tante..... :( (sutre)

[Gjest]

i natt rundt 5 tiden døde tanta mi. hun ble litt surrete mot slutten og hadde mer smerter så det var jo bra hun slapp på en måte hvis dere skjønner. men det er jo ufattelig trist. :(

 

sulle ønske ting snart kunne roe seg. det er jo alltid noe. er det ikke svigers så er det noe annet.

 

men nå er det vel ikke flere ting som kan gå galt *bank i bordet* så når dette er over. DA skal jeg og min kjære lille familie leve et rolig, stille og lykkelig liv. :) DET gleder jeg meg til. Vi må bare få dratt oss over kneika nå og det har jeg full tro på at vi klarer, bare vi står sammen.

 

se der ja. snakka opp meg selv jeg! men noen andre kan jo også gjerne få lov hvis de vil.

 

[Anonym bruker]

uff så trist. var det hun som hadde kreft?

[Gjest]

ja..... det gikk fort de siste ukene nå.

[boble <3]

Huff så trist!!! Kan ikke si noe for å trøste, men føler virkelig med deg.

 

God klem

[Solskinnsjenta]

Trøsteklem til dere.

Vet ikke noe bedre å si.

[-spent-]

Uff, leit å høre! For 1 mnd siden døde bestefaren min av kreft også Han hadde svulst i hodet, og gikk bare 6 uker fra han fikk vite det ikke var noe å gjøre, til han sovna inn:( Men som du sier, på en måte bra det skjedde så fort, så han slapp å ha mer vondt. Det er noe av det verste jeg har opplevd. Ufattelig tungt, spesielt når jeg tenker på at han aldri rakk å bli oldefar for første gang. Og jeg har jo bare noen dager til termin nå..

Verste at jeg har prøvd å "glemme" det litt, siden det er så sårt. Men nå kom alt opp igjen.. Det er bestefar liksom:( Eneste bestefaren jeg hadde, og alltid hatt god kontakt med..

Livet er ikke helt rettferdig hele tiden. Men sånn er det nå bare..

 

Lykke til Silje^21. Føler med deg.

[VinterSol+2]

uff, det føles alltid trist og urettferdig når noen må dø.

Særlig av kreft og andre sykdommer.

 

Men som dere sier, så er det også godt om de slipper for mye smerter. Jeg håper selv at når jeg dør, så slipper jeg for mye smerter, men kan heller sovne inn..

 

Min mann mistet sin egen bestemor i jula, og vi har hatt mange dødsfall rundt oss mens jeg har gått gravid. Unge mennesker som burde hatt mange år igjen å leve. Det er trist, men samtidig blir jeg også facinert av hvordan livet går videre uansett... en skal selvfølgelig gi seg selv lov og tid til å sørge; det skylder vi disse menneskene vi var så glade i.

men snart skal jeg få være med å bringe et nytt liv til verden.. og jeg vet at de jeg kjenner som er døde ikke ville tillatt at jeg gravde meg ned i sorgen; de ville forlangt at jeg gledet meg over fremtiden, barnet vårt og over de gode minnene jeg hadde med dem.

 

Takknemlig for å ha kjent slike fantastiske mennesker, som for alltid vil ha en plass i hjertet mitt..

 

Vet ikke om dere fikk noe ut av dette. Bare litt tanker rundt livet og døden og sånn.. men de tankene hjelper meg iallefall:)

 

føler med deg i en tung stund, Silje,

ta deg tid til å gråte over tapet, og gråte gledestårer over fine stunder.

For alt vi vet så følger kanskje din bestefar med på hva som skjer deg fremdeles?

Ingen av oss kan iallefall være sikre på hva som skjer eller ikke skjer etter døden før vi en dag vandrer selv..

 

stor klem.

[VinterSol+2]

tanten til silje, selvfølgelig,

og bestefaren til deg som hadde mistet bestefaren din.

 

beklager at jeg surret.

[Gjest]

takk. fine fine ordene.

[-spent-]

Det går bra:) skjønte den:)

Kan være han gjør det, vet vi jo aldri.

Takk:)