Hvordan forklare svigermor...

[Anonym bruker]

..at jeg antakeligvis vil være veldig sliten etter fødselen og kanskje ikke orker besøk med en gang? Svigerfam bor et stykke unna, og svigermor er veldig redd for at hun ikke skal bli en viktig person i babyen vår sitt liv. Hun har alt bedt seg fri fra jobb 1 uke i mnd jeg har termin (uten å spesifisere når) for å komme å besøke oss.

 

For alt jeg vet kan jeg være i bra form og ønske besøk, men kjenner jeg meg selv rett vil jeg være veldig sliten og antakeligvis ha mer en nok med å prøve å få til amming og slikt. Er førstegangsfødende, så jeg var jo ingenting om dette enda.. Men generelt har jeg ganske lite energi, og blir fort sliten.

 

Dattera til svigers fikk en baby for litt siden, og for henne gikk fødselen veldig greit og hun hadde masse energi fra dag 1. Er redd de sammenligner meg med henne og ikke skjønner hvorfor jeg kanskje ikke orker besøk med en gang...

 

Men hva skal jeg si?

[litakine og Theodor]

kan du ikke spørre henne om ikke det er litt lettere for dere begge om dere bestemmer dere for hvilken uke hun skal komme på besøk, så blir det lettere for dere begge. F.eks at hun skal komme i uke 3 etter fødselen (da er du jo litt sikra med tanke på overtid). Ellers får du prøve å tenke positivt, at hun kan bekymre seg over alt det huslige mens du bare bryr deg om babyen

[Anonym bruker]

Din svigermor har jo selv fått barn så hun vet nok hva dette dreier seg om! Hun kan jo være en god ressursperson å få i hus som kan hjelpe deg og mannen både med matlaging og kanskje litt husarbeid mens hun er der. Hun kommer jo sikkert ikke for å være en belastning og forventer nok ikke full oppvartning mens hun er der. Kanskje kan hun gi gode råd og ammetips også dersom du tillater henne det. Husk at hun har jo mye erfaring på området som har vært igjennom dette selv. Vær glad for at huns stiller opp og bryr seg, og ikke ta sorgene på forskudd.

[Anonym bruker]

Egentlig syns jeg ikke det er du som skal si noe til din svigermor, men din mann. Når ting kommer fra han vil det kanskje virke mildere enn om det kommer fra deg (jeg vet ikke). Snakk med han og forklar han alt det du tenker på. Hans forpliktelser ligger hos deg, ikke sin mor, og han skal ta hensyn til det du sier og føler. Han skal passe på at du ikke blir mer sliten/stresset over det som skal skje, men få overskudd til fødsel og tiden etterpå. Det er hans jobb siden du tar deg av alt det andre (bære ungen, alle kroppslige plager etc). Skulle bare mangle om han ikke stilte opp for deg om han er en grei mann

Syns ikke det høres urimelig ut, jeg. men er heller overrasket over at hun gjør dette uten å høre med dere om dere syns det er greitt.

 

Skal hun bo hos dere i en uke da, siden hun bor langt unna?? Det hadde jeg iallefall syntes hadde vært kanonslitsomt. Og min svigermor har jeg ingenting imot, altså.

Jeg ville ikke hatt min egen mor heller boende her i 1 uke...

 

 

[Anonym bruker]

*HI*

 

Ja, hun vet hva dette dreier seg om.. og jeg er utrolig glad for at hun vil stille opp og bry seg! Vet fra før av at hun vil ta seg av husarbeid og slikt, men jeg føler faktisk det som litt ubehagelig (ja, jeg vet det er dumt og prøver å ikke tenke på det), og råd har hun kommet med masse av alt. Men jeg er en person som liker å trekke meg litt unna, og tror jeg blir sliten om jeg føler alt jeg gjør er feil.. altså, om hun råder til noe så er hun ganske "sterk" i rådene.. om noen skjønner.

