Dilemma.. Familiemedlem og dop.. Hva ville DU gjort?

[Anonym bruker]

I går så var samboeren og jeg en tur ute sammen med broren min som er 20 år gammel. Vi spanderte alt på han, og ga han tilogmed penger i hånda til inngang, buss osv. Han er bare ett par år yngre enn meg, så vi har alltid hatt god kontakt, og snakket sammen om alt (trodde jeg). Vi har snakket mye om dop, for en del av vennene hans holder på med det, og både jeg og han (trodde jeg) er fullstendig i mot dette..

 

Jeg trodde han var en sterk person.. Jeg vet at han er veldig sårbar, men trodde aldri han ville gå i mot seg selv.

 

Han har hatt en del problemer i det siste (slutt med dama osv.)

 

Så i går så sier han at han må snakke med samboeren min, men jeg følger også med, for jeg ser jo at det er noe. Så sier han at han ikke vil at jeg skal høre, for han er redd for at jeg kommer til og bli så skuffa.. Men jeg står der, og så sier han det.

 

Han hadde i går tatt kokain.. Og det var ikke første gangen.. Han hadde også prøvd amfetamin og hasj.. Jeg blei drit skuffa! Og helt satt ut.. Lurer på om det er det pengene han fikk av oss gikk til..

 

Jeg har jo lova og ikke si dette videre til mamma og pappa. Men jeg er kjemperedd for broren min.. Redd for at han skal få tak i noe dårlge greier eller at han rett og slett ikke har så god kontroll som han tror, og blir avhengig... Han er jo tydeligvis lett påvirkelig.. Hadde jo vært bedre og stoppa det før det gikk for langt.. Stoppa dette tidlig..

 

Men sier jeg noe til foreldrene våre, så vil jo han aldri stole på meg igjen..

 

Mamma og pappa aner at det er noe, de veit ikke hva de skal gjøre, og de prøver og tro på han. Men jeg hører på dem at de veit at det er noe galt..

 

Dette ble langt.. Men håper noen har noen gode råd til meg.. Har gått og tenkt på dette i hele dag.. Jeg vil jo bare broren min sitt beste!

 

[Stratos med 3 barn]

Hadde det vært min bror, hadde jeg satt meg ned med broren min å gitt han et ultimatum! Enten tar han tak i problemet selv,for det er etter mitt skjønn et probelm selv om han selv mener han har kontroll, eller tar du tak i det. Gjør det klart at du gjør dette for at du er glad i han og at du gjerne hjelper til, støtter osv, men at du krever at han får profesjonell hjelp og at du vil ha mer enn hans egne forsikringer om at han følger opp hjelpen han får. Vil han ikke det, så si at du da tar tak i saken og at dette inbefatter at blant annet foreldrene deres blir informert. Si at han ikke kan mene at du skal gå å bære på hans hemmelighet som kan sette hans liv i fare. Har han ikke gangsyn nok nå til å se at du har rett til å ta tak i den informasjonen du har fått og forsøker å hjelpe han med det, får han kanskje tilbake gangsynet når han blir kvitt narkotikamissbruket. Pek på at du, for din egen del, må vite at du har gjort ditt ytterste for å hjelpe, men om han selv vil fortsette og kanskje etterhvert gå til grunne må det bli hans valg, bare din samvittighet er ren.

Dette er mine råd og etter hva jeg har hørt fra folk som jobber med rusmissbrukere så må man være bestemte med de! Ingen koseprat

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og gode råd=)

 

Men hvis jeg sier til han at hvis han ikke gjør noe med det, så gjør jeg det, så kommer han nok ikke til og si til meg igjen når han har tatt noe..

