Drit lei folk som rakker ned på alenemødre.... De vet ingenting...

[konvall]

Tror mange er misunnelige....... Gjerne i et dårlig forhold selv, og tør ikke

ta kampen for å bli alene... Visst er det tøft, vist er det slitsomt, ensomt,

trist, økonomisk vanskelig, og alle som tror noe annet er feilinformert,

visst er det enomt i ferier når andre planlegger og gleder seg...

Høytider.... vet ikke hvor mange tårer jeg har felt.

Ved sykdom.. Hvem tar barna når du er syk...deg selv.

Når barnet er sykt, deg selv. Når du skal på tre foreldremøter på en uke og ikke har barnepike.... deg selv.

Kan sitte slik i en evighet... Poenget er at de som dømmer sitter med null

forståelse. Garantert mange som utnytter systemet, men IKKE DØM

alle forde........

[Anonym bruker]

Hei

Jeg tror ikke mange er så misunnelig, men kankje på friheten dere får når barna er hos far.

 

Jeg skal snart blir alenemor og gruer meg. Jeg gruer meg til å gå i parken sammen med barna mine og ser på alle som er i parforhold som er lykkelig og som virker som en helt vanlig familie.

 

Hvordan føler du deg når du tar med barna dine på tur og du ser lykklige parforhold??? De som går hånd i hånd og leker med barna sine???

[Sabina og gjengen]

Jeg fatter ikke at folk tror det å være aleine gir så mye frihet.. Vi har barna våre fra vi står opp til de legger seg, om de våkner om natta har vi de og om de sover.. Vi må likevel stå opp å lage mat til barna, skifte bleier, bade de, ta ansvar om vi er sjuke eller slitne, vi har ingen samboer som kommer hjem i 4/5 tida som kan overta en times tid eller hele kvelden for den saks skyld. Vi er aleine om gledene rundt barna våre, når min sønn smilte første gang, fikk sin første tann var det meg og han som delte hendelsen. Hans far har sett han 2 ganger på 6 mnd.. og han bryr seg minimalt, bare påstår det ovenfor andre.. Vi er aleine med en inntekt, samma hva slags inntekt vel, det er kun en.. Vi kan riktignok gå hjemme med barna våre til de er tre år, men på en annen side kreves det faktisk at man er arbeidssøker,i arbeid eller student for å få os etter barnet er fylt 1 år (fikk jeg vite på nav). Vi kan ikke kjøpe noe særlig nytt, iallefall ikke oss med kun os som inntekt, det er nemlig ufattelig lite penger å leve på.. Og det å si at vi sitter på ræva å mottar penger som andre har betalt i skatt er jo latterlig.. Jeg for min del har ikke mye tid til å sitte på ræva med gutten min, han er i full fart dagen lang, vi går på babysang to ganger i uka, på barseltreff et par ganger i mnd og ellers triller vi turer og koser oss med våren. Men når kvelden kommer er det ensomt å sitte å se på tv, det er ensomt å rydde sammen lekene til barnet og det er ofte man tenker: Jeg vil ha noen å dele dette livet med..

Men så har det seg sånn at det er ikke bare å finne seg en kjæreste her i verden, iallefall ikke når man har et barn. Min mor har nå sagt hu vil ha sønnen min på besøk en helg i mnd og jeg synes det er kjempekoselig, da kan jeg besøke noen venninner, ta en kaffe eller gå på kino kanskje.. Ting jeg ikke kan gjøre med gutten min. Siden jeg er såpass ung som jeg er (21år) forsvant omtrent alle vennene mine idet jeg fødte. De fleste var innom å hilste på han og etter det var de borte..

Men som jeg og tidligere har skrevet, selv om det er tøft å være aleine med barn så ville jeg aldri snudd meg og tatt et annet valg, jeg ønsker aldri vekk sønnen min, ikke da han hadde feber og jeg satt våken hele natta og passet på han, ikke alle de nettene han ikke sovnet før 3-4 om natta fordi han hadde snudd døgnet.. Ikke alle de gangene folk ringer meg å spør om jeg skal være med ut og skaffe meg barnefri osv.. Snarere tvert imot, når folk ringer å maser om at jeg ska bli med på fylla, gleder jeg meg bare mer over livet mitt og sønnen min, jeg har noe i livet mitt som de ikke forstår. Jeg har det vakreste, et barn!

