Gå til innhold

Hva pokker skal jeg gjøre, blir gal:(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ungen skriker og skriker og skriker og skriker, det nesten ikke opphold, bortsett fra når hun sover. Uansett hva jeg gjør skriker hun, leker på gulvet, sitter i gåstolen, ligger i lekegrinda. Det er ingenting som hjelper, dette har pågått noen dager nå, og det går meg fullstendig på nervene. Jeg takler det ikke i det hele tatt. Vi bor et godt stykke unna all familie, og samboer er ikke hjemme denne uka.

Jeg hadde trengt å bare få gått en tur, fått 5 minutter for meg selv og frisk luft, men det går ikke. Begynner å grine selv snart.

Hun er 6 mnd., ingen sykdomssymptomer, tenner har jeg skyldt på nå de siste to mnd., men ingen har kommet.

Hvorfor er hun sånn????

Videoannonse
Annonse
Skrevet

for lite søvn

tenner

sulten

tørst

vil ha oppmerksomhet

vil ha kos

små babyer griner stort sett ikke uten grunn

Lykke til:)

Skrevet

Hun har fått mat, drikke, har akkurat sovet. Jeg har hatt henne på fanget, lekt med henne på gulvet, gått med henne, men hun bare skriker.

Nå ligger hun i lekegrinda og skriker og jeg sitter i sofaen og griner. Jeg er en elendig mor. Orker ikke mer. Hun har vært urolig siden hun ble født, og jeg har ikke særlig hjelp i samboer heller.

Nå har det gått for langt, har bare lyst til å dra fra alt.

Skrevet

Ok. Bruker hun smokk? Pleier å hjelpe det:) Stakkar, skjønner godt at du blir fortvilet!

Skrevet

Ja, men hun spytter ut den også. Nå jar jeg pørvd å smøre gummene med Dentinox, hjalp ikke det heller. Føler at jeg revner i to jeg. Skulle aldri ha blitt mor, jeg takler ikke dette.

Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira
Skrevet

Hærregud, du er da ingen dårlig mor! Tror ikke det er så mange som hadde takla konstant gråten så lenge!

 

Har du prøvd sukkervann? Roer babyen seg av å bli båret eller trilla? Kan jo hende den er urolig for en medisinsk grunn, så kanskje du kan bestille en time hos lege eller kontakte hs.

 

Er ikke noe bra at du skal bli helt utmatta, faktisk så kan det hende du blit utbrent, og det er ikke noe bra for psyken. Hvordan hadde det vært om samboeren din hadde vært hjemme en dag? Hadde han hjulpet noe?

Skrevet

Kan hun ha ondt et sted?

Skrevet

Ja det er psykisk terror å høre på konstant grining.Regner med at du vet at det ikke er noe fysisk galt som ørebetennelse eller lignende. Min førstemann var sånn. Skreik bare jeg så på han. Følte at alle visste hvorfor barnet deres gråt, bare ikke jeg. Jeg kunne aldrig skille mellom sult grining, smerte grining osv. Hvis det ikke nytter å beordre samboeren din hjem, ville jeg gått på helsestasjon og sagt jeg trenger hjelp..

Skrevet

Har du prøvd å gi henne paracet. Kan jo være hun har vondt i tennene eller ørene eller noe. uff føler med deg.

Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira
Skrevet

En blir faktisk også fysisk sliten også av å måtte høre på barnegråt lenge, så kanskje det hadde hjulpet med ørepropper for å lette på denne situasjonen. Så får du kanskje mer overskudd.

Skrevet

Takk for svar jenter...nå har hun fått paracet, ikke hjulpet. Hun er ikke varm. Har matlyst, akkurat spist grøt. Men gråter fortsatt. Nå skal hun få melk og i seng, før jeg går på veggen her.

Samboer er det ingen eller lite hjelp i, han lever i sin egen verden, holder på med alt annet. Hun vil ikke være hos han heller.

Uff, hvorfor skal det være så vanskelig med noen av disse små. Jeg hører hele tiden om alle disse som elsker å være småbarnsmor, hvor babyene bare er snille, søte, smiler, sover og spiser, da får jeg enda mer vondt inni meg.

Skrevet

Gå til kiropraktor eller manuell terapeut, kan hende hun har låsninger i rygg/nakke. Det kan gjøre barn urolige. Verdt et forsøk, skrikede barn er det verste som finnes.

Skrevet

Nå har alt blitt nevnt uten om luft. Har du fått opp all luften?

Som nevnt over her. Ingen baby som er tilfreds skriker. Det er noe som plager henne.