 

Jeg bor et stykke unna, så jeg får ikke holdt noe øye med han=/

[Anonym bruker]

Å ja, en ting til.. Jeg hadde jo fått kjempedårlig samvittighet som det skjedde han noe, å jeg visste hva som skjedde, men ikke gjorde noe..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde helt klart ikke sittet med hendene i fanget, og jeg ville ha sagt det til han at du akter å si fra til foreldrene deres. Det bør du gjøre, for dette klarer du ikke ut med alene. Og grip nå problemet med roten først som sist! Rusmisbrukere er noen luringer, alle som en. Jeg sier det fordi det er harde fakta, det de kan er å lyve og lure for å få det de vil ha - rusmidler. Jeg sier ikke dette for å være ekkel, overhodet ikke, men for å realitetsorientere. Noe annet ville være for dumt. Så ikke la deg lure av broren din, har han prøvd slike stoffer - ja da er han ute og kjøre, samme hva han sier. Du prøver ikke kokain og amfetamin bare for å prøve det. Så kom igjen, alarmer familien deres i første omgang. Bare gjør han oppmerksom på det, slik at du ikke går bak ryggen hans. Og igjen, ikke la deg lure av at "det aldri skal skje igjen..".

Hilsen fra en rus-arbeider.

[Anonym bruker]

Ja, du har rett.. Jeg sendte en mld. til han i går.. (bare om at jeg syns det var kjempetrist og at jeg hadde tenkt mye på det..) og da fikk jeg dette svaret:

 

"Ja jeg vet det. Det skjer veldig lite. Og har ikke tenkt og fortsette med det. Takk for omtanken."

 

Jeg skjønner hva du mener.. Han kan fint juge om det, han har jo gjort det til nå..

 

Men jeg vet at han kommer til og bli fly forbanna på meg, og aldri komme til og stole på meg igjen.. Han skjønner jo ikke nå at det er for hans beste.. Han tror jo at han har kontroll..

[Anonym bruker]

Ja, han kommer sannsynligvis til å bli sint på deg nå, som du selv skriver. Men tro meg, når han har kommet på bedre tanker, så kommer han til å takke deg. En periode vil han nok være sint, men det er derfor det er viktig at du forteller han hva du vil gjøre. Og begrunne det med at du er bekymret for han, at du er glad i han, og at du ikke akter å se lillebror kjøre seg selv i grøfta. Så lenge du er ærlig mot han, så vil ikke sinne hans stikke særlig dypt.

Jeg har forresten selv en lillebror som er ett par år yngre enn meg. Jeg setter han svært høyt, og ville ikke nøle med å ta tak rundt han om noe lignende skulle skje. Bedre at han blir sint på meg en stund, enn at han skulle blitt en rusmisbruker. Gjør hva du kan for å forhindre det, du vil ikke angre!!!

[MammaDilla]

Jeg har jobbet en del i rusomsorgen og vil advare deg mot å gi et ultimatum. Det kan virke mot sin hensikt. Dette høres nok brutalt ut,men han er faktisk myndig og man kan ikke gjøre mer enn å prate med han, støtte og hjelpe. Hva hjelper det at foreldrene vet det? de kan ikke gjøre noe med det.

 

Men du kan kontakte rusomsorgen i din bydel, be om informasjon, samtale etc. Og forsøke å hjelpe han gjennom det på den måten. Dersom han sier han har kontroll så er det enda mulig å hjelpe han utav det. Men ikke skap splid mellom dere ved å presse han. Det er i hvertfall mitt råd.

[Anonym bruker]

Nei jeg vil nok ikke angre, bare om jeg ikke gjør noe.. Men det er en utrolig vanskelig situasjon..

 

Men du mener jeg skal si i fra nå uansett? For jeg kan jo aldri vite om han fortsetter eller ikke.. (mest sannsynelig så gjør han jo det da men..)

 

Huff.. hvorfor måtte jeg få vite det?!!

 

Jeg skal en tur hjem til helga, mamma og pappa skal på tur (som de fortjener så veldig), så jeg vil ikke si noe før det. Men da skal broren min være hjemme, så da kan jeg jo sette meg ned og snakke med han face to face.. Så han ser at jeg mener alvor, og heller snakke med mamma og pappa etter det.. Han skal på jobb fest den helga, og jeg vet (han fortalte meg) at det var en av de på jobben som holdt på med dette også, han hadde gjort der med han før..

