Gjør hun seg til/oppmerksomhetssyk..?(7 uker)

[2.gangsmor til LilleSkatt]

Har lest at bebien, i hvertfall spedbarnet, ikke kan skjemmes bort ift. at man kommer bort til det når det gråter/sutrer. Man bør mao. komme det i møte når det gråter for at det skal føle seg trygt. Men etterhvert som det blir litt eldre vil bebien vel etterhvert skjønne at det "funker å knyste litt", for da kommer mor og tar henne opp. ser i hvertfall ut til at vår lille "spiller" på dette. Hun knyster og sutrer litt, uten på gråte, og ser an om vi kommer bort. Hvis vi ikke kommer bort, hender det at hun gir seg. Følger oss med blikket, og ser ut til å være aldri så lite beregnende...Stemmer dette?Og hva bør vi da gjøre...i følge boka?La henne sutre litt, hvis vi vet at det ikke er noe spesielt(Sult, våt bleie, veldig uro...)

 

Noen som vet hva som er "regelen" her?

[wirre;o)]

vet ikke hva regelen er, men jeg mener at man ikke kan skjemme bort noen på kjærlighet og trygghet. Kanskje vil hun bare vite at mammaen hennes er der fortsatt, selvom hun ikke ser deg. lillegull kan ligge i lekegrinden sin og knyste litt, da stikker jeg innom en tur, og hun smiler igjen og fortsetter å styre med sitt.

hun er ikke mere enn 3mnd og 12dager ennå, så det er godt mulig jeg gir "ris til egen bak"-men jeg har permisjon for å være hjemme med henne, ikke for å gjøre noen andre til lags:)

[Gjest]

Du kan ikke skjemme bort en baby på 7 uker...

Det er iallefall min mening. Dersom ingenting annet er galt så vil jeg tro at ja, hun vil ha oppmerksomhet, nærhet etc.

De trenger det like mye som mat, bleier og søvn når de er så små.

 

Barnet kommer til å forandre seg så mye, endre rutiner MANGE ganger og trenge deg helt utrolig mye frem til de begynner med virkelig "oppmerksomhetsklaging"

Embla er nå 8 mnd og hun begynte med det samtidlig som "mamma er best" perioden. Ingen andre kunne trøste osv. Da var hun ca 6 mnd...

[mammatilpia]

Jeg syntes også det var en vanskelig vurdering hva jeg skulle gjøre da hun var så liten. Hvis man ALDRI går bort til babyen når den sutrer og gråter vil den lære at det ikke nytter å si i fra, og bli passiv og deprimert. Hvis man ALLTID går bort til babyen ved det minste knyst tror jeg at den blir litt uselvstendig. Jeg bruker å gi henne litt oppmerksomhet hvis hun sutrer, som regel kjeder hun seg og vil ha en ny leke eller en forsikring om at jeg er der. Så små babyer er ikke beregnende, men de har ikke kapasitet til å se saken i fra en annen side. Det å tenke - Jeg får vente litt med å si ifra om den bleien til mamma er ferdig med oppvasken, er de ikke i stand til. De kjenner et behov, som f.eks. jeg er sulten, kjeder meg, har vondt i magen o.l. og sier i fra på den eneste måten de kan - ved å sutre og gråte. De fleste reaksjonene er heller ikke viljestyrte enda. De er programert til å reagere som de gjør til å begynne med. Jeg synes det beste man kan gi sitt barn det første leveåret er trygghet, og det krever at man er følsom i forhold til barnets behov. Ofte når jeg tenkte - du har da ingenting å klage over, så var det noe likevel. Når jeg legge henne protestere hun alltid, og det må hun jo få lov til. Jeg lar henne sutre litt, men hvis hun begynner å gråte går jeg inn til henne, stryker henne over panna og sier "sove nå". Samtidig ser etter om hun er varm, kald osv.

[Learning to fly]

en baby på 7 uker er så liten, og sover mesteparten av tiden. Derfor bør den få mest mulig kontakt i den lille stunden den er våken. Det er sundt for den. Kan den ligge litt for seg selv, så er dt fint. Men regn med at 90% av våkentiden, vil den ha nærhet.