Skal jeg dumpe han??

[Tide-li-bom]

Jeg og sambo har ikke hatt det så altfor bra den siste tiden, det er stort sett bare krangel og tårer..

 

Det kan virke som om sambo ikke skjønner at jeg er gravid og hvordan den gravide kroppen fungerer. De siste ukene har han klagd hele tiden på hvor kjedelig jeg er blitt. Han har også funnet ut at jeg kjeder meg ihjel uten han, og bare ligger eller sover når han ikke er tilstede. Jeg kjeder meg slettes ikke uten han, men når han er ute av døra kan jeg endelig slappe av uten hannes mas. Jeg har prøvd flere ganger å forklare til han, rolig og behersket, hvordan den gravide kroppen fungerer og at det er en del begrensninger på hva jeg kan være med på. Men han klarer ikke å ta det til seg.

 

Jeg er foresten 25 uker på vei, og begynner å få antydning til mage nå

Jeg har en tulle på nesten 7 år fra før, og hun gleder seg innmari til å bli storesøster. Jeg får dårlig samvittighet ovenfor henne, siden jeg føler at jeg ikke har overskudd nok til henne iblant. Det blir nesten så at jeg må bruke det jeg har av overskudd til å "underholde" samboeren min, så at han ikke skal kjede seg i mitt selskap.

 

Jeg har oppdaget at jeg er i adskillig bedre humør når det bare er datteren min og meg tilstede. Vi koser oss med å synge og fortelle eventyr til magen, eller så går vi tur. Datteren min skjønner at mor har en baby i magen, og at hun ikke er like sprek som før lenger.

 

Det enda noen måneder til babyen kommer, i begynnelsen av september. Og jeg tenker - jeg blir ikke mer sprek fremover mot fødselen, det vil nok heller komme enda flere begrensninger på hva jeg kan gjøre. Og i tiden etter fødselen vil jeg ha hendene fulle med å være mor for mine to små skjønne.. I den forbindelse lurer jeg på om jeg bare skal dumpe sambo, for han klarer visstnok ikke å tilpasse seg "det nye meg.

 

Han sier at han gleder seg masse til å bli pappa og styret med en liten baby, men jeg blir veldig i tvil om han klarer den forandringen som kommer, siden graviditeten min er SÅ vanskelig og kjedelig for han..

Jeg har ikke vært spesielt dårlig i svangerskapet, og fungerer bra i dagliglivet - MEN jeg har ikke lyst å være med så fester og sånne ting mer.. Kan vel nevnes at sambo ble sur igår ettermiddag siden jeg ikke hadde noen spesielle planer for helgen, og reiste bort til noen venner av han ca 20 mil fra her vi bor... (det er ikke første gangen heller at han drar)

Ja jeg er alene hjemme nå, men jeg kjeder meg slettes ikke. Jeg er bare veldig betenkt på om jeg gidder å fortsette i det her forholdet.

 

[<3 Adrian Leander <3]

Velkommen til samme klubben som jeg er medlem av.

 

Er sammen med en som er likedan som din sambo, han gleder seg som en hund til å bli pappa sier han, men jeg er kjedelig, feit og han behandler meg som ikke gravid.

Nå skal vi flytte og det er jeg som bærer esker å rydder og styrer.

 

Jeg tenker det slik: Det kan hende at når barnet kommer, at han endrer seg. Derfor blir ikke jeg å dumpe min sambo, grunnet det at jeg elsker han og han har ikke blitt vant til tanken at jeg er gravid.

Det kommer etterhvert håper jeg.

Jeg er i 5.svangerskapsmnd og har termin i slutten av september.

 

Gi han en sjanse, kanskje han forbedrer seg etterhvert....?

[Anonym bruker]

Disse mennene deres eier jo ikke respekt for dere.. Jeg kan ikke si at dere bør gå fra dem eller ikke, men vet at dette er noe ikke jeg kunne levd med.

 

Har selv vært sammen med en slik mann og flyttet tilslutt fra han. Når det er barn inne i bildet blir det jo litt annerledes, men kan kanskje være en idè å gi disse mennene en "wake up call". Si klart ifra at nå er det nok, og at oppførselen deres ødelegger forholdet. Evt reise bort eller få han til å bo et annet sted en stund så han (og du) får tenkt seg om.

 

Han jeg var sammen med fikk helt sjokk da jeg dro fra han og gjorde alt han kunne for å få meg tilbake, men da var det for sent. Følelsene mine for han var borte.. så gjør noe med dette før forholdet ødelegges helt.

[<3 Adrian Leander <3]

det trenger ikke alltid være slik, noen ganger trenger slike mannfolk litt mer tid enn andre. funker det ikke så funker det ikke, men man vet i hvertfall at man har prøvd.

Min vet hva jeg føler, og han prøver å bli bedre. men det er ennå litt uvant for han.

