Anonym bruker Skrevet 22. mai 2007 #1 Skrevet 22. mai 2007 I dag begynte okey, men nå sitter jeg med en utrolig trist følelse i meg....føler at meg og barnefar er glidd helt fra hverandre, føler meg sint for han bryr seg så lite om meg og 1.barnet vårt. Nå kommer nummer 2 innen 4 uker....og han kunne nesten ikke brydd seg mindre....han som ville SÅ gjerne ha mer enn et barn....så nå som jeg har gått i 8 måneder alene gjennom dette sv.skapet, vært veldig ensom til tider....ikke mast om noe fra han, og han har så vidt gidda å treffa nr.1..... :`( Føler meg forrådt, trist og sinna.....Han skylder fraværet på jobb og utdanning, men han kunne vist mer interesse uansett mener jeg...har ikke vært lett for meg.....hvorfor i alle dager var han sååå villig til å gjøre meg gravid, og tro meg, jeg vil ha dette barnet!! Men hvorfor kryyyype tilbake og virkelig BE om å få meg tilbake i sist sommer....så få meg gravid, for så å gi f*** i oss!?? Skjønner det ikke....har heller ikke hatt sex siden ...hmm...kanskje 5-6 måneder siden....? Er han blitt munk, eller er jeg blitt avskylig? Har han ei annen siden han plutselig ikke trenger sex....hvertfall ikke fra meg....tydeligvis.... Vet ikke jeg, men er så skuffa, å jeg haaater å føle det slik!!! Prøver alltid å skyve slike tanker unna når de kommer snikende...men i dag er det litt mye.... Noen gode ideer hvordan å ikke føle det slik mer eller stoppe med de triste følelsene..? Huff.....Skjip dag i dag ja.... :`(
Gjest Skrevet 22. mai 2007 #2 Skrevet 22. mai 2007 Jeg gjetter på at dere ikke bor sammen da.. Siden du skriver at han ikke har giddet å treffe det første barnet deres... Åssen var sexlivet når du var gravid med førstemann? Holdt han seg unna seksuelt da også? Ta en lang prat med han og si at hvis han vil ha et forhold til deg og barna så må han vise at han bryr seg.. Det er ikke sunt for hverken deg eller barna hvis dere ikke vet hvor dere har barnefaren. For jeg syns ikke han kan involvere seg når han føler for det og gi f*** når han føler for det..
Reese Skrevet 22. mai 2007 #3 Skrevet 22. mai 2007 Jeg tror at det rett og slett er slik når vi er gravid. Ikke det at typen din er unnskyldt self men jeg tror det må være noe med oss også av og til.. jeg har litt av det samme som du beskriver. Ingen oppmerksomhet å hente hos min sambo vertfall og sex vet jeg ikke lenger hva er:( Ufattelig triste greier å konstant føle seg så ensom og fullstendig alene om både forhold og svangerskap!! Jeg har ingen gode ideer desverre men vill gjærne si at jeg vet hvordan du har det. mtp at du tok typen tilbake osv. Vi kvinner håper allti på at ting skal bli bedre og at ting skal forandre seg. Jeg har nå gitt opp og håper på forandring etter gradiviteten. Blir det ikke bedre så gir jeg rett og slett opp. Det er ikke våres feil alt self men det at vi rett og slett tar ting litt lettere til oss osv. beklager hvis dette ble rottete men håper det hjalp litt å vete at du ikke er alene. Det beste rådet er rett å slett å gi samme tonen tilbake å håpe at de til slutt vil forstå!! klem klem
Anonym bruker Skrevet 22. mai 2007 #4 Skrevet 22. mai 2007 Nei, det stemmer det, vi bor ikke sammen....men han bor ikke så langt unna (5 min gåavstand)!! Å da jeg bar 1.mann hadde han kjempe appetitt for sex med meg, og ville hele tiden, over alt!! Var aldri noe problem om jeg ble stor! Derfor jeg synes den delen der er så rar også nå.....han er liksom en mann med stor appetitt for sex.. Jeg prøver av og til og snakke med han, men da sier han jeg maser, eller stresser han sånt opp....for han har jo sååå mye å gjøre!! Tenker imponerende lite på hvordan jeg må ha det da..... Tror dette kommer til og svinne vekk.....det lille som er....for jeg føler av og til som han er en fremmed for meg.....vi sier liksom hei, hvordan har du det? Joa, bare bra....! Sånne ting Hvis jeg sier jeg har vondt i bekkenet eller noe, så enten har han enda mer vondt en annen plass, eller så klager jo jeg såå fælt!! Så derfor blir det veeldig overflatisk mellom oss... Veldig trist å ha det sånt.....trodde aldri det ville bli sånt...! HI (Takk for du orka å lese innlegget mitt, og komme med ditt synspunkt)
Anonym bruker Skrevet 22. mai 2007 #5 Skrevet 22. mai 2007 Er jo godt å vite man ikke er alene selv om jeg unner ingen denne triste følelsen....var kjempe trist du også må ha det slikt megogbabyen! Ja, det er liksom det vi gjør....håper på at ting vil bli bedre, og gir det en ny sjans....men har vel som deg gitt opp jeg også....gleder meg hvertfall til jeg er ferdig med graviditeten, så ikke alle disse hormonene skal ha så masse innspill!! Satse på at jeg vil bli sterkere etterpå, det gjelder alle oss som plutselig må sitte alene med følelsene og ensomheten i graviditeten!! Er ikke rettferdig, de mennene burde tenke på hva det gjør med en! Masse klemmer til dere! Dere er gode å ha på dagen som i dag Masse lykke til!! HI
Gjest Skrevet 22. mai 2007 #6 Skrevet 22. mai 2007 Må si meg enig i at det er merkelig hvis han er en mann med masse sexappetitt og at han nå ikke vil ha sex.. Da håper jeg for din del at han ser på masse pornofilmer og ikke er ute med andre. Si ifra hva du mener i klar tekst. Planlegg det du skal si nøye sånn at han ikke kan si at du maser. Du sier rett og slett at du har noe du vil si og han skal bare sitte å høre på til du er ferdig. Så forteller du at du føler deg lite verdsatt og oversett og at han må begynne å vise at han bryr seg. Det kan godt hende at det er litt hormoner involvert hos deg,men hvis dette er en følelse du går med 90% av tida,så burde du gjøre noe med det.. Vet ikke om å gi tilbake med samme mynt er det beste alltid,men hvis ikke noe annet funker...
Anonym bruker Skrevet 22. mai 2007 #7 Skrevet 22. mai 2007 Ja....vet egentlig....har egentlig visst det i lengre tid, dette er en samtale jeg MÅ ta opp med han....selv om jeg er redd for det kun vil gå inn det ene øret og ut det andre... Er jo bare min feil alt, han gjør aaaldri noe galt, og endre gjerne sin historie underveis *frustrerende*!! Menmen....jeg får nok bare gjøre det, da har han hvertfall fått høre hvordan jeg egentlig har det, og så får jeg se om det vil hjelpe....takk for støtte Jiterbebis i magen Det trengs av og til et lite dytt for å komme i gang!! Takk igjen! HI
Gjest Skrevet 22. mai 2007 #8 Skrevet 22. mai 2007 Lykke til:) Det ordner seg nok til det beste skal du se. Uansett hva som skjer mellom dere:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå