SKREMMENDE!!

[Anonym bruker]

Holdninger til din manns/samboers mamma?

Hvem er du perfekte kvinne, som bruker din makt over din kjære til å ødelegge forholdet til hans foreldre. Han er sansynligvis glad i dem akkurat slik de er.

Har du rett til å bestemme hvem andre enn du selv skal være glad i?

Har du gitt din svigermor en sjanse?

Se deg i speilet! Har du vært hyggelig mot mammaen til din elskede?

Du vet, hun som gav han så mye kjærlighet at han ble til den mannenden du ville ha.

Siden du bruker disse sidene er du sansynligvis mamma. Har du en sønn, er du snart også svigermor. Det går fortere enn du tror.

Du er den person du er. Vant til å mene noe om det meste. Og hva er feil med det om jeg tør spørre? Respekt for andre må du ha for at andre skal respektere deg.

Ingenting jeg gjorde eller sa var bra nok for vår svigerdatter. Ingenting ble det sagt takk for. Jeg brukte seks feriedager på litt over ett år,fordi hun ba meg om å passe det første barnebarnet. Det var fordi hun ikke hadde noen andre som var villig. Hørte jeg takk? Ble jeg behandlet med vennlighet tilbake?

Vi er helt vanlige snille mennesker som var glad i barna våre.Ikke er vi rike eller perfekte. Men vi gav all hjelp vi kunne både økonomisk og praktisk. Ikke fløy vi dørene ned på noen måte.

Jeg innrømmer gjerne at jeg ønsket å ha barnebarna på besøk så vi kunne bli kjent med hverandre. Er det for mye å forvente?

Men det ble visst oppfattet som en forbrytelse. Jeg tok visstnok noe fra henne.

Eier du barna dine? Er det å være en god mor?

Eller har dine barn rett til å kjenne sine besteforeldre? Har de rett til å selv bestemme hvem de skal like eller være glad i?

To ganger i løpet av ett år forsøkte jeg å stikke innom for å hilse på mine barnebarn. Jeg spurte selvfølgelig om hun skulle være hjemme, eller hadde noe spessielt fore så det ikke passet. Jeg hadde sågar kjøpt en liten gave. Ett interiørblad jeg trodde hun ville like.Besøket varte 20 minutter. Jeg forstod jo at jeg ikke var ønsket så derfor ble besøket kort.

Om ettemiddagen kom vår sønn innom på ett av sine etter hvert heller sjeldne besøk. " Mamma! Du må jo forstå at du ikke kan komme innom uten videre. Kristine har jo planlagt dagen sin!

Dette er bare ett eksempel på episoder vi opplevde. For min mann følte det på nøyaktig samme måte. Ikke velkommen!

Mens hennes foreldre derimot,de var stadig på besøk.

Utestengning, manipulering og løgner var det vi fikk. Det tok kaka når vår sønn kom på besøk for å fortelle, at nå hadde de bestemt at ungene ikke behøvde å være hos oss ,for de hadde det så godt hjemme. Men de ønsket et bilde av oss på veggen. for de hadde bestemt at barna skulle kjenne igjen besteforeldrne sine på gata.

Det er slutt på kontakten. 4 år har gått. Skal vi gjøre vår sønn arveløs eller?

 

[Anonym bruker]

Ærlig talt, dette var subjektivt ja... En sak har ALLTID to sider !! Hadde vært interessant å få høre noen ord fra svigerdattera. Det er ikke sikkert så enkelt å være henne heller. Du sier vel ikke alt om deg selv.... Har selv ei helt forferdelig svigermor, nå har jeg sluta å svelge kameler fra henne, og kutta kontakten. Uffameg, ikke alle svigermødre er greie, vi har visst rappa sønnen deres. Mye skyldes sjalusi fra sønnens mor.Heldige er de som har ei snill svigermor ! ! !

[Anonym bruker]

Klart at dette er hennes side av saken, men ja - ofte kan svigerdøtrene selv være problemet. Likevel vil jeg bare si at selv om jeg er evig takknemlig for at svigermor fødte min mann, vet jeg at han har hatt det jævlig i oppveksten sin pga henne. Hennes utroskap som førte til skilsmisse, mangel på oppfølgning, stadige krav til lille sønnen, og etterhvert en stefar som mishandlet ham uten at hun grep inn.

 

Så helt ærlig - takknemligheten min stanser akkurat der - takk for at du fødte ham, stort mer har du ikke gjort for ham.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke egentlig at dette er skrevet av en ekte svigermor.

-------

Selvsagt er ikke alle svigerdøtre engler og svigermødre hekser. Det finnes urimelige og vanskelige mennesker i alle aldersgrupper.

 

Selv om HI her er en reell svigermor som er urettferdig behandlet, betyr ikke det at de som klager på at svigermor kommer inn uten å banke på, o.l. ikke har ei vanskelig svigermor.

 

Det er ikke slik at vi må si: "Alle svigermødre er fæle" eller "Alle svigermødre er gode". Men vi kan si: "Noen svigermødre er vanskelige" og "Noen svigerdøtre er vanskelige"

[Anonym bruker]

Mye sant i det du skriver HI.

Og jeg er enig med deg i mye av det.

Meen ikke alltid det er så enkelt for oss svigerdøtre heller desverre.

Har hatt et kjempeforhold til svigerforeldrene mine tidligere, selvfølgelig var vi ulike og har vært endel ting opp gjennom årene som jeg absolutt ikke likte, men bet tennene sammen og sa ikke noe. For det var ikke verdt det pga småting.

Men når småtingene gikk over til å bli større ting, og de skulle vite ALt vi gjorde, bestemme hvor vi skulle spare, hvor mye vi skulle spare, hvilken bil vi skulle kjøpe, ble rett og slett sinte når vi kjøpte hus uten at de fikk være med å bestemme, og ble furte og sure om vi ikke gjorde akkurat som de sa.

 

De skulle vite absolutt alt og ha kontroll på hele livet vårt, fordi de ikke trodde vi klarte noen ting selv.

Klarte fortsatt å holde kjeft, men da vi fikk første barnet, og svigermor totalt overkjørte meg etter fødselen, og kom hit og skrek og var sur på meg og kjeftet meg huden full fordi jeg ikke gjorde sånn og sånn med ungen , og fordi det var synd i ungen som aldri fikk oppleve camping,(noe jeg hater), og jeg måtte jo ta ungen med ut, stakkar.

 

-Dette var i januar, og hadde akkurat kommet hjem fra sykehuset etter fødsel.

Når jeg da i tillegg slet litt med fødselsdepresjon, så er det siste man trenger å høre hvor udugelig man er som mamma...

ungen var 8 dager gammel...

Vet du hva, da sa det stopp hos meg, da hadde jeg holdt meg i 10 år, og nok var nok.

Sa til de at jeg følte ingenting jeg gjorde var bra nok for de, og de måtte slutte å blande seg borti absolutt alt i livet vårt.

Det resulterte i masse styr, prøvde flere ganger å holde kontakten, men de klarte å ødelegge hver gang..

Og de har helt klart syke tendenser, det er ikke grenser for hva de er villige til å gjøre (utenom å oppføre seg normalt da) for å få vite ALT vi foretar oss, det har til og med svigermor sagt til mannen.

så enden på visa er at mannen har sporadisk kontakt, tar med seg ungene til de et par ganger i året.

 

De får ikke komme hit mer, og jeg har ikke hatt kontakt på over 2 år.

Så i dette tilfellet er det de som lager kvalmen, mens både jeg og min mann har virkelig prøvd.

Har ønsket å ha svigerforeldrene mer tilstede i livet til ungene, men desverre ødela de for seg selv.

 

Alle har sin historie, og noen av oss svigerdøtre ,gir faktisk foreldrene til mannen, mange sjanser, men kun til et visst punkt, der jeg og mannen ble nødt til å beskytte ekteskapet vårt,for både vår og barnas skyld.

Hilsen en svigerdatter

 

 

[nati, knotten & lille karamell]

Slik jeg forstår i fra innlegget dit HI så er din svigerdatter fortsatt i sammen med din sønn`?!

"Jeg brukte seks feriedager på litt over ett år,fordi hun ba meg om å passe det første barnebarnet. Det var fordi hun ikke hadde noen andre som var villig." Ehhh....du burde kanskje skrevet - Jeg brukte seks feriedager på litt over ett år, fordi de (hun og han) ba meg om å passe det første barnebarnet. Det var fordi de (hun og han) ikke hadde noen andre som var villig.

 

Syns du glemmer å kritisere din sønn oppi dette....han hadde også sikkert interesse av at du skulle passe hans barn. Og dessuten så er det lov å si NEI vet du

[Anne-B.]

Og hvorfor er du anonym? For å kunne bruke navnet på svigerdatra di?

 

Du må ikke tro at sønnen din er så dum at hun har klart å fortulle ham aldeles, det er da du som har oppdratt ham, og da må du vel ha klart å presse litt vett inn i hodet på ham, og styrke til å stå for sitt? Å gjøre sønnen deres arveløs, det er da vel barnslig av dere.

 

Hun kan nok helt sikkert være spesiell, men jeg tviler sterkt for at det er den eneste siden av saken!

[laracroft]

Det som er skremmende er dine holdninger.

Ditt innlegg fremmer bare dine følelser og hva DU vil,også kalt egoisme.

 

Du ligner så mye på min egen svigermor,og etter noen år med hennes

systematiske mobbing og sjalusiutbrudd,har jeg etterhvert gjennomskuet og også analysert hennes adferd.

