Håndtering av uforutsette ting og stress....(Noe langt ja...)

[phantomet]

Nok en uke er i startgropen, og som mandager flest så skjer det nesten besatndig noe uforutsett i phantom-hulen.

Med et eks. av arten mann som ikke bestandig er like stø i planlegging og som lar seg stresse når ufoutsette ting dukker opp, er det åpning for "det meste" nettopp denne dagen...

Idag var det intet untak. Etter å ha ammet Måka, byttet bleie og skiftet fra pysj til body og strømpebukse, fant Måka like så godt ut at han ville sove litt til. Så tilbake i sengen bar det.

Da var alle de fire største i full gang med frokost og annet innen phantomet kom ned. Så tannpuss, og påkledning. Junior går tur hver mandag, så han må gjøres klar hjemme for den.

Så avgårde.

Det tok ikke mange minuttene før bilen som hadde kjørt avgårde returnerte. Det viser seg at den som skulle åpne barnehagen hadde forsovet seg, noe phantom-mannen ikke hadde tatt høyde for når han leverer sharp ved åpningstid klokken 8.. Vanligvis leverer han de eldste først på skolen, så går turen til barnehagen. Akkurat idag var det ikke så lurt å bytte på en innarbeidet rekkefølge viste det seg.

Men der kortslutter det hos mannen...

Han klarer da ikke å styre oppgittheten og surheten, og freser inn på gårdsplassen her, og dumper av Junior,for han "gidder" ikke styre med det, og skal til å kjøre avgårde med de to eldste igjen idet jeg kommer til ytterdøren.

Jeg gjør ham oppmerksom på at barnehagen skal på tur idag fra morgenen av, at Måka som sagt sover (Det kan gå både en og to timer),så selv om det er null problem for meg å spasere til barnehagen senere, så vil det gå en stund før Måka våkner, og at junior ser tydelig forvirret ut der han står ved siden av bilen...

Og for å toppe det hele er phantom-mannen megasur og noe ufin tilbake...

Heldigvis klarer jeg å bevare roen for ungenes skyld, og får formidlet til mannen at han havner i dette for en grunn, men at han er pliktig til å løse situasjonen slik som er best for barna uansett!

Da lempes Junior inn i bilen igjen og så suser de avsted igjen.

Jeg ringer ham på mobilen og ber ham roe seg ned, før jeg ringer barnehagen og adminstrasjonen for å gjøre dem oppmerksom på at en avdeling er stengt. Dermed er barnehagen åpen, riktignok av noen andre, innen Junior blir levert...

Nå fikk jeg akkurat en unnskyldning pr sms fra mannen, der han beklaget oppførselen sin, og at han hadde klart å roe ned stresset og surheten foran ungene etter at jeg ba ham om det....

 

Slik situasjoner og dårlig mestring av stress setter meg helt ut. Jeg får vondt i magen og blir lei meg når mennesker i mine omgivelser reagerer med sinne når de ikke mestrer en utfordring... Kanskje jeg er ekstra sensitiv, men jeg er opptatt av den fine starten på dagen for barna, og dette kastet nesten omkull alt det fine fra morgenen av...

 

[dritgrei hei hei!]

vet du hva som skjer inni meg når morgenene blir sånn her i huset????

 

 

 

dette:

 

!="#¤/)Å?%)%!?)%&!¤)%!Å?/=#"")¤")%&)#¤&%#¤)&!&%)!#/¤&)!/)¤/%)!/%¤)!/%)#"/)!/%)!/#)%!¤)/)?!/¤!)/%#)?¤/%!)?/%¤)?!#!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

 

 

[Urtete]

Sier som Dritgrei:

 

"#"%#/"%#/¤(!!()#&/%&¤%"(/!%&"/#¤(/&%%"/#(&"(¤&)(/&"/#&"(/%!%!%¤#/((¤))%¤&¤/(!())#""/(/="/(&%¤#"/¤&"%#&/¤"%"¤((¤/&"/(#%"/(#%&/("%#"&%(#/%"/(#(/¤)"¤(/=#)/¤=()/)"#&"/%/#%"/&("/¤&)"()"(/#¤"("%#/")¤&()(&¤")(¤&/()"(/"&")(¤/"#/("/%%)¤(/")(%"%(#/&)#)¤(&)¤

 

Sånt gjør meg sint og forbanna og lei meg og trist og kvalm, spesielt når ungene står midt oppi hele smørja....

