jentebabymom Skrevet 20. mai 2007 #1 Skrevet 20. mai 2007 mamma er borte og kommer aldri til å se, den lille babyen i magen min som skal alltid nå være med. mamma får aldri bli bestemor å glede seg som de andre bestemødre gjør, det er mye man mister den dagen man er død. for alt i verden skulle jeg ønskte hun var her nå, når tiden går så fort, og magen trenger råd. mitt barn skal bære mammas navn frem, selv om hun aldri får se og oppleve henne her i vårt hjem. til dere her ute i denne harde verden, ta godt vare på familien når dere trasker rundt på ferden. det er ikke alle som har de menneskene rundt seg slik man skulle ønske!!!! god søndag
Gjest Skrevet 20. mai 2007 #5 Skrevet 20. mai 2007 Trist å høre. Tror du kommer til å bli en fantastisk mamma selv! Stor klem!
kleika Skrevet 20. mai 2007 #6 Skrevet 20. mai 2007 hej sitter her og gråter når jeg læser diktet dit har selv mistet moren min og aldrig har savnet vært så stort som nå med en lille i magen.at gjøre dette uten henne at dele det med er utrolig vanskeligt,heldigvis var hun der da jeg fikk første mann for 4 år siden,det betyder meget for meg og for henne at hun fikk opleve det.men har nok sjældent trengt henne så mye som nå. kjempeflot dikt.
babybooooom-OG Alisha babyen.. Skrevet 20. mai 2007 #7 Skrevet 20. mai 2007 Oi...for et vakkert dikt.. Jeg vet akurrat hva du snakker om..jeg mistet selv mammaen min for snart 5 år siden, noe av det værste som kunne ha skjedd meg.. Jeg klarer ikke gå på graven hennes lenger heller..det er altfor fælt og vite at der, der ligger hun under jorda..uff, nei..jeg tenker heller på en rar måte at jeg har flyttet hjemmifra, og at mamma fortsatt bor hjemme i barndomshjemmet mitt..men plutselig, så biter sannheten tak i meg.. Hennes største ønske var det barnet jeg en dag kom til og få..hun snakket så mye om det, det kom til og bli gullungen hennes, som hun skulle dulle med og passe på HELE tiden..hun begynte og kjøpe babyklær til babyen min allerede fra jeg var 12 år!!!! Så hun ventet kan du si.. Men det skjedde jo aldri, at mamma fikk dele den lille gode jenta jeg snart skal få, og det gjør vondt..hun hadde vært så stolt som en hane nå, stakkars.. Men jeg har jo alle disse klærne som mamma kjøpte til lille tulla, og det er jeg så glad for..det har liksom mormor kjøpt til SITT barnebarn!! Tok det frem fra boden her om dagen og gikk gjennom tøyet, en hel sort søppelsekk, og vasket det..det var så koselig..tårene kom, jo..det var jo veldig vemodig og tenke på at min kjære mamma ALDRI kom til og få se det lille nurket.. Man merker hvor mye man savner mamaen sin i sånne stunder..det gjør virkelig vondt og ikke kunne dele sin graviditet med sin egen mor..det er så mange ting jeg har lurt på og tusen spm jeg har hatt om hennes graviditeter etc...uff, nei, mamma, skulle ønske du var her med meg!!! Men våre mødre titter nok ned på oss under fødselen vår og "holder" oss i hånda..det er min trøst..vet at hun følger med på meg hver eneste dag!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå