Er det vanlig at de spiser mindre og mindre mat?

[trompetisten]

Hun er nå 1.5 år og spiser mindre enn når hun var 10-12 måneder gammel. Er det pga de ikke har tid til å spise? Eller er hun bare matlei?

 

Samme hvor hyggelig jeg prøver å gjøre det rundt frokostbordet, så kan det virkelig ødelegge hele dagen min. Hun vil overhode ikke spise noe - på en god dag noen skjeer med fruktmos eller suppe.

Ikke spiser hun noe overlag til lunsj heller, men kan kanskje spise 1/4-1/2 skive brød og en youghurt.

 

Prøver å trøste meg med at ingen barn sulter seg selv frivillig, at hun spiser når hun er sulten og alt sånn. Men føler at dette med mat har blitt en fryktelig vanskelig kamp å takle. Jeg merker at jeg mister humøret hver morgen og ender opp med å sitte å grine (føler meg så maktesløs, utilstrekkelig). Ergo blir også lunta mi veldig kort, og det går utover mest min mor, men også sambo. Jeg hater meg selv for det.

 

Hvordan skal jeg lære meg å takle dette? Er det normalt at barn spiser mindre og mindre?

[Mille**]

Jeg tror det er normalt at matlysten svinger litt. Noen ganger spiser de masse, spiser seg liksom litt opp, og så er det en periode hvor de er veldig småspiste. Mine har stort sett alltid vært veldig glad i mat, så jeg snakker ikke av personlig erfaring, men etter hva jeg har hørt/lest og sett hos andre familier. )

[Nickeguri]

Kjenner meg igjen i det du skriver om matinntak. Jenta mi er 21 mnd. Frokost vil hun knapt ha, og spiser lite ellers også. Men dette går litt i perioder. Enkelte ganger spiser hun mye. I barnehagen, derimot, har hun stort sett god matlyst.

 

Jenta mi er helt normalvektig. Derfor slapper jeg helt av på dette. Jeg gir henne i hvert fall ikke sjokoladepålegg etc for at hun skal spise mer. Er hun sulten nok, så spiser hun!

 

Jeg tror du skal slå deg til ro med at jenta di ikke spiser så mye for tida. I hvert fall hvis hun ikke er undervektig og allmenntilstanden ellers er bra.

 

Et lite råd til slutt: Kanskje det hjelper å gi drikke etter måltidet? Jenta mi kan drikke seg mett på drikke, i hvert fall. Får hun drikke til slutt, hender det at hun spiser litt mer, i hvert fall. Men dette går som sagt litt i bølger.

 

Lykke til!

[trompetisten]

Takk for svar

 

Hun er nok en lettvekter (9,2 kg), men, som du sier, er jo i god allmenntilstand. Vet at jeg ikke bør la dette gå inn over meg, men blir likevel en smule fortvilet. Aner jo ikke hva jeg skal gjøre for henne....

 

Hun er heller ingen stordrikker, drikker max 1/4 glass med vann/melk til måltidet. Er heldigvis blitt veldig mye flinkere til å drikke mellom måltidene.

 

Takk for lykkeønskninger.

Ny dag-nye muligheter :-D

[Mamma So]

Tror det er vanlig at når barna begynner å gå og utforske verden mer og mer er mat plutselig ikke så spennende lenger. I tillegg er mye av standard maten blitt kjedelig, og barnet legger fort merke til at søte og ofte usunne ting er å foretrekke.

Jeg gjør disse tingene for at vesla på ett og ett halvt skal spise (og helst sunt);

- Sørge for at hun er sulten før et måltid. Sette fram diverse ting på tallerkenen hennes som hun kan velge mellom. Ikke lage for mye oppstyr men la henne spise det hun vil. Vi spiser samtidig med henne og de samme tingene. Vil hun ikke ha sier jeg "takk for maten" og lar henne løpe rundt på gulvet i stedet.

- Hun får brød og vann (ha ha), frukt og kanskje litt barnekjeks mens hun sitter i vognen. Ser at hun nyter maten mer da og koser seg med utsikten samtidig.

- Om kvelden skjemmer jeg henne bort med litt mat oppe ved TV-en (ikke sikkert andre mødre er enig med meg). Skive med leverpostei og yogurt og banan blir rene festmåltidet i kombinasjon med barneTV eller noe annet hun liker å se på. Jeg sitter selvfølgelig ved siden av og prater om hva vi ser (og passer samtidig på at det ikke blir for mye søl i sofa'n)..

Høres det ut som om tulla er bortskjemt, eller?

[Monstermamma]

Så lenge jenta di virker frisk og fornøyd trenger du nok ikke bekymre deg. Du kan jo ta en tur på hs og veie henne, og se om hun følger kurven sin, hvis det virker betryggende. Jenta her er også en lettvekter (22 mnd og 11 kg). Hun spiser mye mindre nå enn da hun feks var 12 år. Dette har hun spist i dag: Frokost: en kvart skive, lunsj: ett halvt eple. Prøv å ikke fokuser for mye og gjør dette med mat til en kamp mellom mor og barn. Kjenner noen eks på at det bare gjør ting verre. Som du selv sa; ingen barn sulter seg hvis de har tilgang på mat.

Ett tips til slutt: spiser hun knekkebrød og kavring? Hvis ikke, prøv, det slår alltid ann her i huset!

[Anonym bruker]

Det var i "gamle dager" man målte hvor god mor du er etter hvor mye barnet ditt spiser!!!

[L@boline]

Ser du har fått en del svar, så jeg føyer meg bare inn i rekken. Min datter på 19 mnd spiste veldig my, og stort sett det meste intill for noen mnd. siden. Nå er hun mye mer småspist, og mye mer kresen til hva hun vil ha. Kokte grønnsaker er ingen favoritt lenger. Utifra hva jeg har hørt andre si er dette helt normalt. Som flere har nevnt så vil ikke et barn sulte seg selv så lenge det blir tilbudt mat, og barn må bestemme selv hvor mye de vil spise, mens du bestemmer hva. Å gjøre måltidet til en kamparena er nok ikke så smart. Bedre å la barnet spise det det vil ha og så få gå fra bordet når det ikke vil ha mer, selv om det ikke har spist noen ting. Uten noe dramatikk. Tilby mat som vanlig til neste måltid, og sunne mellommåltid som frukt, skorper etc.

[Anonym bruker]

Det er med barn som med oss voksne. Litt i berg og dalbane. Sånn er det bare. Det aller verste du kan gjøre er å begynne å stresse med det og å mase på henne. Hun sier i fra når hun er sulten og dere spiser sikkert noen måltider sammen evt har faste rutiner på måltidene. Følg dem som vanlig og IKKE gi henne kjeks ol mellom måltidene (det ødelegger)

 

Lykke til

Hilsen 4 barnsmamma