SpiseLise Hvordan gikk det med dere i dag?

[jentebaby i hus]

Har tenkt masse på dere. Hvordan gikk det?

Hvordan har du det?

Hvordan tar datteren din det?

[SpiseLise]

Hei jentebaby i hus!

 

Så snill du er som har tenkt på oss!! Det setter jeg pris på!

 

Det gikk heldigvis greit. Hun var, som alltid, veldig glad for å komme til dyrlegen. Luktet masse i blomsterbedet før hun gikk inn, og logret og hilste på alle. Som vanlig. Vi diskuterte en stund med veterinæren, og fikk beskjed om at det var til det beste for henne. Hun ville aldri bli bra, og det var bare "brannslokking" vi drev med når vi medisinerte henne etter hvert som ting oppstod. Hun hadde blæreproblemer som kunne holdes i sjakk med en spesiell type fôr, men fôret var så fett at hun ble veldig tykk. Dette gikk igjen utover en fot hun fikk ut av ledd i forfjor (som de ikke ville operere). Med andre ord ville hun ha vondt i foten når blæra var bra, og vondt i blæra hvis foten skulle være bra. I tillegg var hun allergisk mot sine egne bakterier, og måtte ta Prednisolon hver dag. Det var rett og slett ingenting å utsette.

 

Hun fikk sovemedisin, og sovnet mens vi klappet på henne. I bakgrunnen spilte de Travis med Closer på radioen. Har aldri hverken likt eller mislikt den sangen, men den passet så utrolig bra til anledningen. Melankolsk, men likevel bare fin og ikke trist egentlig. Leste teksten nå nettopp, og så at den passet enda bedre enn jeg hadde trodd... "And when I need you then I know you will be there with me... I'll never leave you..." osv.

 

Dyrlegen sa at de fleste pleide å dra på det tidspunktet, fordi det ble så fryktelig trist på slutten, når de skulle gi den siste dosen. Så jeg ga henne en stor klem og kysset henne på nakken en siste gang.

 

Hjemme er det tomt. Ingen som kommer løpende når jeg holder på på kjøkkenet. Jeg hører henne ofte ute i gangen, før jeg kommer på at det må være noe annet, siden hun ikke er her lenger. Og noen ganger tenker jeg at jeg må hjem for å lufte henne. Det blir vel sånn en stund framover.

 

Så lenge jeg klarer å tenke fornuftig, så går det fint. Hadde vi ikke gjort det nå, så hadde det vært for VÅR del, og ikke til hennes beste. Og stort sett tenker jeg fornuftig. En sjelden gang kjenner jeg at følelsene tar overhånd, og at jeg synes så ufattelig synd på henne. Og tilogmed angrer, fordi jeg aldri kan reversere den avgjørelsen jeg har tatt. Tenker på at hun ligger der borte alene, mens vi sitter her og ler fordi vesla nettopp har gjort noe morsomt. Det er jo bare tåpelig, jeg vet det. Hun kjenner jo ikke noe lenger.

 

Datteren vår tok det helt fint, heldigvis. Jeg dro bort til henne når sambo dro på jobb, og da var den verste gråtingen unnagjort. Det lille jeg gråt mens hun så på, brydde hun seg ikke om. Hun er nok for lita til å forstå.

 

Oi, dette ble jo kjempelangt. Kanskje du aldri leser det engang, siden det er to dager siden du spurte. Men det var veldig godt å få det ut, og gråte litt enda en gang. Gleder meg til jeg får dette litt på avstand, slik at jeg bare tenker med fornuften, og ikke så mye med hjertet.

[Murmeline]

Æhuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuu! Sitter og gråter her jeg.. Godt å høre det gikk bra da. Ny trøsteklem fra meg.

[SpiseLise]

Uff da, ikke meningen å smitte med tårer... Burde kanskje sensurert litt her, men det var så godt å få ut hele historien en gang til... Jeg er tilhenger av å prate mye om ting for å få det ut av systemet så fort som mulig, så nå blir alle rundt meg flittig brukt gitt...

 

Tusen takk for trøsteklem.

[Murmeline]

Neida, jeg er tilhenger av å prate/få det ut jeg også. Men har jo hatt to hunder og to katter, så lett å huske følelsen av hvordan du har det i dag...

[SpiseLise]

To hunder og to katter ja... Da kan jeg tenke meg at mye kommer tilbake...

Da vi kom hjem sa jeg til sambo at jeg aldri kunne ha dyr igjen, for dette var noe av det verste jeg hadde gjort. Så minnet han meg på at det positive ved å ha dyr, overstiger den ene triste dagen så utrolig mye. Så det blir nok flere på oss også etterhvert...

[Murmeline]

Dårlig hukommelse er vel ofte årsak til at man får flere enn et barn, flere enn en hund osv........ Og ja, tiden leger faktisk sårene ganske bra!

[SpiseLise]

Hehe, ja du sier noe der:-D

[jentebaby i hus]

Hei har ikke ver inne her før no og begynnte å lese meg bakover for å se om du hadde svart,men så ga eg opp.da eg beggynte på side 1 igjen så var du der. Smiler. Men måtte jo felle noen tårer no også.Du skriver så fint.

Kjenner til det med og høre hunden i gangen,se på sove plassen,ingen å gå tur med osv. Tar en tid før du ikke tenker så mye på henne.

 

Godt datteren din tar det bra.

Trøsteklem i en tung tid

[SpiseLise]

Flaks at vi "møttes" på førstesiden igjen da:-)

 

Regner med det går en stund ja. Skulle bare mangle, jeg har jo hatt henne siden jeg var 19 år, og hun har vært med på alt jeg har gjort i mitt nesten-voksne liv. Trøster meg med at hun faktisk har det bedre nå. Og at hun har hatt et godt liv med meg/oss. Ingenting har vært uprøvd, hun har fått de operasjoner, medisiner og den tilrettelegging hun har hatt behov for. Nå var det ingen utvei.

 

Tusen takk for trøsteklem!

 

Ps. Hvis du skal finne et innlegg, er det lettere å søke det opp enn å bla tilbake. Bare skriv et av ordene du husker fra innlegget (feks jentebaby) oppe i feltet til venstre, bla til "Forum" i rullegardinen, og trykk "søk". Et lite tips bare;-) Bladde meg ihjel før jeg fant ut det.

[jentebaby i hus]

Å,det var litt enklere ja.Ikke noe data geni.