det umulige

[Anonym bruker]

vi skal ta dem til oss som om de er våre egne, vi skal gi til dem som vi gir til våre egne, MEN

og det er et stort men her, vi kan ikke kreve noe av dem, slik som vi gjør av våre egne, vi kan ikke forvente noe av dem slik vi gjør av våre egne, vi kan ikke disiplinere dem slik vi gjør våre egne, og vi kan ikke sette grenser for dem slik vi gjør for våre egne.

 

nytter ikke det, mange av tingene som stemødre blir uglesett for å kreve/ønske av stebarna, ville de bli prist og rost for som mor, som for eksempel fornuftige leggetider, sunt kosthold, ikke brus og ikke chips, begrenset tilgang til pc, tv og tvspill, andre ting ville være helt greit, kreve å ha mannen hos seg når en føder og når en ligger i barsel, send inn besteforeldre, det gjør de fleste, sende ungene ut av huset, for å unngå sofa griser.

 

de fleste mødre ønsker tid for seg selv, når jeg gikk hjemme kunne det hende jeg sto med barnet på armen og bare ventet å gi det fra meg, når faren kom hjem fra jobb, bedt han ta med seg barnet til svigers en lørdag har jeg da også gjort.

de fleste kjærester ønsker jo også litt tid for seg selv, hvordan få et forhold til å funke om alt kun er barna, få foreldre og svigers på banen, det er kos både for gammel og ung, og ikke minst de som er i midten.

[Zerotondo]

Så godt å høre at noen andre har akkurat de samme takene som meg!

 

Det ER tungt å skulle gjøre masse ekstra, gi masse ekstra,- både tid og energi, og så føle at man alikevel ikke har de rettighetene og respekten man skulle tro man opparbeidet seg ved å gjøre dette..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

det er bare det at jeg mener en umulig kan bli fullverdig medlem av en familie om det ikke skal kunne gå an å oppføre seg som normalt mot barnet, eller barna det gjelder.

 

skal en ikke kunne be ungene sitkke ut en tur fordi en vil se tv, snakke i telefonen, lese avisen, er det jo ikke en av husets unger det er snakk om, men en GJEST

skal en ikke kunne ha barnevakt til ungene slik at det også går an å gjøre andre ting når ungene er der, er de jo ikke del av husets unger, men GJESTER som skal underholdes.

 

kan en ikke la en barn vente, emns en gjør noe annet så igjen behandler en ikke det barnet som et familiemedlem, men som en opphøyd GJEST.

 

mitt barn må vente, mitt barn har vi barnevakt til, mitt barn skal ikke være med meg 24/7 uka etter fødsel, mitt barn skal i seng i rimelig tid, mitt barn blir forvist til lekene i andre enden av stua når jeg skal ha min rolige stund, mitt barn blir sent ut med far slik at jeg kan få hvile, eller jeg tar med meg mitt barn på tur tidlig på lørdag så far kan få ro og fred til å sove lenge.

 

det er faktisk normalt disse tingene som blir beskrevet her, ja vel så er det egoistisk, men det er faktsik lov å tenke litt på seg selv i forhold til andre familiemedlemmer. var på 50 tallet det at mor var tjeneren til resten av familien.

[Anonym bruker]

gud jeg er så enig med deg!

det er virkelig godt å høre at det er flere med den samme oppfatningen.

dette har du fått formulert på en utrolig fin og konkret måte.

det skal du ha.

 

du har så hårreisende rett i det du sier.