Gruer meg litt til å bli 2 barnsmor jeg..

[endaeintrønder]

noen flere som har den følelsen her?Syns jo 3 år har gått kjempefort(fikk storebror i februar 2004),så det kommer jo sikkert til å gå fint da:) men allikevel,ser for meg søvnløse netter i ørti år framover(storebror har vært en engel til å sove da..)masse sjukdom,osv osv..hjelp!hehe..Nå har vi jo stille kvelder her,vi koser oss masse etter at Alex er i seng,men det blir det jo veldig slutt på snart da..Blir rart å begynne helt på ny igjen syns jeg!!

Det som er verst egentlig,er at 1 mnd etter lillemor kommer til,skal storebror opereres da,han skal ta mandlene,polypper og sette inn dren i ene øret..kommer sikkert til å bli hektisk ja:/

Er som jeg sa til gubben her en dag " er det for sent å angre seg nå?" hehe...Det går vel over;)

[Gjest]

tenker litt på det jeg og... :-) bare at det er 5- 6 år siden jeg har holdt på m dette sist ;-) hehe... men så tenker jeg: faen heller... klart det en gang så da klarer vi det en gang til!! stadig optimist ;-)

tror det er helt normalt.

[Gjest]

forresten bare på besøk innom, siden d er leeeenge til jeg kommer hit :-) bare var nysgjerrig på tråden..

[endaeintrønder]

hehe:) ja det som er SÅ rart,er at jeg hadde ikke slik følelse da jeg fikk sønnen vår da,tenkte ikke over det engang!men nå,så vet jeg jo hva vi går til,sikkert nettopp derfor

 

[Ei stor og ei lita:)]

Heisan!! Har tenkt litt på dette ja. Eg fekk også første mann i 2004, og har hatt år med lite nattesøvn, kronisk ørebetendelse, urinveisinnfeksjon, magetrøbbel osv....... No har snuppa vår vert flink til å sove i ca 6 mnd, og ttre nye år uten søvn. Men det er ikkje sikkert at nestemann vert likedann,

Pluss at snuppa vår er så god og søt og snill, og kjenner kvar dag at hjerte mitt renn over av kjørlighet og glede. Så då er det nok verdt det tenker eg:)