener faktisk at de tar feil. En naturlig konsekvens av min tro på at det bare finnes én Gud og én vei til frelse.

[Gjest]

Kaller meg holist, i mangel på bedre forklaring. Men har min egen oppfatning av Gud. Tror på livssyn, ikke religion.

[Hanne´79]

Jeg tilhører ingen religion, men jeg tror på Jesus.

 

Hvis jeg presenterer meg som kristen så tillegger andre meg ofte synspunkter og leveregler som jeg ikke kjenner meg igjen i. (F.eks. ikke vaske klær på søndag, ikke gjøre sånn og MÅ gjøre slik, synspunkter om homofile, abort osv.)

 

Jeg kommer ikke fra en troende familie, og hadde ingen troende venner før jeg selv ble troende.

For 5 år siden syntes jeg det var på tide å ta et standpunkt til de store sprøsmålene i livet. Jeg forsøkte å forklare eller motbevise Gud med vitenskap, men kom bare til at Gud hverken kan bevises eller motbevises. Dermed tok jeg et valg. Jeg sa kort og greit til meg selv at jeg vil tro på Gud. Jeg hadde ingenting å tape. Rett etter at jeg hadde tenkt tanken åpenbarte Gud sin enorme, fullkomne kjærlighet for meg. Jeg fikk gåsehud på hele kroppen og tårene spratt. Det var en heftig opplevelse. Etter dette har jeg opplevd helbredelse, bønnesvar og andre opplevelser med Gud. Det har skjedd med både meg og folk rundt meg, og etter alt dette kan jeg rett og slett ikke annet enn å tro.

[kaur *har født!*]

Jeg er Sikh, fordi jeg valgte det.

 

Jeg tilhørte kristendommen, vokst opp i kristent hjem med svært religiøse foreldre. Det har likevell alltid vært noe som har skurret med kristendommen, og har siden jeg var barn stilt mange kritiske spørsmå til kristendommen. Meldte meg ut av det kristne miljøet, da jeg oppfattet det som svært dobbeltmoralsk. Det var sammen med ungdommer i menigheten jeg første gang drakk meg full. Det var også i denne menigheten en voldteksforbryter fikk herje villt. Jeg oppfattet mange av møtene som massesugesjon og svært unaturlig. Jeg trakk meg unna i ungdomstiden...og konfirmerte meg kun fordi jeg ble presset til det av moren min med "hva vil farfar si!"

 

Jeg dumpet bort i sikhismen ved en tilfeldighet rett før jeg ble 30. Jeg hadde en diskusjon med en kompis. Han hadde så mange påstander om sin religion (han var Sikh) som jeg mente at var for gode til å være sanne. Som f.eks likestilling, tro på rettferdighet, kjærlighet og masse annet. Jeg gikk inn for å finne noe i religionen som jeg kunne bruke i mot ham. Tenkte at sikhene antagelig var like kvinnediskriminerende som alle andre. - Men dess mer jeg leste, jo mer forbløffet ble jeg. Det tok meg ca ett par år med masse undersøkelser, diskusjoner og research før jeg innså at jeg ikke kunne være noe annet enn Sikh.

 

[ana baroma]

Jeg er kristen:)

Og det er fordi jeg tror på Gud, enkelt og greit. Og fordi jeg tror Gud leder meg på den veien jeg skal gå. Han har en plan, og den er det opp til meg å finne ut av på en måte...

Jeg tilhører statskirka, og har vært i flere ulike kristne miljøer som ikke har appellert noe særlig til meg. Møter med massesugesjon og lovsang som middel for å "frelse" de fremmøtte er ingenting for meg. Det virker mer skremmende enn oppløftende.

Så jeg går i kirka av og til, men har ingen behov for å "vise" at jeg er religiøs, jeg jobber mer i det stille ved å forsøke å være tilstede for andre som trenger det for eks.

Og ja, jeg vasker klær også på søndag om tørken ute er god.. hehe.

[Fruen i huset]

Jeg er kristen. Jeg følger ikke en masse menneskeskapte påbud, men Guds bud: bibelen. Den eneste veien (det tror jeg fullt og fast på) som kan gjøre meg tvers igjennom lykkelig!

 

Ved å tro på Gud, og følge hans bud, trenger jeg faktisk ikke bekymre meg for noen ting! Herlig

[Aminah81]

Jeg er muslim...Alhamdulillah!

[Lumsk]

Jeg vokste opp i et standard statskirke-kristent hjem. Etterhvert ble jeg ateist. Jeg har studert de fleste religioner både på fritiden og universitetet. Til slutt ble jeg overbevist om at katolisismen innehar sannheten og tok konsekvensen av det. I 2000 konverterte jeg.