Synes dette er litt vanskelig jeg.....Hva synes dere??

[Anonym bruker]

Jeg er i et relativt ferskt forhold, der vi møtte hverandre for første gang for 1,5 mnd siden..Det utviklet seg følelser, og vi har møttes ofte..Har t.o.m. hatt sex en del.

Han har ei jente, og jeg har to fra tidligere forhold.

Problemet er at jeg synes han er så lite kosete....Det er alltid jeg som tar initiativ til kos, alltid jeg som komme og kysser ham, gir han et kjærtegn i forbifarten..

Jeg blir litt lei meg av dette, ihvertfall når han sier han vil dette skal utvikle seg. Han mener vi kan defineres som kjærester nå, og håper det utvikler seg, og at vi er kommet enda lengre enn vi har gjort nå, f.eks til sommeren.

Dette sa han da jeg spurte ham om hvordan han ser på oss. For han er litt vanskelig å lese...Hvorfor sier du det, sier han da.. Han er jo bare sammen med meg, når han ikke er på jobb eller er opptatt med datteren!

Joda, klare tegn det, men er det nok?

Vi var på kino i helga også, men han tok ikke initiativ til å ta hånda mi til og fra en gang. Jeg gjorde det heller ikke, for jeg vil at han skal gjøre noe sånt også!

I helga, rett etter vi hadde spist store mengder mat, kom jeg opp i hans halvdel av sofaen (2+3), og holdt rundt ham. Da sa han at han ikke greide å ligge så nært rett etter han hadde spist så mye..måtte la maten synke litt først..Og at jeg ikke måtte bli fornermet. Greit nok, men han gjorde ingen tilnærmelser senere heller..:-(

 

Om kvelden etter vi hadde lagt oss (jeg lå over til ham), lente han seg over og spurte om han fikk nattanuss, og da svarte jeg "Nemen, han du tenkt å nusse meg i dag og?" i en spøkefull tone..Og da ble han snurt, og spurte hvorfor jeg sa sånt!

Jeg hadde ikke lyst til å fortsette/sette igang diskusjon der, så jeg sa jeg bare tulla...

Tar han ikke hint??

 

Hva synes dere? Hvordan ta opp dette? Eller skal jeg la være...

Han har jo vært i dårlig form i det siste også, forkjølet, slapp, hostet osv...Kanskje det er derfor...

Blir bare litt lei meg....

Blir litt forvirra her jeg..Får så tvetydige tegn (!!)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner du blir forvirret, men det er nok bare det at enkelte menn bare er slik! Jeg var nesten sammen med en for et par år siden, men fant ut at jeg ikke likte den måten hans å være på slik.. Jeg er slik som trenger bekreftelser og hyggelige kommentarer... Han var slik som mente at han ikke trengte si ting flere ganger... Da jeg spurte hvorfor han ikke sa ting som f.eks "du er pen", så sa han bare at jeg visste jo allerede at han syntes dette, for han sa det jo en gang for flere mnd siden! Men for meg var ikke dette nok.. Jeg trenger å høre slike ting litt oftere.... Han var heller ikke veldig kosete, noe jeg er... Nå har jeg en kjæreste som forteller meg hver dag hvor søt han syns jeg er, og det er det jeg trenger..

Men tilbake til han andre.. Han var en grei nok fyr, og jeg tviler ikke på at han likte meg og ville ha meg.. men for meg var ikke dette nok siden de andre tingene er veldig viktig for meg.. Så det jeg tror utifra å ha lest det du skriver, er at han vil ha deg, men at dette bare er hans måte å være på! Men dette er jo igjen noe som kan jobbes med da.... Hvis dette er en naturlig væremåte for han, så er det jo ikke sikkert at han tenker over at noen er annerledes... Jeg tror det beste er å fortelle han hvordan du føler det, og si at du trenger at han gjør disse små, men koselige tingene. Han jeg er sammen med nå, har jeg også måtte "lære opp" litt.. Han er slik at når han er i dårlig humør, vil han helst være i fred, mens når jeg er i dårlig humør, vil jeg helst ha kos. Han tenkte jo at jeg var som han, og ville være i fred, men det gjorde bare meg i enda dårligere humør.. Så nå når han vet hva som skal til for å gjøre humøret mitt bedre, så har han blitt flinkere til å gi meg en klem i steden for å bare la meg være i fred..

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar..Var godt å lese om dine erfaringer:)

Ja, jeg synes nok det er litt dumt å gi ham opp uten å ha prøvd å ta det opp med ham...For det er ikke sikkert han er så bevisst som du sier.

Problemet er bare at jeg er så flink til å bruke feil ord, å legge frem ting feil, slik at det blir for krasst/frekt hvis du skjønner..Vil ikke fornerme ham..Men ser for meg at han blir sur og fornermet når jeg tar det opp.

Men får vel gjøre et forsøk....

 

HI

[mamma til 2 små:=)]

Hvis du er en person som trenger mye nærhet og bekreftelse så bør du snakke me han om det selv om det er utrolig vanskelig for han er sikker veldig innadvent også..?