Jeg har valgt å gi han tid, for jeg vet at han kan hvis han vil.

 

[Anonym bruker]

Når han kaller deg feit og kjedelig ligger det mer bak enn at han ikke har vennet seg til graviditeten, særlig når du er fem mnd på vei! Du må ikke la han behandle deg på en slik måte!

Selv en blind og døv mann forstår at det å være gravid medfører forandringer og at å si slike ting sårer. Jeg hadde faen meg klikket i vinkel om samboeren min hadde sagt noe sånt til meg!

[Anonym bruker]

Hva er å "prøve" da? Sitte å godta at han kaller deg feit og kjedelig og håpe det går over av seg selv?

Nei, dette høres ut som en ganske umoden mann og han burde absolutt ha vent seg til at du er gravid etter 5 måneder..

En ting som er sikkert er iallfall at han finner ikke selv ut at han må skjerpe seg, dere må snakke sammen!

[Tide-li-bom]

Jeg har forsøkt å snakke med han, og jeg har forsøkt alenehjemmekveld og helg med god mat og forførelseskunster etterpå - men med blandet mottakelse. Han har vært med hos jordmor, lege og to 3D-ultralyder.

 

Ikke kan verken jeg eller mine venninner karakterisere meg som en hormonellakjerring heller. Det blir nok heller til at jeg lister rundt for å ikke å irritere noen.

 

Det bør kanskje nevnes at sambo har slitt med depresjon siden ifjor sommer, og går på antidepressiva. Vi hadde en ganske vanskelig periode pga depresjonen hans frem til desember, men etter det og frem til april har vi hatt det ganske så bra. Men nå later det til at jeg bare irriterer min kjære, og får han til å kjede vettet av seg...

 

Av og til så lurer jeg på om han ikke kan gjøre det slutt med meg selv siden jeg er gravid, og det faktum at han bor gratis hos meg og at jeg for det meste tar meg av økonomirotet hans...

 

Jeg har forsøkt å si til han at nok er nok, og avslutte forholdet.. Da fikk jeg dobbelt opp med sinne tilbake, og han truet med selvmord..

 

Når vi har de gode dagene våre, så har vi det skikkelig bra, men nå begynner jeg å bli sliten...

[<3 Adrian Leander <3]

jeg vet jeg er feit- gravid feit derfor så gjør det meg ingenting, for jeg tar det som en spøk.

jeg har blitt oppdratt til å gi folk en sjanse, og det er jeg glad for.

 

Jeg har snakket med han, og han vet om alt det som foregår i hodet mitt og ellers.

 

Det ville du ha fattet hadde du lest innlegget ordentlig.

Og respekt av meg får du ikke, grunnet den anonym-knappen.

Hadde du turt å vise hvem du er så ville jeg ha tatt deg alvorlig, men dessverre så gjør jeg ikke det. Folk som skjuler seg bak anonym-knappen er som regel feige. Dessverre, det er min mening om anonyme på BIM. enkelte av de eier ikke respekt for andre her inne.

 

[Anonym bruker]

Ok, suit your self... Det er du som skal leve i det forholdet. Jeg har dessuten aldri bedt om din respekt. Hvis det ikke gjør noe at han kaller deg feit og kjedelig; hvorfor skrev du det ovenfor da?

 

Grunnen til at jeg bruker anonymknappen er at jeg ikke gidder personangrep og dritslenging som det har en tendens til å bli her inne når man sier sin ærlige mening i stedet for bare å jatte med folk.

 

Men anyway, lykke til med forholdet og babyen, håper ting ordner seg.

[<3 Adrian Leander <3]

personangrep og dritslenging får du hvertfall ved bruk av anonymknappen. Folk vil ha tatt deg mer alvorlig hadde du turt å brukt nicket ditt.

 

jeg har snakket med han ang det at han kaller meg feit og kjedelig, og i ettertid så har jeg skjønt at det er ikke noe vits i å dumpe han eller bli enda mer sur på han for det.

Funker ting ikke så funker det ikke, slik er det bare. men man vil være fornøyd uansett fordi man vet man har prøvd å få ting til å funke.

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje folk hadde tatt DEG mer alvorlig om du hadde brukt hodet ditt litt! Det er ikke NORMALT å bli kalt for kjedelig, feit eller gud vet, spesielt ikke av en mann som liksom skal elske deg og støtte deg gjennom svangerskapet. Ser på på alderen din og lengden på forholdet at dette kanskje ikke var verdens mest gjennomtenkte svangerskap...

 

Drittkasting blir det når folk gjemmer seg bak anonymknappen for å henge ut andre. Det skjer ikke på denne tråden.

[<3 Adrian Leander <3]

jeg bruker hodet mitt ganske så godt skal jeg si deg.