 

Det er ingen tvil nå lenger om at min svigermor har bedrevet et psykologisk spill med meg.Jeg ble fanget av det og måtte forsvare meg og mine barn.

 

Det som mange svigermødre tenker er at de har 2 alternativer mot svigerdatteren.

1 Benytte sjansen til å si hva man vil til henne,for hun tør ikke å svare deg tilbake

2 Benytte sjansen til å si hva man vil til henne,og bli motsagt,også bruke det imot henne

 

For meg virker det som om min svigermor har ingenting å tape på å være respektløs mot meg...

 

Hun tenker slik at svarer jeg ikke mot henne,så har hun meg der hun vil ha meg.

Og svarer jeg tilbake,så trenger hun meg ikke i livet sitt,og setter meg også i et dårlig lys.

 

Og det er DA at jeg som svigerdatter reagerer. Det er da jeg må beskytte oss mot alle angrepene hennes,og det er da kontakten reduseres betydelig.

 

Hun har misforstått så til de grader hva alt handler om.Hun ødelegger for seg selv,hun fatter ikke hva hun går glipp av med barna.Skal bare ha alt på EGNE PREMISSER.Kjenner du deg igjen ,HI?

 

Ditt innlegg minner meg om hvordan min svigermor ville ha fortalt SIN versjon av det hele.Glatter over egen oppførsel,og får hver minste ting til å virke som svigerdatterens feil.

 

Du forventer takknemlighet og hjerterom.Er det derfor du er sammen med barnebarna? For å få noe tilbake av HENNE?

Svigermødre som deg får alt til å dreie seg egen status...

 

Min svigermor KLØR etter å manipulere alle rundt seg,spesielt innen familien. Det er derfor jeg mener at hun ikke skal få nå det målet,ved å da unngå alle fellene.

 

Din sønn og svigerdatter har helt sikkert gode grunner til at de ikke ønsker å ha barna sine hos dere,og det er ikke din rettighet.

 

Nei,jeg har ingen sympati for det du skriver.Leser mellom linjene,og du har virkelig lagt egget må jeg si.

 

 

 

[Anonym bruker]

Alle er anonyme her, uansett hva du signerer med. Du trekker forhastede slutninger allerde, når du tror at jeg ville oppgi rett navn på min svigerdatter.

Det har kun en hensikt for meg å delta i denne debatten. Hvis bare en svigerdatter tenker seg om og lar svigermor få en sjanse, har jeg reddet en familie. Det er det verdt. Jeg unner ikke min verste fiende å gjennomgå det vi har gjort.

Det er helt tilfeldig om du får sønner eller døtre. Du bli ikke en annen person av å bli svigermor. Men er det noen som blir stigmatisert her i verden. så er det svigermødre. Det vil si jenters svigermødre.

Jeg har til nå aldri hørt en mann be sin kone om å bryte med sin mor fordi hun uttaler seg om unger eller er ofte innom en tur. Menn er langt mere tolerante og har en oppfatning av familietilhørighet.

Det er desverre kvinner som er eksperter på intriger og manipulering.

Og det er bare den som har vært utsatt for slik mobbing som helt forstår hva det gjør med ditt selvbilde. Jeg kan forsikre deg at det ikke min subjektive oppfatning at jeg ble mobbet. Min mann, svigermor,svigerinner,kort sagt hele familien så det. De kunne ikke forstå at vi ikke sa ifra til vår sønn. 8 år holdt vi munn om hva vil følte.

Det eneste vår svigerdatter eide når hun kom inn i familien var et dårlig rykte etter å ha trådd feil.

Jeg ble overasket over spørsmål fra arbeidskollegaer,venner og kjente.

Er hun blitt rusfri da?

Jeg svarte at hun var blitt en hyggelig og kjekk jente som vi var glad for å få inn i familien. Jeg forsvarte henne med nebb og klør de første månedene. Vi har aldri nevnt, hverken for henne eller vår sønn om det vi visste. For ikke å ydmyke henne. Alle har fortjent en ny sjanse og blanke ark mener jeg.

Vi tok imot henne med en åpen hjertedør. Skaffet nye klær. Hun hadde bare svarte, og ville han en ny image.

Det jeg eier er min egen gode samvittighet. Hun fikk alle muligheter til å bli en av familien. Hun har skrevet et par ondskapfulle brev til meg. Hun tilkjennegir at hun helt fra starten ikke brydde seg om å ha noe forhold til sin svigerfamilie. Og det bekrefter det vi følte. Vi føler oss rett og slett lurt. Sparepenger,feriedager,praktisk hjel, allt jeg la sjelen min i å gjøre for henne, var helt bortkastet i utgangspunktet. Hun hadde bestemt seg for at vi ikke skulle få være besteforeldre. Men prosessen måtte skje gradevis, da vår sønn i utgangspunktet var veldig glad i sine foreldre.