 

Er utrolig glad i svigermor, er ikke det, bare at hun overstyrer litt kanskje? Skal prøve å ikke bekymre meg på forskudd, men vil tro at om hun kommer så kommer også hele familien (5 stk) og det er jo kjempekos! men kanskje litt slitsomt..?

 

Jeg vet jo ikke hvordan jeg vil reagere, men.. blir litt bekymret..

[Anonym bruker]

*HI*

 

Er litt sånn jeg har tenkt på det også.. At det er han som burde si det, men han vet ikke hvordan han skal si det til henne uten at hun skal bli såret. Hun er ganske sårbar, for å si det sånn og han sier at da må jeg si det Føler meg i grunn veldig slem som (antakeligvis) vil være veldig sliten etter fødselen..

 

Og ja, hun (og muligens resten av familien) ville bodd her hos oss..

[Anonym bruker]

Meg igjen... (høres jeg slem ut som ikke ville hatt mamma her engang? Vel, min mor er super, ikke tro noe annet

 

Nei nei nei, det blir jo helt feil!! :-( Om hun er veldig sårbar, så er det jo iallefall han som må si det. Han kan ikke skyve deg foran og la deg ta den tunge jobben fordi han syns det blir for slitsomt. Om hun hadde blitt lei seg for noe han hadde sagt, tenk så lei seg hun hadde blitt av hva du hadde sagt..:!! Han må jo stå ved sin side, skal du ellers stå alene? Hvem vet hvrdan du vil føle deg etter fødselen. Kan ikke vite det før man er der. Men syns det er lurt å ta sine forhåndsregler, slik du vil gjøre. Det er jo du som kjenner deg best og vet hvordan du vil kunne reagere? Det syns jeg du har din fulle rett til! Noen blir sånn og noen blir sånn, man kan da ikke bli sur på en som er sliten og trøtt? Syns folk skal få bestemme det selv, jeg. Betyr jo slett ikke at du ikke er takknemlig for hjelp eller gode råd. Svigers har jo selv vært gravid, og vet at formen svinger, og at damer reagerer forskjellig på dette.

 

Du har sikkert en fin mann, men jeg syns det er feigt av han å si at du må ta den samtalen med henne. Det er jo bare å si det forsiktig, men bestemt, uten å lage et stort nummer av det. Og gi uttrykk for at kanskje er det ok for henne å komme da, men at hun må forbrede seg på at dere BEGGE TO vil være slitne og ikke orker å ha besøk da. Og om hun da ramser opp alt som hun kan hjelpe dere med slik at dere ikke er så slitne, så er det bare å si "tusen takk for det, men tror kanskje vi helst vil være litt for oss selv den første tiden. Men tusen, tusen takk for at du tilbyr deg, det setter vi veldig stor pris på, mamma" (fra din mann ;-)

Slik får dere sagt det dere vil, men samtidig at dere syns det er flott at hun bryr seg.

Kunne det være noe som ville fungert kanskje?

 

Det er jo en fin ting hun vil gjøre, men det skal jo være et tilbud fra hennes side å komme, ikke et krav.

 

[Lynet]

Jeg forstår veldig godt hvordan du har det. Det er ikke lett og både ta hensyn til seg selv og samtidig forsøke å stå til de forventninger man tror omgivelsene har til en.

 

Jeg er veldig enig i at det er mannen din som bør si ifra til sin mor. Han kan jo begynne med å spørre om hun har planlagt når hun har tenkt å komme. Og følge opp med at det kanskje passer best 3-4 uker etter fødselen? Selv var jeg kjempesliten etter fødselen og begynte å gråte bare med tanken på å få besøk (selv dagsbesøk var fælt). Det er viktig å ta seg selv på alvor i den situasjonen du er i. Amming og å bli kjent med den lille krever tid og ro.

 

Håper det ordner seg....og at du er i kjempeform etter fødselen. Det kan likevel være godt å være bare dere tre en stund.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Synes du skal være ærlig jeg og si det samme til svigemor som du skriver her!! Vær åpen og fortell hva du bekymrer deg for, og at det er veldig hyggelig med besøk og at du vet hun vil hjelpe til med å avlaste deg. men at du synes det kunne være hyggelig at du og mannen din fikk tid den første stunden for å bli kjent med babyen alene.

Dere kan jo heller ringe henne når du er klar for en ukes besøk.

 

Et annet tips hvis hun bor langt unna, er kanskje at hun kan bo hos noen andre i deres familie, din mor eller noe. Så kan hun komme på besøk den uka. I stedet for å bo hos dere!! For det kan jo være deilig at hun tar med babyen på trilletur så du får soe litt osv. Da blir det liksom ikke 24 timer med svigemor!!

 

Jeg er kjempe glad i svigemor jeg også, men ville ikke hatt henne her en uke med ny baby!! Selv om det ikke er min første og jeg hadde masse energi etter fødselen!!

[Anonym bruker]

Det er en ting som gjelder i denne settingen og det er at du, babyen og pappaen skal lære hverandre å kjenne og bli en familie uten noen som "er i veien" jeg vil nok foretrekke å kunne se ut som en "dass" gå rundt uten klær på og bare være oss tre i starten (jeg er også førstegangs) så får heller huset flyte over. Har ikke fått tilbud om hjelp fra svigermor til nå i svangerskapet (vært dårlig i 6 måneder nå. har ikke vaska hus siden før jul..bare sånn overfladisk) Men tror kanskje hun vet at jeg ikke ønsker det heller

 

Mine svigerforeldre bor langt unna, men mamma som bor nærme har forstått problemet og hun har sakt de kan invitere dem hjem til seg å bo. Da kan alle 4 besteforeldre komme på besøk et par timer og dra igjen

 

Når det gjelder bestemor sin bekymring angående kontakt med barnebarnet vil jeg fortelle om min barndom.

Jeg er oppvokst på østlandet med besteforeldre på vestlandet. Med dem så langt unna blei det jo til at når vi var sammen var det med overnatting og et veldig "intenst" samvær. Jeg har hatt minst like tett forhold til de der som til farmor jeg kunne gå til.

 

Lykke til

[juni-august-mai gull:):):)]

eg hadde isje orka å hatt någen på overnatting å trøande rundt i huset ei heile uga itte ein fødsel...du komme te å ver et hormon vrak mest sannsynligt å då e det godt å ha tid for seg sjøl å isje någen rundt så ska komma me alle råd å ditt å datt å vaska å styra å bla bla...få mannen din te å gi beskjed,det hadde eg gjort.

[eli81*høygravid*]

Hei! Jeg er i lignende situasjon, bor langt fra både forledre og svigerforledre. Har ikke ekstra soverom, og ser ikke lyst på å ha hverken svigers eller forledre boende i stua i ei uke... Jeg har gitt beskjed til begge parter at jeg ikke kan ta en avgjørelse på når jeg ønsker besøk før etter at snuppa er født, og at vi bare er nødt til å se det litt an. Har gitt beskjed om at jeg regner med at vi trenger de første 14 dagene for oss selv, og at det holder med besøk i 3-4 dager. Dersom noen av dem har blitt sure uten å si noe til meg får bare så være, å være nybakt mamma for første gang får jeg aldri tilbake, og ser på dette som en svært viktig tid!! I tillegg kommer vi til å reise hjem og besøke deg begge etter ca 6 uker, føler det er litt enklere å være på besøk enn å ha besøk. Vær tydelig men hyggelig med svigermoren din så ordner det seg nok! Lykke til )