 

Jeg var sammen -ble samboer med en jeg aldri sjønte meg helt på når det gjalt hans væremåte mot meg..f.eks så tok han aldri intiativ til sex eller kos men det gikk liksom av seg selv i begynnelsen p.g.a da så jeg det ikke.Men når jeg ble obs på det så ble jeg utrolig såret og jeg klarte ikke få han til og forstå hva jeg trengte..Det endte opp med at vi la oss rygg mot rygg det siste tiden og jeg gråt stille tårer ensomt og forlatt.For det var sånn jeg opplevde det!!! Til slutt ente det opp med at jeg gjor det slutt med mannen jeg elsket p.ga jeg kunne ikke leve i det forholdet..Uten å føle meg elsket..Endte me lanvarig kjærlighetssorg fra min side..Egentlig skulle jeg ønsket at jeg hadde gitt opp forholdet med en gang for jeg merka jo hvor vanskelig han hadde for å vise meg følelser..

 

 

Så mitt råd er å trekke deg fra han så slipper du langvarig kamp som ender i kjærlighetssorg..skulle ønske jeg kunne stille tiden tilbake..er fortsatt usikker på hva han egentlig følte for meg.Han var utrolig snill og god person men litt bekreftelse trenger alle og jeg er faktisk ikke en kosesyk person-skulle ønske jeg var mer kosete:=)

 

Jeg ble faktisk sammen med en etter han som heller ikke var sånn typisk kosete og heller ikke en reser på komplimanger men i det forholde gjorde det meg ingenting for blikk forteller mye+han avviste meg ikke når jeg følte for å sitte inntil han

 

 

Lykke til- jeg vet at dette er et trist svar og gi men når det er sånn etter en mnd så tror jeg ikke dere kommer så langt uten at du ender opp ulykkelig

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Uff, nå fikk jeg vondt av deg....

Og vondt av min egen situasjon...Jeg har jo fått så mye følelser for denne mannen...!!

Vet ikke om jeg greier å gi slipp på ham jeg....Selv om det KANSKJE er det beste....Forferdelig vanskelig å vite..

Bør vel ta det opp med ham først..gi ham en sjanse..

Noen som vet hvordan jeg skal legge det fram, uten å gå rundt grøten for mye, og uten å være for krass og innlede til krangel?

 

HI

[Anonym bruker]

Dytter litt jeg...ønsker gjerne flere svar på dette..

[Anonym bruker]

Jeg har også opplevd et slikt forhold, og er redd jeg må si at jeg tror dere er en dårlig match. Hvis det er slik allerede nå så tror jeg ikke dere har noen særlig fremtid sammen. Det hadde vært annerledes om han i hvertfall klarte å artikulere hva han tenker om dette selv, men når du må hale og dra alt ut av ham så tror jeg det vil bli vanskelig fremover.

Man kan til en viss grad 'aktivere' eller lære menn å uttrykke seg litt bedre, men da må viljen være tilstede. For meg virker det som om han har lyst til å komme til dekket bord her, og ikke er villig til å bidra så mye selv for å få det bra. Jeg hadde en type som en gang klarte å lire av seg at "Hvis jeg må jobbe med et forhold så gidder jeg ikke å være i det". Denne fyren høres litt slik ut, så jeg tror jeg ville trukket meg ut av forholdet før det hadde gått noe lenger.

Lykke til, lille venn!

[Anonym bruker]

Med tanke på at dere bare traff hverandre for 1,5 mnd. siden virker han jo ganske kjølig, det er jo gjerne de første månedene i et forhold som er de "beste" hvor man ikke klarer å holde fingrene fra hverandre og er super forelsket...*sukk*

 

Jeg kjenner ikke han, og jeg kjenner ikke deg. Det er vanskelig for meg å avgjøre om det er han som er kjølig eller om du er av typen som blir veldig intenst - og derav denne "kollisjonen" med handlinger og følelser som er misforståtte. Han føler det blir litt mye, du føler deg avvist.

 

Det enkle er ofte det beste, som det så fint heter i reklamen og det tror jeg kan stemme i de fleste tilfeller. Istedenfor å rote bort poenget i samtalen ved å pakke det så inn at det forsvinner, tror jeg at det er lettere om du spør rett ut; syns du jeg blir litt for klengete...? Forklar at du liker nærhet, og syns det er hyggelig med kose-kvelder men at du kanskje føler han ikke er like hypp på det som deg, og at det ikke er meningen å virke masete men å vite det sånn at du unngår at det blir et problemområde.

 

-M-

[Pocahontas]

Vil bare kommentere at menn tar ikke hint. Så la være og hinte, ta heller initiativ og fortell han rett ut.

[Anonym bruker]

Helt enig! Veldig godt poeng! Jeg fant ikke ut dette innen jeg var tredve, men nå sier jeg alt rett ut, som om jeg snakker til en fireåring. Hvis man er overdrevent tydelig så vet du i hvertfall om han driter i det du sier eller ikke, for han forstår i hvertfall hva du sier.

Jeg antar ikke at mannen min forstår noe av det jeg tenker eller føler av seg selv, og kommuniserer uendelig mye bedre slik.

 

Fint om du kan oppdatere oss om hva som skjer med dere!