Bare en av onklene som fadder?

[Anonym bruker]

Min mann og jeg er personlig kristne, og for oss er det veldig viktig at de som er faddere for barnet vaart vil holde de loeftene de avgir i kirken, be for barnet ofte, osv. Ogsaa stoette oss i vaar oppdragelse av barnet--bla i hva vi mener er rett og galt i forhold til det Bibelen sier. Jeg har tre soesken--og for to av disse virker det ikke som om troen betyr saa mye for dem. De blir sikkert verdens beste onkel og tante--det er jeg ikke i tvil om! Men jeg maa aerlig si at jeg er tvilende til at jeg vil ha dem som faddere...nettop fordi vi mener at faddere har et stort ansvar naar det gleder barnets kristne oppdragelse.

 

Den andre broren min kunne vi godt tenkt oss aa spoerre om aa vaere fadder--men det jeg lurer paa er om dette vil virke "saart" for de andre to. Vil de da forvente at vi vil be dem om aa vaere faddere dersom vi faar flere barn? Hva tror dere?

[Anonym bruker]

Vi velger samboers bror, mens mine søstre ikke blir spurt om å være faddere.

På samme grunnlag som dere =)

Det er deres valg, og bare deres =)

[Gjest mammaen til Odin og Tiril]

Tror nok de komme til å stusse litt ja,kanskje ikke nå med dette barnet.. Vi har samme dilemma selv,vil gjerne ha noen som går inn for fadderoppgavene..men samboeren har familie hvor de fleste er humanetikere. E måtte bare bite i d sure eplet,og be noen av dem til å være fadder.Dessverre. Vil jo ikke skape splid i familien heller, så skjønner deg godt HI. Og tror nok de forventer å få være fadder med de andre barna..

 

Anyway,lykke til=) du/dere finner nok sikkert ut av hva som føles riktig=)

[vimsen]

Jeg synes du rett og slett skal snakke med søsknene dine og forklare hva du mener. Jeg er tante til tre døpte barn og prøver å være en god tante :-), men siden jeg er utmeldt av statskirken og meldt inn i HEF ville det være helt unaturlig og uaktuelt å stille som fadder. Nå skal faddere også ha et kristent livssyn om de er i statskirken eller ei. Spør søsknene dine om de vil ta del i den kristne oppdragelsen av barnet eller ei. Det er jo mange måter å overføre verdier på og en fadder kan ha mange roller i så henseende. Og å ta en diskusjon med søsknene dine kan jo være med å bevissgjøre dem ift hva de står for og hvordan de opplever fadderrollen. Jeg synes det er kjempeflott at du er bevisst på valget ditt og vil ha faddere som også mener noe med oppgaven utover det seremonielle på selve dåpsdagen. Lykke til uansett hva du bestemmer deg for!

[mamamaria]

Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. Jeg selv ville aldri bedt noen som ikke er kristne eller har samme syn på troen som oss, om å være faddere. Det blir jo helt feil at ikke-kristne skal love å være med på å oppdra barna i den kristne tro! Da står de rett og slett å lyve i kirken etter min mening.

 

Da vi skulle døpe vår eldste, så hadde vi ikke mange venner som var kristne, og dermed ble det at vi kun hadde mine foreldre som faddere. Selv om det er nokså normalt å ha flere faddere, så nektet vi spør noen som vi visste ikke ville kunne holde løftet da ga der i kirken.

 

Hvis noen i familien eller nærme vennekrets ikke er kristne så må de jo forstå at det blir unaturlig å bli spurt å være faddere!

 

Hvis de ikke forstår hvorfor det kun er den ene onkelen som blir spurt, så hadde jeg rolig forklart dem at dere ser på fadderoppgaven som noe stort og viktig, og noen som ikke bare er fadder 'på papir'.

Jeg ville også forklart at de selvfølgelig kommer til å være en like viktig onkel og tante i barnets liv, men at fadderen har en spesiell oppgave etter det han lover Gud v dåpen.

 

Når dette var sagt, så må jeg tilføre at jeg selv synes at det er foreldrene som har den viktigste oppgaven når det gjelder å oppdra barna i den kristne tro, og ikke faddere.

Jeg ser i helt 'poenget' i faddere for å være helt ærlig, men siden jeg har forstått det sånn at alle "må" ha faddere, så må det selvfølgelig bli noen som også kan holde det han/hun lover.

 

Til siste mann valgte vi en fadder som ikke er i familien og som heller ikke er vår nærmeste venn, han er fortsatt ganske ung og har ikke barn selv, men han er en god kristen gutt som er veldig ansvarlig når det gjelder sånne ting. Da vi spurte han, ville han først tenke på det, snakke med presten sin osv. for han syntes dette var mye ansvar, siden det er et løfte man gir til Gud. Og da han sa ja til å være fadder, visste vi at han virkelig kommer til å være den beste fadder som finnes... og det er han og!!

 

Følg hjertet ditt, og ikke hør for mye på hva andre sier og mener og ønsker. Klart det kan være at de blir såret, men hvis du forklarer hvorfor, så må de jo forstå tenker jeg.

Og hvis de ikke forstår hvorfor ikke noen som ikke er kristen kan være faddere, så er det jo tydelig at de ikke er de rett faddere for dere da, siden dere ser på det på en annen måte!

[Anonym bruker]

Hei

 

Syns valg av fadder må vere helt opp til foreldrene. Jeg er også personlig kristen, og har valgt blant annet min bror som fadder, da han har den samme troen som meg. Har ikke valgt samboeren min sin bror, da han ikke er kristen.

 

Lykke til.