Er han urimelig? (litt langt, men håper på svar)

[Anonym bruker]

Jeg er gift. Og jeg blir veldig forvirra av mannen min. Utad er han svært vellykket og jeg blir betraktet som heldig. Vi har snart vært sammen i 8 år. Og i løpet av de årene har min manns firma vokst kraftig og han tjener i dag ca en million i året.

Siden vi har flere barn tett er vi blitt enige om at jeg skal være hjemme noen år. Og har alle hjemme i stede for barnehage.

Saken er at pengene har gått litt til hodet på han. Han kan i krangler rakke ned på meg fordi jeg ikke tjener penger nå og hoverer. Og kan til og med kalle meg tafatt og lat. (Har da daglig omsorg for 3 små og holder et stort hus rent)Fordi jeg er hjemmeværende.

 

Siden det er han som er hovedforsøreger nå så mener han at det er han som skal bestemme hvordan pengene skal brukes. Han har et helt annet syn på lån og luksus enn meg. Jeg liker ikke mye lån og dyre statussymboler.

 

Vi hadde planlagt bilferie til sommeren og skulle kjøpe oss ny bil. Jeg spurte om jeg kunne få godkjenne bilen før kjøp. Nei sa han tvert. Antagelig fordi han har sett seg ut en bil som er dyrere enn jeg ville godtatt. Jeg blir irriert og sier det er dårlig gjort. Han nekter fortsatt plent. Sier at bilkjøp er en gutteting. Jeg sier da at jeg ikke har lyst å dra på bilferie hvis jeg ikke får være med å bestemme bil. Da blir han rasende og sier at det ikke blir noen ferie, at jeg har ødelagt den at jeg skal blande meg i alt osv osv.

 

Så nå har vi ikke snakket sammen siden i går. Er så fryktelig lei meg. Lei av at han kan tillate seg bli sint hver gang han ikke får viljen sin. Han har også kjøpt en dyr hytte uten å spørre meg og en del andre ting. Har han lyst på båt, så driter han i hva jeg sier.

 

Er det ikke litt urimelig av han? Vi er tross alt gift og lånet står på mitt navn og.

 

 

[Gjest]

beklager men mannen din høres litt ut som en kontrollfrik, ja det er urimelig av han, du er hjemme å tar deg av hans barn og holder huset hans rent også skal han rakke ned på deg for det? hvem skulle liksom gjort det om du jobbet, du gjør en stor og viktig jobb som han burde gi deg ros og respekt for, og klart du vil godkjenne bilkjøpet, er da ikke bare han som skal sitte i bilen eller kjøre bilen vel? Og du er i din fulle rett til å "blande" deg i det meste, man er to i ett ekteskap.. ikke en som skal sjefe over den andre, men man skal være likeverdige og bestemme ting sammen!!

[Anonym bruker]

Synest han er urimelig ja. Du bør minne han på at gå hjemme å oppdra barna deres er en minst like stor jobb som å arbeide ute! Synest han er respektløs jeg...

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg er veldig glad for å ha muligheten til å være hjemme med de små. Men det sårer når han kommer med slike kommntarer og jeg får liten selvtillit. Tror han inners inne betrakter jobben min som "negerarbeid".

Jeg fødte andremann på en fredag og mandag dro han på jobb og jeg satt igjen med en nyfødt og et søsken på 1,5 år. Så han kan være veldig egoistisk. Men også veldig fantastisk. Forvirrende.

[engutttil=)]

Ja han e urimelig! hadde ikkje godtatt det der nei! du må ikkje la deg styre selv om det e han som tjene penga!

[Mammatiltoskatter* spire 2016]

unnskyld meg, menne det er ikke lov å kjøpe ting uten samtykke fra deg når dere er gift. Samma f om det er "hans" penger det er snakk om å bruke. Slå opp i ekteskapsloven så ser du reglene på slikt. Hvertfall om lån er involvert. Han skal ikke gjøre noe som skal kunne gå utover deg om det blir problemer.

Dere er to i ekteskapet og selv om han er den som tjener pengene så "tjener" du på alle andre måter med å være hjemmeværende. Det du gjør går under husmorloven som er en litt sånn sovende regel i lovverket. Men det du gjør hjemme skal verdsettes like høyt som det han gjør. Men tilbake til det at han vil kjøpe båt og hytte og driter i dine meninger det må du ikke la han få holde på med. Det vil jeg si er å kjøre over deg og det du står for. Lite respektfult av han å gjøre som ektemann,far og kjæreste ikke minst. Blir jo peanuts for meg som en utenforstående å skulle blande meg inn og si rett og galt men jeg har helt klare meninger om at ingen skal føle seg overkjørt og ikke satt pris på så mye som de fortjener. Å passe tre små og holde et hus rent og lage mat er en stor jobb!! en fulltidsjobb! Han kunne jo ha forsøkt det en stund selv?! En ting er sikkert, om du ikke gjør noe med det nå så blir det en større "bombe" å eksplodere med seinere når du er mer lei enn nå. Det der blir som hund og eier. Lar ikke eier hunden få beskjed tidlig om hva som aksepteres og ikke så fortsetter hunden som før og aner ikke at det som blir gjort er galt.