 

[Gjest]

urolig godt skrevet silje&Leo...

[gullgutten_min!]

Må signere på denne! dette var virkelig flott skrevet silje&leo! for det er akkurat slik du skriver jeg opplever hverdagen. med alle sine gleder og sorger!!

skulle ikke tro du bare var 21 år! vær stolt av deg selv! for du er nok en fantastisk mamma!

 

klemmer fra ei anna alenemamma

[Sabina og gjengen]

tusen takk for hyggelig svar:)

vær stolte av dere selv dere også, vi har mye å være stolte over i hverdagen vår.

 

[Lotta78]

Åååå, er så enig i alt det som blir sagt over her, men vil legge til en liten ting som jeg har store vansker med å forstå... Jeg kan ikke begripe eller fatte hvorfor mennesker ikke kan unne andre positive ting?!? Jeg er alene med sønnen min, verdens beste lille gull. Likevel har jeg møtt motbakker i den tiden jeg har vært alene med han. I disse periodene er jeg sjeleglad for den hjelpen jeg kan motta fra det offentlige. Jeg er fulltidsstudent, jobber deltid og har et stort studielån, og når jeg er ferdig utdannet har jeg ennå 39 yrkesaktive år foran meg som jeg skal betale skatt gjennom.(jeg har allerede jobbet 10 år, dvs 49 skattebetalende år i alt) Jeg betaler regningene mine og bidrar i like stor grad som alle andre mennesker i dette landet i fht offentlige avgifter..Så dere i parforhold som føler for å komme inn på dette forumet for å rakke ned på oss alenemødre som gjør hva vi kan for å ha mulighet til å holde hodet over vannet (og nei, prater ik om de nærmeste 3 åra her) i mange år framover, finn på no bedre å bruke tiden deres på. Jeg unner nemlig dere et godt samliv i familiene deres. Skjønner at vanskelige situasjoner kan oppstå selvom man er en familie, og ja, det kan oppfattes som urettferdig når dere ikke har noen offentlige tilbud , men likevel kan man ikke stikke under en stol at det er en ekstra ressurs i å være 2 voksne i en familie. Så la oss slutte å hakke og terpe på hvem som har det "verst" og "best", og hvem som snylter og hvem som ikke, for man skal jammen vite at det er er folk som utnytter systemet på begge "sider" (om man kan kalle det det). Heldigvis er de nok i mindretall;)

[Sabina og gjengen]

Helt enig clara78.

Når jeg skrev svaret mitt her var det ikke for å vise noen om at det er ille å være aleine, men jeg ville fremheve at vi ikek hat det så "fett" med penger og fritid. Jeg er så umåtelig lei av å høre det, folk rundt omkring i hverdagen som slenger ut; jammen du som er aleinemor har vel mye penger??

Er helt enig i at det og kan oppstå mye surr og styr i parforhold, det er nok ikek lett det heller, men for å bli sterk trenger man motgang, og for å komme igjennom et liv med alle det's prøvelser må man være sterk:)

 

[Anonym bruker]

Anonym skriver "Jeg tror ikke mange er så misunnelig, men kankje på friheten dere får når barna er hos far"

Hva med de som ikke har en barnefar som stiller opp? Det er ganske mange.

[Anonym bruker]

Friheten når barnet er hos far???

Har aldri opplevd at barnet er hos far jeg,og vil tro de mødrene som har barnefri annenhver helg.....bruker ofte helgen til praktiske ting.

 

Oppgitt over uvitenheten til folk som er i parrforhold,hvor får de alt fra egentlig?

[Anonym bruker]

Her er det mye bra som er sagt...Kjenner ofte selv at jeg på mange måter føler meg "mindreverdig"..jeg alene med mine to barn (eller sammen med venner:-) og se "alle andre"..tilsynelatende .lykkelige familier med mor og far og barn. Jeg er stolt over at jeg og barna klarer oss så bra som vi gjør! Vi klarer oss og har det bra vi tre.