Selvfølgelig er det vår sønn vi bebreider mest. Han skulle ha sagt klart ifra til henne. Vi skulle ikke behøvd å fortelle at vi følte oss dårlig behandlet.

Så til sist litt til dere som gjerne ser at det blir brudd med svigerfamilien. Hvis han begynner å henge seg opp i allt din mor sier og gjør. Vil du godta at han rett til å be deg om å kutte kontakten eller blir det skillsmisse?

Vår sønn ville ikke ha oss som besteforeldre til sine barn. Han ville ikke prøve å løse koflikten med hjelp utenfra. Han har kuttet all kontakt. Svarer ikke på brev eller sms.

Vil han ikke ha oss mens vi lever, så håper jeg han forstår konsekvensen. At det heller ikke er noe å hente når vi er døde. For oss er det helt logisk.

[Anonym bruker]

Laracroft, det var et kjempefint innlegg. Det er mye klokt i det du har skrevet her. Dette med alternativer mot svigerdatteren er akkurat slik det er !!

[laracroft]

Takk for det. Jeg prøver vel å belyse det at jeg og mange andre svigerdøtre ikke har planlagt å holde svigerfam. utenfor med vilje.

 

Da jeg og mannen var nyforelsket og nyforlovet,gledet jeg meg virkelig til det å få svigerfamilie og stifte familie.

Da jeg møtte min kommende svigermor,var jeg så stolt over at jeg nå hadde møtt henne og gledet meg til å bli kjent.

Og jeg syntes hun var en kjekk dame som jeg likte!

 

Men etterhvert begynte det å skurre litt.Hun var så veldig opptatt av å "oppdra" meg og typen hele tiden...Hvordan hun ville vi skulle være,ha kontroll på oss. Og vi er ganske fornuftige mennesker..

 

Og det er ekkelt å bli fortalt absolutt ALT mellom himmel og jord,om ting som "alle" vet ,ble vi fortalt til som om vi var totalt uvitende om livets mange rariteter!

Og jeg kan legge til at hun har ikke lært meg noenting!

Jeg var 25 når jeg traff mannen min,og veldig oppegående,får med meg det meste,men så ble jeg og typen da behandlet som 2 tenåringer,når vi da endelig skulle etablere oss..

 

Jeg syntes det var slitsomt,men overså endel og tok henne ikke så alvorlig.Hun hadde noen drama og sjalusiutbrudd,som vi fikk ordnet opp i med henne,og vi trodde at alt skulle bli bra igjen.

 

Men så kom barna,og da forandret hun seg mye.

Jeg skjønte tilslutt at hun hadde helt annen innstilling til å være bestemor enn jeg trodde.

Hun var veldig sarkastisk til meg,ville ikke at jeg skulle ha venner,penger,fine klær eller opplevelser.

Hun viste TYDELIG med ord og utrykk at hun ønsket undertrykke meg,

Men det nytter jo ikke med meg!!

Det har faktisk motsatt effekt på meg! Og da ble hun jo enda mer irritert.

Hun "glemmer" barnebarna,de er en selvfølge for henne. De skal liksom være fine og snille,og spise is og få mange pakker. Og ha respekt for farmor. Det er det .Når det passer HENNE.

 

Hun ønsker ikke meg vel,og det er ekkelt å være sammen med henne.

 

Som sagt i andre innlegg,så er hun ute etter å manipulere oss for å få sin vilje igjennom,så vi har det mye bedre uten henne.

Har lite kontakt.

Hun har ikke vært noen god morsfigur for min mann heller,men han vet jo ikke om noe annet.Tror han har skjønt mer etterhvert,uten at jeg har sagt akkurat det til han.

 

 

[laracroft]

Vi har lært mye av dette også. Vi "overser" henne nå,og lar ikke henne få muligheten til å plukke på oss.Hun har ingen innflytelse etter alt hun har gjort mot meg. Hun har null troverdighet,og det er også fordi hun har kommet med mange hvite løgner og brukt forskjellige skalkeskjul for å fremheve seg selv.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes synd på folk som har det slik jeg. Som bruker tid og energi på å ha slike familieforhold i det hele tatt. Du skriver at all tid, feriepenger og hjelpen dere gav var til ingen nytte...Det sier ga nske mye synes jeg. Hvis man er snill mot andre for å få noe igjen, så er man snill på sine egne premisser! Og folk som er det er ikke snille, prinsippsak

[Anonym bruker]

Laracroft.

Dette er som å høre sånn det har vært hos oss i alle år.

 

De fleste vil ha et godt forhold til svigerforeldrene, men desverre ødelegger de av og til altfor mye for seg selv.

Hilsen svigerdatter lenger oppe her.