Han må få vite at du vil være endel av teamet som skal samarbeide og planlegge ting sammen. Og for din egen skyld så må du aldri akseptere at han kaller deg synonymer med det som har med latskap å gjøre. Du sier jo helt klart ifra her at du føler ikke at du passer til den beskrivelsen og enhver som har passet unger eller ellers vasket og laget mat vet at det er langt fra noe som har med dåvenskap å gjøre.

Helt klart urimelig! Kjærlighet, omtanke og respekt som partner skal stå høyere på listen enn penger og suksess.

 

I min mening er han urimelig mot deg, men det er jo opp til deg om han får fortsette eller ikke. Jeg misunner deg å være i en god økonomisk tilstand for det er jeg selv langt ifra, men jeg har da i det minste en partner som respekterer meg og som aldri kunne funnet på å se ned på meg på en sånn måte som du beskriver. Jeg synes virkelig du burde gjort noe med situasjonen for hele familiens skyld. Tre flotte unger fortjener en fornøyd og lykkelig mor også

[Ikkelektuell]

Huff, ja, mannen din er urimelig. Han er tydeligvis ikke innbefattet med hvor mye arbeid det er i alt du gjør i hjemmet. Har du forsøkt å la ham ha barna og huset en dag eller to? Dra på en tur sammen med en venninne e.l., og la ham gjøre den jobben du vanligvis gjør. Kanskje han da forstår at hardt arbeid ikke alltid måles i antall kroner som kommer utav det, og slutter å være så nedlatende mot deg.

 

Du all rett til å være med på å avgjøre hva dere skal bruke penger på. Som du sier; dere er gift og ditt navn står også i lånepapirene. Du må ikke la ham bruke imot deg det faktum at du ikke bringer penger inn i husholdningen, for det er jo ikke akkurat sånn at du går hjemme og driver dank heller.

 

Jeg vet ikke hvor gamle barna deres er, men antar at dere har noen i barnehagealder? Du kan jo minne ham på hvor mye dere sparer på å ha barna hjemme og motta kontantstøtte, i stedet for å ha dem i barnehage og betale to tusen i mnd for hvert av dem (minst). Kan hende det hjelper hvis det eneste språket han forstår er det som dreier seg om penger.

[Ei stor og ei lita:)]

HEisan!! Dette var nok litt urimelig ja, men desverre trur eg at mange har det slik som du beskriver. Eg er kurator ved sosialtenesten og har mykje økonomisk rådgiving til ektefeller, sambuarar og par som skal gå frå kvarandre. ( Det er ikkje slik som mange trur at det berre er narkomane og dei som ikkje kan styre livet sitt som har kontakt med sosialtenesta. Mange har faktisk betre økonomi enn meg sjølv....)

 

Ein ting som ofte vert presisert i vedtak, brev og samtaler med partane er at arbeid i heimen skal likestillast med lønna arbeid. Slik er det også ved deling av bu og lausøre ved td skillsmisser. Den parten som har vore heimearbeidande skal "lønnast" for dette ved eit evt oppgjer. Det har siste tida blitt lagt meir og meir vekt på dette, og det er også no slik at mødre som har vore heime med barn får godskrive omsorgspoeng heilt tilbake til 1970-talet. Det har tidlegare vore slik at kun lønna arbeid gir "godkjende" pensjonspoeng, men dette er no endra på.

 

Vidare vil eg seie at det arbeidet du gjer er særs viktigt. Du akn spørre mannen din kva som hadde vore alternativet.... Greit at du kan ta deg lønna arbeid, men kor mykje hadde gått til dekking av barnehgaeutgifter? samt at dykk ville miste kontantstøtta (reknar med du har det) Vidare ville han måtte ta del i ein STOR del av det husarbeidet som du faktisk gjer når han er på jobb.

 

EIn effektiv medisin er å reise vekk td ei helg eller vere sjuk over fleire dagar. Resultatet er at han må ta seg av både barn og hus, og dei flste mannfolk som ikkje har gjort dette før, vert ovveraska over kor tidkrevande det faktisk er......

 

Ein annan ting er at dersom du hadde vore utearbeidande, måtte dokke ha delt på å vere heime når barna var sjuke. Ingen arbgiver ville godtatt at det var berre du som skulle ta deg fri når eit av borna måtte vere heime frå barnehagen.....

