Gå til innhold

Jeg er så lei meg....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min kommende mann ble drukket ut i helgen. Vi hadde begge blitt enige på forhånd om at ingen av oss ønsket strippere i utdrikningslagene våre, og hadde informert våre forlovere om dette. Men hans forlover kunne ikke dy seg.... Etter en lang dag/kveld MÅTTE de dra han inn på strippebar og kjøpe lapdance (til hele bordet - ikke bare til ham - men likevel...). Han sa nei og ville helst hjem, men ga seg over.

 

Jeg har problemer med å takle dette faktisk. Jeg vet han ikke er spesielt interessert i strippeklubber etc, og synes damene er alt annet enn sexy - men det å vite at en naken dame har ålt seg oppover MIN mann, det er litt for mye for meg å svelge.... Jeg er veldig lei meg faktisk. Det gjør meg også lei meg at han ikke var sterkere enn at han ga seg da de andre gutta ville dit... Det er mulig jeg overreagerer, men jeg klarer bare ikke å se lett på dette. For meg blir det _nesten_ som utroskap. Bare menn betaler damer, så er det greit at de kliner seg innpå dem liksom?? Og helt nakne.... Hvor skal egentlig grensene gå når man er i et forhold? Jeg mener at det var et stort tramp over

personlige grenser.... Jeg får ikke bildet ut av hodet mitt.... En kliss naken dame med "kom å ta meg" blikk, som åler seg oppover kroppen til MIN kjæreste..... :(

 

Måtte bare få ut noen ord om dette, svar meg gjerne om noen har noe å si/kommentere.....

 

Det blir bryllup uansett, det skal sies, men jeg må bare reagere litt. Ellers har vi et fantastisk bra forhold på alle måter, men dette takler jeg altså ikke så bra....

 

Takk for at dere leste. Klem fra meg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Slapp av.... skjønner du er lei deg.....men du kan ikke sammenligne dette med utroskap. Vel har han gjort noe han sa han ikke ville gjøre, men da får du være skuffet over at han ikke holder ord. Ta sinnet utover forloveren hans, la han fortelle forloveren sin at han er skuffet over å ikke bli respektert ift at han ikke ville ha stripping. Og la han fortelle at du ble svært lei deg.

 

Husk en ting, det var deg han kom hjem til og han er trofast uansett om du liker strippebar eller ikke!!!

Skrevet

Jeg skjønner deg godt. Dette hadde dere snakket om på forhånd, og så skjer det likevel. Det var faktisk utrolig frekt av forloveren til mannen din. Er det noen som har trådd over en grense her, så er det han. Det er lov å være lei seg, men det er også bra at du ikke er helt urimelig og avlyser bryllupet. Snakk med kjæresten din, og få det ut. Og tenk på at det ikke ligger noe i en lapdance. Det er kun et yrke for damen som danset, og kjæresten din bryr seg ikke en døyt om henne. Og hvis du blir litt trist av å tenke på det, så husk at mannen din faktisk ikke ville inn på strippeklubben. Synes det veier ganske tungt.

 

Når det gjelder grenser i et forhold, så finnes det ingen fasitsvar. Sikkert noen her inne som synes det er kjempeteit å bli lei seg for noe sånt, mens andre hadde tatt et godt strupetak på mannen sin. Grensen går der dere har blitt enige om at den skal gå.

 

Ha en nydelig feiring!

Klem

 

Skrevet

Det er godt å lese svarene deres, takk.... Vi har pratet allerede. Pratet i hele går faktisk - og ingen kranglig. Jeg ble nemlig først veldig sint, men ga meg selv tid til å fordøye litt før jeg begynte å prate med ham. Det er ingen vits i å si ting i affekt. Vi hadde en god samtale og han er så forferdelig lei seg - det gjør meg vondt å se. Men jeg må jo få lov til å reagere likevel. Og ja, hans folover har skuffet meg enormt. Tror ikke jeg gidder å nevne det for ham, men skulle han spørre meg kommer jeg til å si at jeg ble lei meg. Jeg vet jeg gifter meg med verdens mest fantastiske mann, men som jeg skrev over, jeg må bare reagere litt. Har aldri "lagt ut" om mitt liv slik på disse sidene før (derfor er jeg anonym... litt personlig dette her...), men det hjelper å skrive det ned, samt få svar av reflekterte kvinner her inne :)

Skrevet

kan bare si at eg e helt enig og hadde reagert på samme måte..

håpe d går litt bedre når ting roer seg.

Den verste skuffelsen forsvinner nok, men bruk den tiden du trenger..

 

min vennine opplevde d samme og d va like før bryllupet ble avlyst. de delte ikkje soverom de 2siste ukene før bryllupet..

 

sender deg en stor trøste klem

Skrevet

Kjære deg!

 

Tror faktisk ikke dette er noe du skal bekymre deg over. Så lenge du vet at mannen din ikke har noe til overs for strippere og hele det opplegget, har du vel ikke noe du skal være redd for. Kan jo forstå at det ikke var så lett for han å si nei, hvis hele kompisgjengen pushet på.

 

Personlig så hadde jeg ikke brydd meg hvis sambo hadde gått på strippeklubb (så sant det ikke var noe han gjorde stadig vekk), så jeg klarer sikkert ikke helt forstå hva du føler.

 

Men det er jo deg han vil ha, og disse damene på strippingen er sikkert glemt allerede!

 

Håper du klarer å glemme hele greia, og bruk energien å gled deg til bryllupet - masse lykke til :)

Skrevet

Hadde jeg ikke brydd meg katta om.. Men forstår det er ett problem for deg. Det jeg hadde irritert meg mest over er at forloveren hans gikk imot deres ønsker.

 

Forsøk å glemme dette, og fokuser på de positive :)

Skrevet

Tusen takk igjen for konstruktive tilbakemeldinger, dere. Det verdsettes! Jeg vet jo hvordan jeg BØR tenke. Men det er ikke alltid lett å forene fornuft og følelser. Men dere har så rett, så rett - så nå gjenstår det bare å få mitt hode til å forstå det samme.....

Skrevet

Åh fy flate!

Jeg hadde blitt driiiiiiiiiiiiiiiiiiiiitsur. Hadde tenkt akkurat som deg og hadde hatt store problemer med å fordøye det.

Vet ihvertfall en ting: jeg hadde aldri blitt blid på forloveren hans igjen. ALDRI. At det er mulig å bli så respektløs!

 

 

Skrevet

Jeg hadde hatt akkurat de samme tankene som deg. Jeg hadde vært ekstremt skuffet over forloveren hans - som visste at ingen av dere ønsket dette.

 

Men, dere har jo fått pratet om det og forhåpentligvis lagt det litt bak dere.

 

Håper dere får en fin tid fram mot bryllupet:) Kos dere med hverandre, og prøv å glem den "dumme" episoden. I den store sammenhengen betyr den lite...

 

Lykke til!:)

Skrevet

Kjære alle dere supre damer!

 

Tusen tusen takk for kloke ord. Ville bare si at nå går det veldig mye bedre. Det tok et par dager å "fordøye" dette på, men nå er det på vei langt inn i underbevisstheten. Alle negative følelser er nå kun rettet mot forloveren, som jeg er skikkelig skuffet over!! Men jeg gleder meg til å gifte meg med verdens beste mann :) Jeg elsker ham og han elsker meg, det er det som betyr noe.

Takk igjen, dere :)

 

Stor klem fra HI

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...