Lurer på

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe imot kristne, jeg var kristen selv da jeg var barn men mistet den troen etterhvert.. Jeg har opplevd fryktelig mye vondt og de fleste kristne sier det er for at gud prøver meg..

 

Etter at jeg ble misbrukt seksuelt fra jeg var 8 til jeg var 14 av to forskjellige menn, gruppevoldtatt da jeg var 20, plagdes med depresjoner, angst,selvskading, en familie som frøs meg ut pga jeg anmeldte misbruket, blitt mobbet gjennom nesten hele mitt liv, så lurer jeg virkelig på.. Hvor mye skal man da liksom prøves før det er nok????? Og hvorfor meg, jeg har aldri gjort noen noe så galt at jeg fortjener alt jeg har opplevd??? Kan noen fortelle meg slik at det gir mening hvorfor akkurat JEG skulle være nødt å oppleve dette??

 

Og ja det var på grunn av alt jeg opplevde at jeg mistet troen på gud, for meg ble det feil at gud skulle utsette meg for noe slikt, kunne ikke forstå hva jeg hadde gjort for å straffes så mye i livet mitt som dette!!

[Anonym bruker]

Oi, jeg blir skremt når jeg leser/ hører slike påstander om at Gud sender de frykteligste prøvelser til oss! Det har jeg absolutt ingen tro på!! Gud sender IKKE prøvelser til oss, alt det onde er det menneskeheten selv som står for! Gud er bare god!

 

Alt det forferdelig vonde du har vært igjennom er da slett ikke Gud som har sendt til deg, det er onde mennesker sitt verk. Hvorfor i all verden skulle Gud prøve akkurat deg med så mye grusomt, mens andre sklir lett gjennom livet? Nei, det der har jeg ingen tro på. Og at flere mennesker har sagt dette til deg- er det for å "skremme" deg til å tro?

 

Nei, Gud er bare god. Han går er ved din side alltid, og er der når fæle ting skjer. Han gjør det lettere for deg å komme gjennom alt det vonde dersom du åpner opp, slipper Han til og legger alt det vonde du bærer på i hans hender.

 

Det gjør meg vondt å lese om alt du har opplevd, håper virkelig du kommer videre, og at du finner Gud igjen. Har allerede sendt opp en liten bønn...

[Gjest]

Hei

 

Føler med deg , skjønner at du kan tenke som du gjør.

 

Jeg har også opplevd mye trist men jeg ankalger ikke Gud lenger for jeg har skjønt at det finnes en djevel også.

For meg er det sånn at når jeg hører om alt vondt som skjer i denne verden så er det et bevis på at djevelen også finnes og jeg vet det er hans verk....jeg vet HVEM jeg skal anklage for å si det sånn.

Gud finnes også selvsagt når djevelen finnes- og omvendt-ikke sant?Man kan snu det hele på hodet og tenke sånn som dette.

Jeg tror hele verden ligger i det onde , men Jesus har seiret over det onde på korset og Han er den som kan hjelpe oss så lenge vi lever her.

Jesus er veien , sannheten og livet.Be så skal du få....Matt.7.7

[Anonym bruker]

det var ikke av Gud.

Gud elsker deg

du er ungen hansGud vill kun det beste for ungene sine, uansett

det skjer fryktelige ting i verden, det finnes en lucifer og.

eg vet ikke hvorfor sånne ting skjer, men det var rett og annmelde

[Klikk]

Bibelen sier at:: "ingen som får prøvelser må si: jeg blir prøvet av Gud".

 

"Tyven kommer bare for å stjele, myrde og ødelegge, men jeg (Jesus) er kommet for at dere skal ha liv i overflod".

 

Jeg tror ikke Gud ønsker å sette deg på noen prøvelse slik du har vært igjennom. Det som er så fint med å tillhøre Jesus er at han kan vende det onde til det gode. Og han fører oss igjennom det som er vanskelig.

 

Kan jeg bare sstille spørsmål om du har klart å tilgi de som har gjort alt dette mot deg? Skjønner veldig godt om du ikke har klart det. Men tenk for et vitne du er om Guds betingelsesløse kjærlighet dersom du tilgir dem.

 

Til slutt vil jeg si at jeg føler med deg og ønsker deg alt godt!

[Anonym bruker]

Nei jeg har ikke tilgitt de, den dagen de tilstår og angrer det de har gjort meg skal jeg tilgi.. hverken før eller senere..

 

takk for det

[Hanne´79]

Dette var trist.

Jeg skjønner at du sitter med mange vonde følelser og bitterhet på disse menneskene, og at det ikke er lett å tilgi.

 

Jeg tror allikevel tilgivelsen kan være det som kan hjelpe deg videre. Du trenger ikke si til vedkommende at du tilgir personen. Men for deg selv tror jeg det kan hjelpe å ta det vanskelige valget om å tilgi. Det er du som bærer på de vonde minnene og bitterheten, og de hindrer deg i livet ditt og krever mye energi av deg. Ved å gå og bære på alt dette er det som om overgriperne fortsatt har makt over deg. Skjønner du hva jeg mener? Ved å ta valget om å tilgi vil du ta fra dem den makten. Du vil på en måte frigi deg selv fra det som har skjedd.

 

Kanskje du med tiden vil klare å møte vedkommende og si rett opp i fjeset deres hvilke skader de har påført deg, men at du tilgir dem. Det er vanskelig å gjøre, fordi man tenker at de ikke fortjener det (og det er sikkert riktig). Men jeg tror det ofte kan være det som skal til for at de skal be om tilgivelse. Ofte går overgripere med skyldfølelse og tør ikke be om tilgivelse fordi de føler seg mindreverdige. Dette er selvfølgelig ikke alltid tilfellet, men ofte.

Det er dette Gud har gjort med oss. Vi var syndige og gjorde stor urett mot Ham. I stedet for å gi oss opp og være bitter på oss for dette så kom Gud til jorden og døde en smertefull død for oss.

Slik ønsker Han at vi skal elske hverandre også.

 

MEN IKKE MISFORSTÅ MEG: Jeg sier ikke at du MÅ gjøre sånn og slik. jeg sier bare at jeg tror det kan hjelpe deg, men det er ikke lett.

Og til sist: Gud tester deg ikke. Han elsker deg, og Hans største ønske er at du skal ta i mot kjærligheten fra Ham. Mer krever Han ikke. Han pålegger deg ingenting, og Han vil aldri skade deg eller bli sint på deg. Det har Han lovet, og Han kan ikke gå tilbake på et løfte. Gud er vår far, og Han ER kjærlighet. Hvis dine barn hadde mast på deg om mat ville du ikke smurt gift på brødskiven for å vise at det ikke lønner seg å mase... Gud vil oss bare godt. Han er ikke i stand til annet enn å elske oss, og Han elsker deg. Du er Guds favoritt! Og det handler ikke om at du må være god nok for Ham, eller at Han ikke kan elske deg fordi du har gjort mye dumt. Han kan ikke annet enn å elske deg, og Han ønsker din kjærlighet tilbake.

 

Lykke til med ditt forhold til Gud, til deg selv, og til de som har gjort deg urett. Jeg ber for deg.