bidrag når ingen vil , men alle må !

[Anonym bruker]

Min mann har to barn som til vanlig er her annenhver helg, men nå vil ikke barna være her mere. eldste er 10år og har venner den h*n bor, minste er snart 4 og vil ikke være her fordi storesøskenet ikke vil. far vil ikke tvinge ungene til å være her, men biomor setter ultimatum -enten samvær eller fullt bidrag! kan hun forlange dette sålenge barna ikke vil hit? far føler seg nøtt til å ha ungene her,pga å ikke betale seg ihjel. noen som har erfaringer?

 

marimakri

[Anonym bruker]

det er da ikke opp til ungene å bestemme hvor de skal være vel. Sønnen min på 13 foretrekker også å være hos meg pga venner osv men han er pent nødt til å dra til far selv om jeg vet han innerst inne ikke vil. Syns biomor i dette tilfellet burde skjære gjennom å få ungene (eldstemnann spesielt) til å innse at far også vil se barna sine og at noen ganger må bare barna føye seg etter de voksnes avgjørelser.

[Anonym bruker]

men hva når barna ikke VIL? det er jo ikke fordi de ikke gidder. er det riktig av biomor å tvinge de? hva kommer barna til å tenke og føle om mor og far når de blir større? for far sin del spiller det liten rolle, ser helst at de ikke er her pga de ikke vil og kjemien ikke er noe bra.

jeg ville iallefall aldri tvunget mitt barn. skal barna slite psykisk pga dette når de blir voksne?

det er så mange her inne som dømmer fedre for at de ikke vil ha kontakt. men hva med de mødrene som tvinger fram samvær slik det blir gjort her?

ungene gråter og vil hjem fra de kommer hit.

trodde ting skulle gjøres for alles beste.

men kan biomor forlange mere bidrag når ungene nekter samvær selv?

[Anonym bruker]

ja jeg mener faktisk at barna skal ha samvær med begge foreldre selv om barna ikke har lyst. ( så lenge det ikke er misshandling inni bildet selvfølgelig) Det er mye barn ikke har lyst til og man kan ikke føye dem i ett og alt. Og at de skal slite med traumer pga dette når de blir voksne tror jeg er overdrevet. Kan hende de ser helt annerledes på det når de er voksne og får egne barn og faktisk ser hvor viktig det er.

 

Lurer litt på far opp i dette her siden du skriver at at det er likegyldig for han hvorvidt barna er der eller ikke pga "dårlig kjemi", Høres ut som samværet bare er der for å få ned bidraget mest mulig. Om så er tilfellet kan man jo kanskje skjønne at ungene ikke vil være der dersom dere lar dette skinne gjennom,

 

Og ja biomor kan nok forlange mer bidrag dersom samværet settes til 0.

[Anonym bruker]

Unger er jo flinke til å legge inn krav og manipulere en del:)

Men hva er det som er galt med samværet? Hvorfor trives ikke ungene der? At det er kun pga venner, det tror jeg ikke... iallefall ikke den minste.

Jeg mener at unger skal ha samvær med begge foreldrene selv om de måtte ønske noe annet.

Høres ut som om dere har samvær bare for å slippe å betale... og SÅ stor er vel ikke den summen?

[Anonym bruker]

jeg er helt enig med HI her , og stakkars dine barn hvis du tvinger til samvær enda du vet at barnet ikke vil. hva for slags mor er du?

det viktigste er faktisk at ungen har det godt vel?

jeg er selv skilsmissebarn, og ble en periode tvunget til å dra til far min på samvær, da var jeg 7. men fra jeg var 10 år måtte jeg også gå jevnlig til skolepsykolog pga dette.

jeg kunne ikke skjønne hvorfor mamma som jeg var trygg hos måtte tvinge meg til å dra et sted jeg ikke ville. . . . .

tenk litt på ungen din!!!!!

jeg var skjeleglad den dagen mine foreldre inså at det var meg og min fremtid det gjaldt!!

så å si at dette er å overdrive med at barn kan slite psykisk av dette, er vel noe du bruker for å forsvare deg siden du "tvinger" din unge.

jeg mener heller ikke at unger skal bestemme hva som skal skje til enhver tid, og noen ganger så MÅ faktisk barna sove borte. men ikke tving dem til å reise et sted annenhver helg/uke o.l hvis dem ikke vil!!!!!

 

 

kari

[Anonym bruker]

Hvilken mor jeg er ? Ja sikkert verdens verste mor siden jeg lar en oppegående far få samvær på tross av at tenåringen helst vil være hjemme. At gutten trives best med å være hjemme hvor han har mesteparten av sine venner og tingene sine er ikke no argument for at han ikke skal være hos far også.

At du måtte til skolepsykolog pga at du ble tvunget til å være hos far annenhver helg er jo trist og jeg mener at det sikkert også er andre ting og ike bare samværet som antakelig utløste det,

Jeg er også skilsmissebarn og hverken jeg er mine 2 søsken har hatt traumer i ettertid etter samvær med far i barndommen.