Skrevet

Huff, æ føle med dæ, virkelig! Mi første jenta va akkurat sånn. Ikkje nåkka artig. Trur d gikk et år før æ skjønte at æ ikkje va ei dårlig mor, men ei sliten mor. Med ho eldste mi va d ingeting galt, va bare d at ho ville opp å fram i verden. Med en gang ho kunne komme sæ rundt på egenhånd (skufle sæ) va det slutt nesten på dagen med skriking. Trur å at ho hadde ekstra behov førr nærkontakt å i den perioden.

Dæm merke på dæ når du e sliten å fortvilt.. Kan du kanskje reise hjem ei helg t ho mamma eller nåen andre, om ho ikkje kan ta ho hele tia så får du kanskje litt psykisk støtte av å være der :o) Dra på besøk, mange som syns d e helt vidunderlig å dulle m små babyer, så kan du svime av på sofaen.

 

D går over, om nåen år kan du ikkje skjønne ka du va så fortvilt over :o) MEN d e tungt no, å du bør få litt hjelp eller avveksling.

Skrevet

vil og foreslå kiropraktor.

 

Min har og grått uavbrutt, han hadde flere skiveutglidninger i ryggen stakaren. Nå er han mye bedre, men sutrer litt innimellom, men det kan vi leve med;)

Skrevet

Orker ikke plage noen med en skrikende unge, jeg blir bare mer stressa av det selv. Nå har jeg hele huset for meg selv, det er nesten bedre det, være alene når det står på som verst.

Hun er snart 7 mnd., ramper ikke så mye lengre. Har vært hos osteopat, fysioterapeut og akupunktør. Ingenting galt.

Så jeg er nok en av de som har fått en urolig unge, skulle bare ønske at nervene mine ikke var så tynnslitte.

Skrevet

Min lille jente hylte de første mnd.. hver kveld. Holdt på å bli gærn.. Til jeg sluttet å drikke melk å spise melkeprodukter. HELT NYTT BARN.

Hvis du har prøvd alt...

Skrevet

Ammer ikke, har ikke gjort det på mange mnd.. Men takk for nok et forslag

Skrevet

De fleste barn liker å være med på tur. Du skrev jo at du har lyst til å gå ut en tur - kan du ikke ta hun med deg i vogn? Dersom hun ikke sovner, kan du kanskje sette hun opp litt så hun får se seg litt om?

 

Jeg synes du bør kontakte helsestasjonen og høre om de har noen råd til deg.

Skrevet

Dette er nok ikke det mest "korrekte" forslaget, men er man desperat så er det en nødløsning. Hva med å gi småen litt sovemedisin ( i samråd med legen). Så du får hvilt deg litt.

Snakk med en lege for å finne en løsning som passer for dere. Kanskje få tatt en sjekk av barnet for å forsikre at det ikke er noe galt med barnet. Og så finne en løsning som passer for dere.

Du må passe på så du ikke knekker sammen totalt. Håper du klarer å finne gleden i å være mamma igjen.

 

(jeg var en slik umulig unga da jeg var barn, stakkars mamma sier bare jeg. Føler med henne nå når jeg selv har fått et kolikk barn. Jeg gikk faktisk på sovemedisin _kur_ i 6 mnd så mamma skulle få tilbake energien... igjen stakkars mamma)

Skrevet

Vi går 2-3 turer om dagen, så det har vi også prøvd, rimelig frustrerende. Har lyst til å være alene, bare en halvtime. Men den tid kommer vel.

Skrevet

Ring gå til helsestasjonen! Det er sånt de er til for! På min helsestasjon blir vi oppfordret til å ringe og ta kontakt for hva de måtte være, forhold omkring barnet og om vi som mor føler oss nedfor eller trøtte. Kanskje de kan hjelpe med å finne ut hvorfor babyen din gråter så mye. Vår tulle var urolig en periode pga treg mage. Begynte med malt i grøten og det ble bedre.

Skrevet

kan være hun gråter fordi du er stresset, ikke glad o.l. merker at humøret smitter over på ungen. Min baby var også sutrete når jeg ikke var i mitt beste humør.

Skrevet

Jeg stråler som en sol jeg, danser og synger for henne, men det er ingenting som hjelper, det er bare når hun har holdt på en stund jeg ikke klarer mer, det er da jeg blir stresset, men da har hun jo holdt på en stund, så det er ikke humøret mitt hun blir påvirket av. . Skal ringe helsestasjonen i morgen. Takk kjære jenter:)

Skrevet

gir du erstatning?for i såfall vil æ anbefale å skifte..har nettop gjort det til min kar,å han blei helt ny..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...