Jeg trenger hjelp!! Flytte el. bli?

[Anonym bruker]

Jeg har bodd nå hos kjæresten min siden jeg fant ut at jeg var gravid. Alt i alt så har vi det fint sammen, og mye morro, men vi har funnet ut begge to at vi har ganske forskjellige syn på et forhold og det og bo sammen. Jeg føler at han vil at jeg skal være på en helt "annen person" på mange områder, og omvendt. Dette har skapt mange diskusjoner, og kranling. Vi er begge rimelige hissige mennesker begge to, og kan ende opp med og stå og skrike til hverandre, og kaste ting rundt omkring. Tidligere så har vi alltids blitt venner igjen, og har det like fint kort tid etterpå, og jeg har tidligere aldri tenkt tanken på og gå fra han, men nå er det dessverre forandret.

 

Sist gang vi hadde kranglen vår, så endte vi med og stå og skrike til hverandre i rundt 20.min. Jeg ble svimmel, og dårlig, og måtte legge meg ned på sofaen. Det som bekymrer meg er babyen. Da jeg la meg begynnte den og sparke og bevege seg som en villmann.

 

Jeg er redd for at vår måte og krangle på er skadelig for babyen (inne i magen), og lurer på om det virkelig er mulig for to "skrikere", og slutte og skrike til hverandre.

 

Er engstelig for at vi blir slike foreldre som skriker til hverandre foran barna. Hatt sånne foreldre selv, og vil ikke utsette barnet mitt for det samme.

 

Hadde vært takknemlig for noen råd!! Lurer på om det beste er og bare flytte ifra han.

 

 

[Anonym bruker]

Bra at du tenker på babyen din. Slik som der er nå så synes jeg det er uforsvarlig at dere bor sammen, for dette er ikke sunt for noen av dere.

 

Jeg har selv vært i et forhold der vi ønsket å forandre, og det er den dårligste utnyttelse av energi noensinne. Det er IKKE mulig å forandre noen om de ikke vil det selv. Slik mer det bare. Han jeg var sammen med var like stri som meg, og vi holdt på med skrikinga vår i seks år. Vi hadde heldigvis ikke barn midt oppe i alt dette, men det var ille fordet. Vårt kranglemønster var slik; vi begynte å diskutere noe på en normal måte, og hvis jeg ikke ga meg/lot ham få rett så ble han så frustrert at han slo hardt i bordet, eller kjørte neven gjennom en dør, e.l.. Jeg tror at grunnen til at han eksloderte sånn var at jeg var så mye flinkere til å utrykke meg enn han var, så han ble veldig frustrert. Det skremte meg voldsomt når han plutselig knuste noe at jeg ofte løp på dør for å komme meg vekk. En gang løp jeg rett på naboen, og så på ham at han trodde jeg hadde blitt banka siden jeg hyperventilerte og strigråt. Han slo meg aldri, men blacka helt ut, så jeg tror bare det var et tidsspørssmål om det.

Nå virker det jo ikke som om dere har det så ille (ennå), men forholdet deres er helt klart dysfunksjonelt så det holder. Hvis dere skal ordne opp i dette må dere få hjelp av noen til det. Hvis jeg var deg så ville jeg ha flyttet ut en stund, og så sett om du egentlig er så knyttet til ham at det er verdt all jobbinga. Forsøk å skille den sykelige avhengighetslengtinga etter ham fra de mer konkrete følelsene du har for ham, om du kan. Det er viktig at du tar vare på moren til babyen din, så dette er ikke tiden til å være sentimental.

 

Lykke til! Jeg tenker på deg!

 

Hilsen

X

[Anonym bruker]

Det at man er forskjellige vil nok alltid være der - selv om man blir kjærester/samboer/ektefeller vil dere begge to fortsette å være selvstendige individer, og det skal dere fortsette å være også etter min mening. Når det går for langt at én prøver å dominere den andre, og skal ha den andre parten til å forandre personlighet, holdning og meninger så begynner det derimot å bevege seg mot noe usunt.

 

Dette med at du føler han prøver å være en annen person, er noe dere to må snakke sammen om. Du må fortelle han i klartekst hva du syns om det, og hvorfor du ikke kan godta det for å ha satt ord på problemet uten å pakke det inn. Et forhold bør kunne tåle diskusjoner, men når det blir høylytt roping og ting flyr rundt i leiligheten bør dere tenke på at dere snart blir en familie - slik atferd vil skremme barnet deres, og forbipasserende vil lure på hva som foregår inne i huset. Uheldig.

 

Hva er det dere krangler om, er det nødvendig å skrike og rope ?

Du bør ta det alvorlig at du ble fysisk dårlig etterpå, og babyen ble veldig vill. Barnet har hørsel, og høye lyder vil skremme barnet. Om dere vil bli foreldre som roper og skriker til hverandre, er det bare dere som kan gjøre noe med. Dersom dere ikke gjør tiltak mot det; ja, da kommer dere til å ende opp som skrikende foreldre med høylytt krangel foran barna.

 

Kan dere ikke søke hjelp hos en familie rådgiver før barnet kommer ?

 

-M-

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar begge to! Kranglingen kan være alt fra små ting (dagsrevyen) til de større tingene som f.eks. løgn, og brutte løfter. Jeg og samboeren min har pratet om og gå til par terapi, noe vi dessverre ikke har råd til akkurat nå. Jeg er fullstendig enig om at vi trenger hjelp begge to. Jeg har selvfølgelig lyst til og få det til og fungere, men barnet som kommer skal ikke måtte betale for det nei.

Det er vel for alle vanskelig og vite når forholdet er verdt og jobbe med, el om man bare ikke er ment til og være sammen.

Men en ting er sikkert... Det kan ikke fortsette slik. Må en liten tur i tenkeboksen ja, og ta en ordentlig samtale med samboeren.

Jeg håper at dere har det bedre og nyter graviditeten! Og igjen, tusen takk!

 

 

[Anonym bruker]

Takk for det. Bra det hjalp litt å lytte til vilt fremmedes meninger. Du virker som ei voksen og fornuftig jente, så jeg er sikker på at det vil gå fint uansett.

 

Lykke til i tankeboksen!

 

Klem,

 

[-Hengebuksvinet-]

Siden du selv har vokst opp med skrikende foreldre, blir det lett til at man viderefører mønsteret når man selv får familie. Så jeg tror dere kunne hatt godt av en runde hos familierådgivning. Der får dere innspill fra en nøytral tredjeperson, som sannsynligvis har møtt denne typen problemstilling mange ganger.

 

Jeg tror altså ikke løsningen er å gå, men heller at dere jobber med problemet. Ellers kan du lett dra med deg samme problem i videre forhold, og jeg skal love deg at det er ikke noe mindre viktig å kunne kommunisere på en konstruktiv måte etter et brudd enn før bruddet.

 

Kan hende kan dere gå inn avtaler. Som at når dere kjenner at dere blir veldig sinte, kan dere springe en runde rundt huset. Eller skrive en lapp til kjæresten, og ev brenne den om den ikke ser like smart ut to timer senere.

[-Hengebuksvinet-]

Her i området er det også samlivskurs (gratis), for førstegangsforeldre.