Anonym bruker Skrevet 22. mai 2007 #1 Skrevet 22. mai 2007 Jeg er av og til redd for om datteren min er gal! Hun er 13 uker gammel, og er helt rabiat i forhold til det å skulle sove.Virker som om hun er livredd for å gå glipp av noe; og kjemper mot søvnen til siste minutt. Skriker og vræler, og virker som om søvn er det værste som kan skje. Hun har ikke kolikk, og er blid og fornøyd ellers. Men søvnen er skummel gitt;)! Blir værre og værre utover dagen. Hun sover lenge når hun først sovner, men kjemper som sagt lenge i mot. Er det flere av dere som har det sånn med barna deres? Er så redd for at det er noe alvorlig galt med datteren min, og at hun ikke har det bra inni seg liksom.....Synes det er så fælt å høre på gråten,og håper ikke det er like smertefullt for henne som det høres ut som...
Storebror07=Lillebror-juli11 Skrevet 22. mai 2007 #2 Skrevet 22. mai 2007 Vi har samme opplegget her! når han sovner på formiddagen er det stort sett smertefritt, men utover dagen blir han mer og mer sur når han skal ta en blund! Jeg har slått meg til ro med at han sliter seg ut før han skal sovne og dermed sover bedre! :)Lillegutten her er bare 7 uker!
Anonym bruker Skrevet 22. mai 2007 #3 Skrevet 22. mai 2007 Dette med søvn er ofte en læringssak for mange barn, ikke alle som har lett for å sovne. Tror nok ikke det feiler jenten din noen ting jeg, skal se at hun lærer seg å mestre innsovningsfasen etterhvert..
Anonym bruker Skrevet 22. mai 2007 #4 Skrevet 22. mai 2007 Godt å få svar så fort;). Nå som hun er blitt over 3 mnd. gammel prøver vi å innarbeide litt rutiner på kvelden. Tidligere har vi lullet henne i søvn i flere timer hver kveld, fordi hun er så krakilsk. Nå har vi funnet ut at så lenge vi vet hun er mett og synlig trett, så legger vi henne våken i sengen til samme tidspunkt hver kveld. Hun blir kjempesint, og gråter masse, men vi prøver å holde ut.Når hun først sovner ( etter ca en halvtimes gråt), så sover hun hele natten. Neste morgen er hun like blid igjen;). Men fælt å høre på gråten uten å ta henne opp..... Håper det blir bedre etterhvert..
fiona71*2pp Skrevet 22. mai 2007 #6 Skrevet 22. mai 2007 Våres nurk er også 13 uker, og gjør ALT for ikke å sovne. Hun hyler og skriker i vogna, hun gråter på puppen når hun blir så trøtt at øynene glir igjen.. Hvis hun sovner, så blir hun skikkelig forbanna når hun våkner.. Så huff... Har nesten gitt opp jeg. I dag tror jeg vi var på siste by-trille-tur. Orker ikke mer me en hylende unge som absolutt ikke vil ligge nede..Høres ut som om jeg kliper henne hver gang jeg prøve å trøste henne..
Anonym bruker Skrevet 22. mai 2007 #7 Skrevet 22. mai 2007 Huff,kjipt å ha det sånn. Men samtidig "godt" å høre at andre også har det sånn; da er det liksom ikke nødvendigvis noe i veien med barna; det er kanskje bare sånn å være liten.....Men slitsomt for oss foreldrene. Får håpe det bedrer seg før vi mister forstanden;) Lykke til Fiona!!!
Gjest Skrevet 22. mai 2007 #8 Skrevet 22. mai 2007 Hehe, vi prata akkurat om d på barseltreff. Vi e to stk som har d akkurat sånn som du beskriv fiona. D verste e at æ ALDRI høre nåen andre babya som holder på sånn når æ går i byen. Æ syns d e direkte pinlig, å trur at alle ser på mæ å tenke "herregud, t byen ska ho, men tenke ikkje på ongen."
Anonym bruker Skrevet 22. mai 2007 #9 Skrevet 22. mai 2007 Min var også sånn. Presset øynene opp enda vi kunne se at han var stuptrøtt. Fikk helt panikk når vi la han i senga også; kavet med armene, hylgråt og virket stresset. Men det gikk seg til og nå sover han uten noe form for stimulering og liker å legge seg (slå den!).
fiona71*2pp Skrevet 22. mai 2007 #10 Skrevet 22. mai 2007 Ja, grumf... Syns det e helt for jævlig. Va å gikk i byen i dag me ei venninna av mæ, hennes gutt e snart 3 uke. Han sov så søtt, og ho gikk bare der å strålte i ny-mamma rollen sin... Etter dæm kom æ hæsblæsanes me ei vogn som rista av en skikkelig illsint unge, og hørtes ut som ho skreik i stereo oppi der. Herregud, æ blir nesten sprø. Føle alle kik på mæ, og nån gjør det nok å!! Men ka søren ska man gjøre da? Kan jo ikke sitte inne å håpe at det går over før eller siden. Huff. Men æ håpe det går OVER før eller siden. Ga mæ til slutt idag, og tok ho opp fra vogna.. Vi sku liksom sitte i kirkeparken å drikke en kaffe og kose oss. Ja riktig.. kose oss, men den sirene ungen ved sia av... måtte ta ho opp, som sagt, å DA vettu, da smilte ho og va så fornøyd. Men... Du smile... vil den ikke-bestandig-så-blide-nurke ditt ligge i vogna??? for det vil ho jo heller ikke, mi knætta! Niks nada. Blir nesten skremt.. ka tru hvis det her e den personligheta ho kommer til å få...som e sååå bestemt allerede.. ) Himmel å hav, æ flire nervøst her no..
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2007 #11 Skrevet 23. mai 2007 Det var godt å høre "anonym". Hovedinnlegger her;). Men hvor lang tid tok det før sønnen din klarte å sovne uten stimuli? Vi er på døgn tre i forhold til å legge datteren vår uten stimuli, og hun gråt faktisk noen få minutter mindre i går enn kvelden før......
Labbetøs Skrevet 23. mai 2007 #12 Skrevet 23. mai 2007 Uff. Ikke bra at du har det slik HI. Men jeg må si meg litt uenig her. Jeg er ikke helt enig i at skrikekuren er det beste for å få en baby på 13 uker til å sovne selv. De kan bli redde for å sove siden de må hyle i en halvtime før de sovner av utmattelse. En så liten baby bør ikke sovne av utmattelse, syns jeg. Hjelp henne heller til å sovne, og skyv henne i riktig retning. Lær henne å sovne selv, ikke la henne hyle seg i søvn. Sikkert mange som er uenig med meg også. Jeg er ikke interessert i en krangel her, og jeg mener ikke å kritisere HI på noe vis. Jeg bare ytrer min mening.
Anonym bruker Skrevet 23. mai 2007 #13 Skrevet 23. mai 2007 Skjønner hva du mener; og tro meg-dette er ikke noen lett avgjørelse! Men har rådført oss med lege, kiropraktor, helsestasjonen osv, og de mener at hun er liksom den typen som trenger å gråte litt i forhold til søvnen. At hun ikke har vondt av det, men må bruke lungene sine på den måten. Gråter jo ikke ellers heldigvis.. Jeg er skeptisk; akkurat som du, og synes det er helt hjerteskjærende å høre på. Men samtidig blir det mindre og mindre av det, og hun virker fornøyd ellers. Bare krysser fingrene for at vi ikke gjør noe alvorlig galt.... Er så vanskelig dette her...;(
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå