Amming?? Morsmelkerstatning?? Ammepress??

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Heisann!

Eg har bestemt meg førr at skal amme, men d e jo ganske mange som ikkje får d ordentli til og som miste melka si, har ei venninne som dette skjedde med nå nettopp.

Og hun gir morsmelkerstatning og d går helt fint, og babyen er fornøyd og vokser og legger på seg.

Opplever ganske masse ammepress fra søstra mi som sier at d er d viktigste i verden, og at hun forstår ikke de som kan oppfostre barna sine på morsmelkerstatning.

Derfor blir eg på en måte ekstra redd for å ikke få d til...

E d nån som har nån ammetips på forhånd som kanskje e smart å ha i bakhodet?

 

 

 

[Anonym bruker]

morsmelk er jo helt klart det beste for babyn,men...det er ikke allle som får til ammingen,har for lite melk,og andre ting som gjør ammingen vanskelig.Ammepress fra vennner og familie kan være nok til at melka gradvis blir borte,og da er morsmelkerstatning fint å ha i huset,før i tida lagde man morsmelkerstatning av en blanding av melk,vann og sukker, ungene vokste opp da også. Lykke til med amming og bruk av morsmelkerstatning

[Myrnia 4barnsmamma]

Jeg har alltid hatt en pakka md NAN stående i kjøkkenskapet "just in case" .. og da føler jeg at skuldrene er litt senket i og med at jeg vet at jeg har babymat i huset - (Nan -pakken er alltid kastet så godt som ubrukt :0)

 

........ellers kan jeg legge kopi av min "ammehistore" som var lagt ut i et tidligere innlegg her :0)

 

se nedenfor

[Fødte ei søt prinsesse]

Mini_Keiko *FØDEKLAR* det beste tipset jeg kan gi er ikke stress med ammingen, blir du stresset blir barnet stresset og så har man det gående.

Og for all del lukk ørene når noen begynner å mase ang. amming etc. det hjelper ikke.

Med førstemann stresset jeg vett av meg med å amme og dette ga innvirkning på sønnen min som da ble kalkylsk og da ble jeg enda mere stressa og mange ganger tok til tårene. Og følte meg som verdens værste mor. Dette resulterte i at all melken stoppet opp, jeg fikk da betennelse og kunne ikke amme mer.

Så han er oppvokst på morsmelkerstatning, men er en frisk og sunn gutt for det.

 

Så husk ikke stress..

[Myrnia 4barnsmamma]

Amming, ammepoliti og morsmelkerstatning.... (litt langt - ikke krangle) 11:31 15.05.2007

 

Jeg vil bare komme med mine erfaringer på dette området -som kan gi enda oen innspill i fht LeAnDeR s innlegg lengre ned!

 

Selv har jeg "håpløse" pupper med innovervendt brystvorte - det har naturlig nok medført noe startproblemer i fht amming.

 

Da jeg fikk mitt første barn endte jegp med å bruke brystskjold slik at han fikk tak til å suge - var da aldri sår en eneste dag og jeg hadde kjempemasse melk - ammet han til han var 18 mndr ca og da sluttet han av seg selv.

 

Med nr to hadde jeg kjempeproblemer med såre bryster! Det var så ille at blodet rant - men de gode erfaringene fra nr 1 gjorde at jeg sto på - jenta mi ville ikke ta brystskjold fordi de ble for store for henne og hun brakk seg.

Det viste seg at sårheten kom av sopp på brystvortene som følge av at jeg gikk med våte ammeinnlegg av ull--- da dette ble behandlet med canesten og jeg i mellomtiden pumpet meg for brystmelk ordnet alt seg, vesla fikk et bedre grep og ammingen gikk som smurt! :0) Jeg legger alltid papirinnelgg innerst nå og ullinlegget utenpå - jeg er av typen som lekker mye!

Da vesla var ca ett år begynte vi nedtrapping - men da fikk hun veldig mye utslett og jeg gikk til lege som faktisk anbefalte fortsatt amming som eneste medisn - jeg vil jo aldri få svar på om det faktisk var ammingen som hjalp - men utslettene/eksemen forsvant , vesla sugde seg fast i brystet og ble der jevnlig inntil hun var nesten tre år!!!

 

Med nr 3 hadde jeg de vanlige såre brystene i begynnelsen, jeg stolte på meg selv og ga henne bare av det "gode" brystet og pumpet det andre inntil sårhet var borte. Etter det gikk ammingen fint og det er vel ingen overraskelse at jeg her også ammet lenge.

På helsestajonen derimot, fikk jeg og de andre i min barselgruppe denne gangen helt gale råd - f.eks ikke amm mer enn 10 min om gangen -- da blir du sår -- dette er jo HELT feil - det er når babyen skal dra ut vakum at sårheten oppstår - det er bedre at babyen får et riktig tak ligger lenge og spiser seg mett enn mange småturer innom brystet!!! Den mest næringsrike melken kommer når brystet er nesten tomt - noe det forøvrig aldri blir !!

 

Jeg kunne personlig aldri tenke meg å stå opp om natten for å varme flasker og alt styret med å vaske falsker etc etc. Den ensete fordelen jeg ser med flaskebarn (personlig for meg altså) er at far da kunne trø mere til i matingen av baby. Men det er min erfaring.

 

Jeg har brukt mme når jeg selv ikke har vært hjemme - og barnet har vært passet av mormor, pappaen sin el. Ingen grunn til å bli helt hysterisk - har tatt med meg brystpumpe og pumpet ut spreng og kastet det!!

 

Enhver må finne ut hva de selv orker og får til! De aller aller fleste har nok melk bare de orker å sitte lenge nok med babyen til brystet! Er det sånn at blodet drypper avlast brystet, pump ut melk og benytt mme er mitt råd!

 

Jeg vil bare fortelle min historie for å vise at det går an å ha en særdeles trøblete start med ammingen og likevel få til en lang og vellyket amming!

Men amming står ikke om livet til barnet . med nr 3 var jeg faktisk innstilt på at dersom det ble for mye tårer, sårhet mv så skulle jeg over på mme - det ble heldigvis ikke nødvendig!

 

Mitt råd er å lese nøye og sette seg nøye inn i ting før fødsel - ikke hør på svigermødre og andre forståsegpåere!!! Selv på helsestasjonen kan man få gale råd! Bruk ammehjelpen og les Gro Nylanders bok om amming!

 

Lykke til!

 

[Møsling]

Hei.

 

De aller fleste klarer å amme barna sine, men det kreves endel jobbing i begynnelsen, for noen mer jobb enn for andre. Vær forberedt på melkespreng og såre brystvorter. Og da mener jeg skikkelig såre, sånn at du nesten må skrike når ungen "hekter seg på". Men kommer du igjennom det, er det utrolig lettvint å amme. Maten er alltid klar. Ingen flasker som må varmes midt på natten. Uansett hvor du er, kan du hive frem en pupp. Det er ihvertfall min erfaring. Jeg hadde sinnsyk melkespreng i begynnelsen etter at jeg hadde fått mitt første barn. Hadde kjøpt brystpumpe, men torde ikke bruke den, for hadde lest at det burde man ikke, helst ikke de første ukene, før melkeproduksjonen var stabil. Puppene var som to håndballer, knallharde, og ungen klarte ikke å ta tak. Til slutt fikk mannen min overtalt med til å pumpe noen par pump, for å lette på trykket. Etter det tok ungen straks tak og drakk for harde livet. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle stole på meg selv, og ikke henge meg for mye opp i det jeg hadde lest og ble fortalt. Og det er egentlig det beste rådet jeg kan gi deg. Hvis så skulle skje at du ikke får til ammingen, så er det du som bestemmer når det er på tide å gi seg, og gi mme. Det går jo fint an å kombinere amming og mme også. Det er mye press idag ang amming, men jeg tror ungene har det bedre med mme og en fornøyd mamma, enn morsmelk og en helt utslitt og deppa mamma.

 

Uansett hva du velger, lykke til =)

[Gjest]

Synes du har fått mange fine tips her jeg. Eneste jeg vil legge til er at dersom babyen din har feil sugeteknikk eller sliter med å få tak (eller du er fryktelig sår), så kan brystskjold være redningen! Det ble det i hvertfall for meg med førstemann, hadde aldri klart det uten dem. Du får tak i det på apoteket, det er en slags "smokk" msom du legger utenpå brystvorten. Bruk også litt tid på å finne en god stilling, da er det enklere å slapp av, og slapper du godt av kommer melken lettere. Lykke til! :-)

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Tusen takk for mange gode råd og tips!!!:)

Helt supert å få høre andre sine erfaringer!

Får håpe eg klare d, og får d til, har så lyst å oppleve den nærheita amming gir:)

Men d e jo ikkje verdens undergang hvis eg må gi morsmelk erstatning så lenge babyen blir frisk og veks;)

 

Som sagt tusen takk for til alle som har svart:)

 

[Anonym bruker]

Det er ikke verdens undergang, nei. Jeg fikk kun morsmelkerstastning som barn, og har aldri vært syk.