 

Vi har en barnefar som betaler bidrag som han skal, men som dessverre ikke er interessert i barna utover det. han ser de kanskje 5-6 ganger i året...og da er han på besøk hos oss. Vil ikke ha barna i ferier, helger eller høytider (for det blir så mye styr...må så tidlig opp...etc). Jeg er ærlig nok til å innrømme at jeg skulle ønske jeg hadde avlastning innimellom, at far kunne stille opp og være far for barna sine. Men vi klarer oss.-)

 

Økonomien er på bånn, har OS, barnetrygd, bidrag og bostøtte. Med dagens boligpriser har vi høy husleige (men billig i forhold til størrelse på leil.), strømmen er dyr, eldste går i bhg (som vi betaler full sats for), for å få bhg plass måtte vi kjøpe bil (noe vi klarte ved hjelp av min mor som tok opp lån i sitt navn, som jeg betaler på...slik fikk jeg en mye lavere rente). Uten bil ville vi brukt 4(!!!) timer hver dag på henting og levering i bhg...det prøvde vi en mnd før jul og det gikk ikke. Alternativet ble å ta barnet ut av barnehagen. Hun er 4 år så det var ikke et reelt alternativ. Økonomien er trang, vi mnå snu og vende på hver krone fr å få det til å gå rundt. Det er aldri rom for noe ekstra, aldri rom for utskeielser uten at det må gå på bekostning av noe annet. MEN...vi klarer oss alikevel. Vi har hverandre:-)

 

Ja, det var jeg som valgte å gå fra barnefar, det var jeg som valgte å få barn, det er jeg som velger å prioritere barna, fremfor karriere, det er jeg som har tatt valget om å være hjemme et år ekstra, det er jeg som har tatt valget å jobbe redusert når jeg begynner i jobb igjen til høsten. Men det er ikke jeg som bestemmer hvor vi får bhgplass (etter 1,5 år i kø!), det er ikke jeg som setter prisene på forsikring (som jeg velger å prioritere, spesielt siden jeg er alene med dem), det er ikke jeg som lager reglene for hvem som får redusert bhg.betaling, det er ikke jeg som bestemmer over kontantstøtte, barnetrygd og bidragsregler.

 

Å være alenemor er slettes ingen dans på roser! Men å se barna smile veier opp for alt dette på et øyeblikk:-)

[Gjest]

For et slit... Det er faktisk slitsomt nok å ha barn uten å være alenemor. Tar av meg hatten for alenemødre! Skjønner f... ikke hvordan dere klarer det :-)

[Anonym bruker]

Jeg har ikke sett noen rakke ned på alenemødrer. Kan du isåfall vise meg en link?

[Anonym bruker]

http://www.dinbaby.com/forum/thread/9361226

http://www.dinbaby.com/forum/thread/9302692

http://www.dinbaby.com/forum/thread/9343473

 

Her er noen eksempler.

[Anonym bruker]

Hvorfor gidder dere å bry dere om hva andre sier? Jeg skjønner at dere vil forsvare dere selv. Men når dere reagere på disse innleggene, provosere dere bare de som skrive innleggene til å legge inn nye. Så lenge dere ikke reagere, og ikke bryr dere, så tror jeg ikke at dem gidder å legge inn slike innlegg. Ingen vist i å prøve å provosere når ingen gidder å svare.

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd begge deler. Var alene med sønnen min som i dag er i tenårene fra dag 1. Jeg syns jeg i grunnen hadde det bra( før kontantstøtten ble innført) selv om overgangsstønaden var attskillig mindre før den ble hevet 2-3 tusen i 98 tror jeg det var. Merket ihvertfall stoor forskjell på økonomien det siste året med OS pga den økningen. Siden jeg var alene trengte jeg ikke å gå tilbake i jobb når poden var 8-9 mnd men kunne være hjemme å kose meg med poden. Søkte riktignok barnehageplass til han fra han var året gammel men fikk ikke plass før han var 3 år.

Nå venter jeg igjen men denne gangen er jeg ikke alene. Jeg gruer meg allerede til å få kabalen til å gå rundt neste år siden jeg er nokså sikker på at vi ikke får barnehageplass høsten08. ( har termin etter 31 aug)

Bare tanken på å måtte benytte en dagmamma jeg ikke kjenner får jeg helt angst av. Og siden vi ikke tjener mer enn rundt 300 tusen kr hver og har studielån på begge sider er det også uaktuelt å gå i ulønnet permisjon. poenget er vel at uansett hvilken situasjon man er i så er det lettere å tenke at gresset er så mye grønnere på den andre siden.

 

[yinyang]

Dytter...

da jeg synes dette var mange gode poenger.

Kanskje de anonyme under "...og en ting til..." kan ta en titt...?!?