 

Lykke til framover

[Anonym bruker]

Dette er kjempeurimelig av han!!! Det å vera heime å ta seg av hus og ungar er meir enn fulldagsjobb!!! Men enkelte mannfolk er diverre slik. Dei tenkjer ikkje på anna enn peng og statussymbol....har dei nok av dette so ser det ut fra utsida at familien er "vellykka".....trur han. Måten han held på og ter seg er meir destruktivt enn han er klar over, og kanskje heller aldri blir klar over.

 

Ta ein alvorsprat med han....elller ta han med til samtale på familliekontoret før det går for langt.....

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. Nesten som jeg skulle vist han dette. Men det konkuransemenneske han er så oppretter vel han en profil bare for å komme med sin versjon hehe..

 

Ikke noen som vet hvor jeg kan finne de lovene?

[Anonym bruker]

Kva lover meinar du?

 

Be han ta ein tlf til Dr. Phil! Han hadde hudfletta han!!!!!

 

Eller be han ringa meg.....x'n min var slik....og han sit aleina no....

[Mikaelle7]

Jo, han er heeeeeeelt urimelig. Dere er gift, dere er sammen om det livet dere har bygget dere. SAMMEN. Et ord det er viktig å være klar over. Du er ikke hans ansatte, han er ikke sjefen din. Dere krangler om en bil eller en hytte, men det som ser ut til å ligge under her, er at han føler seg overlegen deg på en del områder. Han har sikkert mange gode sider også, er jo en grunn til at dere er gift. Men det hjelper ikke så lenge han viser så fundamental mangel på respekt. Ta dette på alvor, snakk rolig og alvorlig med ham. Det er klart det er komfortabelt for ham å kunne ture fram økonomisk som han selv vil, og "glemme" at du også har noe du skulle ha sagt. Morsommere å bestemme alt selv, det hadde jeg sikkert syntes selv også.

 

Sier meg for øvrig enig med hun over her som ber deg reise bort noen dager, og la ham være alene med alle ungene. Da får nok pipa en annen låt. Dette her er for øvrig sånn klassisk "Nanny 911" problematikk, dere vet, sånne barneoppdragelsesprogrammer som tv3 sender hele tiden. Far respekterer ikke mors arbeid i huset, barna adopterer denne innstillingen, og man har det gående. Så når mor reiser vekk noen dager, og far får slite mer enn noen gang før i sitt liv, da løsner det! Du er nødt til å gi ham en vekker. Lykke til!

[Anonym bruker]

HI her. Da har jeg snakket med han. Og det uten hell. Jeg sa at hvis vi skulle være gift skulle vi være enige om alle dyre kjøp heretter. Det godtok han overhode ikke. Og sto fast ved at jeg hadde fortsatt ikke skulle være med å bestemme. Han gadd ikke å forholde seg til meg. Om så han måtte punge ut hele bilen på firmaet (som ikke var planen) som skulle jeg uansett IKKE blande meg.

Jeg sier at ok, hvis du skal fortsette på den måten så har du ikke en kone lenger. Men fortsatt ingen tegn til snuoperasjon.

Utrolig rørendes at ønsket om å velge bil selv er mer verdt enn ektefellen.

Nå er jeg iallefall lei meg. En ting er sikkert. Penger gjør ikke folk til bedre mennesker. Vet faktisk ikke om jeg orker å forholde meg til en så hovmodig mann lenger.

[Mammatiltoskatter* spire 2016]

Jeg får helt vondt inni meg av å lese hvordan du har det nå. Og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal si nå heller lengre. Jeg fatter og begriper ikke at det går an å oppføre seg sånn mot den man elsker og jeg skulle veldig gjerne ha hørt hans versjon og latt han forklart hvorfor han tenker og handler slik han gjør, for, for meg virkelig det ikke logisk og henger ikke på grep.

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg var deg.. Virker for det første ikke så lett å bare kunne si til en sånn mann at du skal reise vekk en helg så skal han passe ungene når han ikke engang vil høre på deg når det gjelder kjøp av en bil.

Hvor lenge har han oppført seg sånn egentlig? Virker litt som at han trenger å høre fra en annen at han er urimelig mot deg. Kanskje det hadde hjulpet om en kamerat eller en annen som stod han nær kunne forklart det for han hvordan dette er for deg?! og kanksje du kunne fått en annen tilbakemelding da fra den som snakker med mannen din?!

Om ikke så er der familieterapi da.. sikkert ikke lett for deg å ta opp med han om du vil ha noe slikt men hva gjør en ikke for familiens skyld?!

Jeg unner deg virkelig at det skal ordne seg!