noen tanker...

[gigi har okt.jenteskatt]

hei... jeg er alenemamma til tre.. en på 8 en på snart 5 og en liten tulle på 7 mnd..

det fungerer overraskende bra..hadde masse tanker om det på forhånd..(tenkte mye under svangerskapet....) var mye syk og visste at jeg kom til å være alene....

føler meg lykkelig inni min lille kokong..barna er mine tre livskjærligheter og de jeg lever og ånder for...

eneste som kan være litt kjipt til tider er at man kan føle seg litt ensom og ikke å ha noen å dele barnas opplevelser med...

er det noen andre som har det på samme måte.. eller som har noen tanker om nåtid fremtid osv...hadde vært så greit å høre fra andre i nesten samme situasjon.....

klem til alle dere alenemødre der ute......(husk det viktigeste er at barna har det bra..selv om man er bare en....)

[Anonym bruker]

Hei... Kjenner meg godt igjen.. Mye man har lyst til å dele med andre når man er alene... Ofte man føler at ensomheten griper tak i en....

Var alene i mange år med to barn. Møtte så en ny mann, har fått et barn til, men tiden alene savner jeg. Har det ikke lett nå, men må vel kjempe litt til. Var man alene, hadde man ingen å ergre seg over. Visst var jeg ensom noen ganger, men m verdigheten i behold. Klem.

[Anonym bruker]

Jo visst kjenner jeg meg igjen. Men det er som du sier, vil så gjerne ha noen å dele alle øyeblikkene med. Det er det jeg savner mest nå som vi er alene. Minsten er 6 mnd og det er mye som skjer, så opp i gleden av å oppleve noe sammen med barna, er der en viss tristhet også, nettopp det å ikke ha noen å dele opplevelsen med.

 

Men, så tenker jeg på det alternative, hvordan vi hadde det før samlivsbruddet. Da vet jeg at jeg ikke ville ha byttet livet mitt nå med det som jeg hadde.

 

Hva fremtiden bringer tenker jeg på ofte, og blir desto mindre klokere. Tenker som så at det ordner seg for snille piker, men føler også at jeg har rotet skikkelig til livet mitt.