Ammetyrani i Norge...

[Har byttet nick !]

tette melkeganger hadde jeg i begynnelsen også, ble bedre etter ca 2 mnd...

[Thula]

Etter det jeg har erfart er 6 uker det kritiske punktet for mange. Jeg hadde skikkelig problemer da jenta mi var så gammel, brystvortene blødde, jeg gråt ved hver amming og jeg visste ikke mine arme råd. Men så kom vi over kneiken og siden har det BARE vært solskinn, det hadde jeg aldri trodd da jeg satt der og gråt..

[decorus]

Helt enig i at man skal bestemme selv hvordan en vil gjøre det, men det er jo veldig ok å høre andres erfaringer når en aldri har ammet før selv.

Jeg fikk en sønn i august, og for meg var det ikke noe spørsmål om jeg skulle amme eller ei. For min del så er amming, så fremt man har muligheten til det, noe som hører sammen med det å få barn.

MEN i starten så tenkte jeg; dette kommer jeg da aldri til å holde ut i 1 år eller lenger. Det var mest de slitne brystvortene som gjorde at jeg tenkte det, melkespreng og lekkasje synes jeg ikke gjorde noe, det tydet bare på at jeg hadde nok melk ikke sant!

Gutten min ville også ha mat hele tiden, og jeg turte ikke å dra noe sted i tilfelle han skulle våkne, men etterhvert så ble ikke melkemaset så stort, og man kan pumpe ut eller gi MME en gang innimellom hvis man skal ut en tur. Det har i hvert fall jeg gjort. Jeg fullammet til han var 6 mnd og gikk så over til å amme bare morgen og aften. Dette fungerer kjempebra!

Noen sier at mange andre har fått friske barn selv om de fikk MME, men man vet jo ikke om det å amme vil skåne akkurat ditt barn for div. allergi og sykdommer. Det er jo så forskjellig hva folk tåler, noen får jo ikke kreft av å røyke en gang, men tør man så på det grunnlag å gjøre det? Jeg vet i hvert fall at min sønn skal få det beste grunnlaget, og det er melka mi, noe annet hadde jeg ikke turt.

[LisaColli]

jeg har ikke lest svarene du har fått her, men ville bare si at sånn følte jeg det i begynnelsen jeg også. men alt peset rundt ammingen gikk over. og nå er jeg bare glad for at jeg slipper å styre med flasker til alle døgnets tider og hvorenn jeg befinner meg:) enig i at det er ammepress i norge, spesielt på hs slik jeg har opplevd det. gjør som du føler for du, men ikke bestem deg i dag, ta det valget når babyen er 3-4mnd som du sier! kanskje du opplever det på en annen måte da:)

[Anonym bruker]

Vil bare kommentere at alle jeg kjenner med allergier og kroniske sykdommer har blitt ammet lenge av mødrene sine.. Har faktisk gjordt en liten reserach blant venner, familie og bekjente og de med best helse ( ikke allergier, asta eller andre kroniske sykdommer ) var de som ikke hadde blitt ammet mer enn i 1-3 måneder.

 

Mulig det er tilfeldig..

 

Overlegen på ullevål har også fortalt meg at den mme vi får kjøpt i dag faktisk er LIKE bra som mm.

 

Nå blir det nok rabalder her, ikke vet jeg om det stemmer, sier bare det han har fortalt så don't kill the messanger!

[sunshine&gullungen+bitteliten]

Jeg følte akkurat som deg og ville slutte når hun var 3-4mnd.. men så har jeg hele tiden pushet min egen grense og tenkt bare en mnd til.. skal ihvert amme til seks mnd. Og nå er hun straks åtte mnd og jeg ammer søren meg enda. Men nå har jeg egentlig lyst til å slutte.. problemet mitt er at jeg er altfor soft og har ikke lyst til å skuffe snuppa..(teite meg) Hun er jo så glad i puppen og koser seg sånn når hun får pupp.. uff.. sliter skikkelig med det jeg da.. her kommer ikke ammepresset fra omgivelsene, men det er samvittigheten min som presser på.. Men nå er det snart slutt altså.....eller skal jeg håpe hun avvenner seg selv ved 9mnd...hmmm

 

Vil iallefall råde deg til å holde ut litt til.. Det blir veldig mye enklere etterhvert.. og ganske koselig til tider t.o.m. Også veldig kjekt om morran hvis du vil sove en time til. Men til syvende og sist er det du som bestemmer. Gjør som du vil!

[hårsår]

Jeg skjønner hva du mener. Har selv ønsket å få tilbake kroppen min, og få delt arbeidsforhold med jenta, men ser så mange positive goder ved amming at jeg ikke klarer å være så egoistisk at jeg slutter med morsmelk. Først skal en gå gravid nesten et år, så skal en amme et år.

Selv nå 7,5 mnd etter fødsel kan jeg ikke si at jeg trives så godt med ammingen, men kommer likevel til å holde på til over året.

Har valgt å "ofre meg" hennes første leveår slik at hun skal få så god start som mulig.

[Mamma-til-gutt:)]

Selv så gjør jeg alt for at ammingen skal kunne fortsette, koser meg med det og håper gutten min vil amme lenge. Men det er jo mitt valg, og jeg synes alle skal få velgfe det de synes er best for seg og ungen uten å bli hetset for det:)