 

Fint at han sendte deg en sms om ikke annet. Han skjønner at han har driti på draget.

 

 

 

 

 

[Babyonboard ;-)]

Hehe... Kjære Phantomet, det er en grunn til at de sier at mødre blir gode ledere ;-)))

Vi mestrer uforutsette ting!!! Vi klarer å tenke såpass klart at vi ser alternativer til det vi egentlig skulle foreta oss ;-))

 

Men nå er jo jeg litt av den hissige sorten selv så... Men sambo er jo aldri her inne og leser likevel ;-))

 

Håper resten av dagen har vært en fin dag! *klem*

[Maud]

Det er jo fint at han klarte å ta seg inn igjen da, når du fortalte ham at det var nødvendig. Også fint at han kan si unnskyld. Resten var liksom ikke så fint...

 

Kjenner meg igjen i følelsen av å bli urolig, få vondt i magen og bli trist. Når man selv ikke har like mye krutt, så blir sånne reaksjoner så voldsomme. Trøsten må være at barna helt sikkert ikke bærer det med seg hele dagen, i hvert fall ikke junior.

 

Dumme mannen som ikke klarer å tenke klarere og ta det litt med ro selv om morgenen ikke startet slik han ville.

[phantomet]

Idag morges leverte jeg Junior selv i barnehagen, mens resten av klanen satt i bilen og ventet. Og på vei ned fra porten til døren slo vi følge med en annen gutt og hans mor.

Mammaen til den andre gutten pratet hyggelig med oss, og da vi kom inn i garderoben var det helt stille... Dermed slengte mammaen ut at kanskje det ikke er noen voksne her i dag heller.

"Da må dere to guttene være sjef i barnehagen, rydde stoler, lage mat og passe de andre barna....."

Junior stoppet helt opp, stirret på damen med åpen munn...tittet seg rundt..og prøvde å skjønne om hun mente alvor eller ikke...

Det var tydelig lettelse å lese i ansiktet hans da en av de voksne fra barnehagen kom ut av avdelingen og sa hei...

"Jeg hørte deg ikke. Vi trodde at det ikke var noen voksne her i dag, og mammaen til xxx sa at vi måtte passe barnehagen...Men det er det jo du som skal...?"

Da hun bekreftet at det var hennes jobb, kom verdens største smil, mamma fikk kos og så løp han inn...

"Kom xxx så leker vi, før de sier at vi må passe på likevel!!!!

*ler*

Det har ihvertfall gjort inntrykke på den lille gutten min at gårsdagen ikke var som den pleide...

[Tiggywinkle]

Uff sånne morgener er ikke noe hyggelig, får vondt i magen bare av å tenke på det..

Her i huset er mannen like rolig uansett hva som skjer (mottoet hans er at de fleste problemer aldri blir noe av :-)). Han lar seg sjelden stresse eller bli sur, mens jeg derimot kan bli stresset av slike ting.

Spesielt hvis jeg skal rekke et møte el... Men jeg prøver å ikke la det gå utover barna, og tror at det stort sett går greit.

Men pumpa slår, irritasjonen bobler - mens jeg teller til 10;-)

 

Godt å høre at Junior har det bra og ikke lot seg merke av en stresset mandag med pappa..

 

[Karomamma]

Synes jeg kjenner igjen den karen der, ja....

Jeg blir også stresset, men holder det inni meg.

Liker ikke munnhuggeri om morningen i et hele tatt. Jeg synes det går an å ta seg sammen og heller være blid i stemmen når ungene er der! Basta bom!

 

Hilsen sint dame, på vegne av flere (he he)