 

Å så er jeg og samboer litt uenige da.. Han mener det bare kan bli værre om jeg sier noe.. Han mener jeg bare burde snakke med han! (akkurat som om det hjelper.. da hadde det ikke vært så mange rusmisbrukere i verden!) Men det blir jo ikke værre om han får hjelp. Og foreldra våres hadde ikke nølt med og gjort noe.. Så så mye værre kan det jo ikke bli.. Håper jeg..

 

Tusen takk for svar=D

Dop er nor forbanna dritt!

[Anonym bruker]

Ja, han er jo myndig..

 

Men hvordan skal jeg vite at han snakker sant når han har jugd før?

 

De kan kanskje ikke tvinge han til noe.. Men mener du jeg bare skal stå og se på at han kjører seg i grøfta? Jeg bor ikke i nærheten, så har ikke sjans til og følge han litt opp.. Det hjelper ikke og prate med han.. Jeg har jo trodd han var helt motstander av dop.. Og han var det før.. Men han er visst lett påvirkelig..

 

Takk for råd!

[Anonym bruker]

Ja, jeg kan kontakte rusomsorgen.. Er det bare og søke på det på nette for å få tak i tlf. nr.?

[Gjest]

det skal være kommunalt, rusomsorgen, hvis kommunen din har det. Ring dit, så får du hjelp med tlf nr.

Jobber innen det selv, som miljøarbeider. Men husk at ansvaret er hos din bror og ikke deg. Men du kan hjelpe han med å legge ting til rette og så får man håpe at han gjør seg nytte av d :-)

[Samsyn, Camilla og Therese]

Hei

 

Jeg har selv en bror som er narkoman og som ikke fikk den hjelpen han trengte helt i begynnelsen. Hadde han fått det hadde muligens ikke situasjonen vært slik den er i dag for hans del.

Jeg synes du skal snakke med din bror, forklare for han at du må fortelle det til deres foreldre. Det er ikke for å være kjip at du evt. gjør det, men fordi du er glad i og redd for broren din!

Jeg var i samme dilemma som deg med broren min, han er dog 2 år eldre enn meg, men jeg fortalte det ikke til mamma, noe jeg angrer bittert på den dag i dag!

 

Jeg synes du skal snakke med dine foreldre om dette og med broren din. Slik at han kan få den hjelpen han trenger før det er for sent!

 

Masse lykke til!!!

 

klem

[Anonym bruker]

Jeg syns veldig synd i deg og familien din nå, dere står fremfor en vanskelig tid.

Jeg holder på mitt, si fra til han og foreldrene dine. Gjør noe, dere kan sammen finne ut veien videre for å hjelpe broren din. Jeg mener at du ikke kan stå i dette alene, selv om broren din er kronologisk myndig. Forstår ikke dette argumentet, for ikke alle handler som voksne, selv om alderen tilsier det. Gutten trenger hjelp, voksen eller ikke. Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke du burde si fra, for jo før jo heller, sier nå jeg. Ett aktivt støtteapparat er ofte alfa omega i å få rusmisbrukere ut av den negative situasjonen, ikke passivitet og "ansvar for eget liv-holdning".

[Anonym bruker]

Ja, det er nettopp det jeg er redd for at skal skje med min bror også..

 

Så er det det og veie for og i mot.. Jeg er jo redd for det og skape splid og gjøre ting værre, men det jeg er mest redd for er jo at broren min skal kjøre seg helt i grøfta..

 

Synd at broren din ikke klarte og komme seg ut av det.. Men du må ikke klandre deg selv.. Det er en veldig vanskelig situasjon og sitte i.. Man vet jo hva som er mest riktig, men ikke alltid like lett og gjøre det.. Og så vil man jo gjerne tro på søsken når de sier at de skal slutte.. Selv om vi kanskje vet bedre..

 

Takk for svar=)