Jeg vet det ikke er normalt, men hvis du hadde lest innleggene mine ordentlig ville du ha sett at det står flere ganger at jeg har snakket med han om det.

Derfor lar jeg det ikke gå innpå meg lengre.

 

svangerskapet var ikke planlagt hvis det var det du tror, men jeg gleder meg og han gleder seg. Han er nødt å innstille seg etter en situasjon som ikke han er vant til, det sier seg selv.

 

Du begynner å bli ganske usakelig på dette, og har begynt å kaste dritt om meg og mitt svangerskap bare pga alderen min og lengden på forholdet mitt. og derfor kan jeg si at dritkasting; det skjer på denne tråden. Og det ser ikke jeg vitsen i.

 

jeg vet han elsker meg, for han gjør opp for de tingene han sier på andre måter ved å hjelpe meg hvis jeg trenger det. Jeg er et sta menneske som liker å gjøre tingene selv, men ber jeg om hjelp så får jeg det.

Han støtter meg så godt han kan, selv om ting er ikke helt gått opp for han ennå noe han selv innrømmer.

 

[<3 Adrian Leander <3]

skjønner godt du er sliten, hvis situasjonen er slik.

Det er du som vet hva som er best for deg og dine til syvende og sist.

Det er bare du som vet hva du egentlig burde gjøre, ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre.

 

 

[Anonym bruker]

Ja ok... Ser at du har snakket med han om det, men det står ingenting om at resultatet ble at han umiddelbart endret seg, slik han bør gjøre!

Mener ikke å slenge dritt til deg, men virker som du lever i en egen liten verden der du tror at dette går over av seg selv! Du vil jo ikke innse sannheten, og nå er det plutselig ikke noe problem lenger?

"jeg har snakket med han om det, så tar meg ikke nær av det lengre..." WHAT?

Men herregud, er jo som tidligere sagt du som skal leve i forholdet. Litt synd når barnet ditt etterhvert begynner å kalle deg for ting og oppfører seg respektløst slik han har lært av sin far. Det blir festlig du...

[<3 Adrian Leander <3]

Jeg vet ting ikke går over av seg selv, og jeg ber han ikke endre seg over natta! det er veldig få som får det til! Og som regel, hvis de gjør det, kan svinge tilbake til gamle uvaner for å kalle det for det.

 

Han endrer seg litt etter litt og det holder for meg.

Jeg vet hvordan jeg vil ha ting, og jeg vet mer om hva jeg driver med enn det du noen gang vil gjøre når det kommer til mitt liv.

DU kjenner meg ikke, og derfor har du ingen rett til å uttale deg om hva jeg gjør og ikke gjør.

Og slenge dritt trenger du hvertfall ikke, hadde du kunne vært litt mer saklig i argumentene dine så kunne jeg giddet å hørt på noe av det som du sier, men når du begynner bli usaklig og går til angrep på meg, forholdet mitt og mitt UFØDTE barn, da blir jeg bare rett og slett forbanna.

 

Hvordan barnet mitt kommer til å være, har du ingen rett til å uttale deg om!

Som sagt tidligere; du kaster dritt om meg, og det er en ting jeg ikke godtar. Spesielt ikke når det går ut over mitt ufødte barn! Der går du laaaaangt over grensen!

[Anonym bruker]

Mulig du synes det er usaklig, men er jo faktisk sånn at foreldres oppførsel føres over på ungene.. Mulig du er kjempemoden som 21-åring og bra er det, men mener det er rart å få barn så tidlig i et forhold når du åpenbart ikke kjente denne typen din så godt fra før. Hadde dette svangerskapet vært en gjennomtenkt handling som begge var klare for hadde du nok ikke vært i denne situasjonen.

[<3 Adrian Leander <3]

vi hadde en lang diskusjon om vi skulle beholde eller ikke da vi fant ut at vi ventet barn.

Og vi valgte å ta vare på det, for hvem vil ta livet av noe som skal se livet lys ni måneder senere?

Det er ingen som er 100% klare for å få barn, uansett hvor mye man tror det selv.

Vi tar en sjans og jeg vet at jeg gjør det rette i min situasjon.

 

Det er greit at ungenes oppførsel kommer mye fra foreldrene, men jeg synes det er rett og slett unødvendig at DU skal gå til angrep på ungen jeg bærer på.

Hvordan jeg blir som mor er det jeg som finner ut når den kommer, hvordan han blir som far er det han som finner ut når den kommer.

 

Jeg avslutter denne diskusjonen nå, da jeg synes den er blitt for usaklig for meg å følge med lengre. og når det argumentene begynner å gå over til personlige angrep på meg og mitt ufødte barn, da mister jeg all interesse for å holde denne diskusjonen gående.

Så ha ett fint liv og svangerskap (hvis du venter barn) og håper alt ordner seg for deg framover.

[Anonym bruker]

JA!

[Anonym bruker]

Enig!