litt mer om utstående ører....apropo det nedenfor...

[Anonym bruker]

Bare en tanke fra meg: Dersom jeg hadde hatt foreldre som ønsket å korrigere ørene mine, og som faktisk fikk meg operert da jeg var liten -- hva ville jeg ha tenkt om dem nå?

 

Jo, at de ikke hadde vært 100 % fornøyd med utseendet mitt den gangen.Jeg hadde visst at utseendet hadde vært en sak for dem, at mamma VURDERTE meg på den måten (pent/stygt) som barn, og ikke bare syntes at jeg var verdens søteste, i kraft av å være barnet hennes. Jeg har vokst opp med en mamma som var utrolig usikker på seg selv og utseendet sitt, og dette har hun på underlig vis overført til meg, ved å alltid vurdere. Blant annet har hun bekymret seg over mine unormalt små bryster -- at de ikke utviklet seg så veldig da jeg var tenåring. I dag skulle jeg ønske at dette aldri hadde vært et tema, brystene mine funker jo fint, dem.

 

Det er vondt å se barna sine mobbet og plaget... Ingen foreldre ønsker jo det, og vi ønsker å skåne dem for alt vondt. Men innebærer egentlig en plastisk operasjon en hjelp for barnet? Er det ikke bedre å vise at man elsker barnet akkurat slik det er, og å gi det selvtillitt og trygghet nok til å takle etpar utstående ører i livet? Sannsynligvis vil barnet måtte tåle større utfordringer enn dem i løpet av livet. Alle er jo forskjellige... Sønnen min har et par uendelig søte, litt utstående ører. Jeg pleier av og til å sitte med ham på fanget og susse litt på dem mens han ser på tv, jeg.

[Etaner]

Vet du hva jeg er faktisk helt enig med deg (-;

 

Har tenkt litt mer over det her nå, og snakket med litt fler om det. Og det jeg har kommet frem til er at vi ikke vil operere, men som du sier gi barnet vår den selvtilliten og tryggheten han trenger for å ikke bry seg om ørene sine.

 

Jeg fikk meg bare ett støkk her om dagen når lillegutt kom hjem og sa han hadde store ører mens han dro seg i dem, forferdelig vondt om han skulle bli mobbet for noe slikt noe.

Jeg har ikke blitt mobbet selv, men ser jo hvor vondt det er for de som blir det. Jeg har den selvtilliten jeg trenger for å takle mitt eget utseende og skal klare å lære mitt eget barn det samme, skjønner egentlig ikke helt hva jeg tenkte på.... Nei jeg tror det er mye bedre at vi gir ham selvtilliten til å takle ørene sine (som jeg syns er utrolig sjarmerende) jeg syns jo faktisk at lillegutt er verdens vakreste gutt (-:

Så får han heller vurdere selv hva han syns, det er jo ikke sikkert de blir like utstående når han blir større..

 

Takk for et godt innlegg (-;

[dama]

mannen min fikk ørene operert inn som barn.. han gikk et sted midt i barneskolen tror jeg....

 

han blei mobbet for det, og de tok valget med å gjøre noe med det..

 

han er fornøyd med det valget de gjorde den gangen og han har aldri stilt spm om de ikke var fornøyde med hvordan han så ut...

 

det handlet ikke om om han var stygg eller ikke.. han var jo vakker...

det handlet om at han ble plaget for det på skolen...

 

og i hans situasjon var dette et vellykket valg å ta...