[Anonym bruker]

her er min erfaring: svigers hoppet på første fly fra danmark når de hørte at vannet hadde gått. De kom samme dag som babyen ble født, og jeg "måtte" slippe de inn, for de skulle reise samme kveld igjen og hadde bestilt bilett bare for å se babyen. Kjempehyggelig selvfølgelig, men jeg ville ærlig talt ikke ha besøk av noen. Klarte ikke holde på tiss og promp de første dagene, og da er det ikke noe kult å ha besøk. I tillegg strevde jeg med amming. Når vi kom hjem fra sykehuset kom mine foreldre for å bo en uke "for å hjelpe oss". Mamma strikket i en uke, og min far så som vanlig på tv. Den stakkars mannen min måtte lage middag til to ekstra og vaske hus og rydde mer enn om det bare hadde vært oss. Mamma lagde mat en gang..De hjalp overhode ikke med noe.

Nå skal vi ha en til, og jeg har ikke snakket med mannen om det enda, men det er uaktuelt å ha besøk den første uken. Jenta vår skal venne seg til å bli storesøster, og vi skal bli kjent med babyen. Sånn blir det:-)

[Anonym bruker]

Hei. Nå vet jeg ikke hvordan dere bor, men hvis dere har stor plass i huset og det er mulig å trekke seg litt unna hverandre blir det nødvendigvis ikke så ille. Kommer litt an på deg som person også - hvis du klarer å la andre ta seg av husarbeid og matlaging.. Hvis det hadde vært min svigermor og hun hadde tatt seg fri for å komme å hjelpe hadde jeg tatt i mot henne med åpne armer. Men jeg hadde brukt henne som en ressurs og ikke sett på henne som et besøk. Hun skulle fått ta seg av husarbeid og matlaging, jeg hadde overlatt babyen til henne når jeg skulle sove slik at hun kunne gå på trilletur osv... Hun hadde sikkert vært så utslitt etter den uken at hun ba om å få reise hjem igjen. Nå er dette basert på slik jeg er i dag.. For 4 år siden da vi fikk nr 1 var det ikke slik i det hele tatt. Da var jeg såå opptatt av å varte opp alle rundt meg og ha kontroll på alt selv. Skulle ikke ha hjelp til noe - skulle "bevise" at jeg klarte alt selv. Men du trenger ikke ta sorgene på forskudd, dersom du er veldig utslitt etter fødselen er det jo bare å ringe og si at det ikke passer likevel. Eller at du ber henne komme alene dersom resten av familien blir for mye..

 

Veldig ofte er det slik at man får veldig mye energi etter fødselen, venninna mi reiste hjem fra føden etter noen timer og skurte hele huset.. Hun sa at hun aldri hadde vært så effektiv som etter fødselen. Håper det samme skjer med meg for jeg er et sovedyr nå i svangerskapet - føler alt er et ork...

 

Lykke til uansett:=))

[hm hm]

Min svigermor kan verken lage mat eller vaske.... Jeg var dødssliten etter første fødsel, og var sjelglad mannen min var hjemme de 2 første ukene. Men jeg hadde nektet å ha noen boende hos oss. Vi fikk besøk nesten hver dag, og selv om jeg kun tiok meg av babyen så var jeg utslitt etter en time. Mistet mye blod under fødselen og ble fort svimmel.

Heldigvis har jeg mamma i samme by, så hun stakk innom med middag og hjalp oss litt noen ganger, så det var jeg takknmlig for.

 

Jeg husker bare så inderlig godt hvor jeg lengtet etter å komme hjem, så vi fikk bli kjent vi familien på 3:) Det var jo folk rundt oss hele tiden på sykehuset, så de første dagene hjemme alene bare vi 3 var gull verdt.

[blåveispia]

Hei! Jeg skjønner deg veldig godt og synes absolutt du skal gjøre som du føler blir best for deg. Selvsagt kan man aldri vite hvordan formen er etter en fødsel, om amminga fungerer og barnet sover osv... men du kjenner deg selv best og vet at du ofte blir fort sliten og da er det ingen grunn til at du plutselig skal få superoverskudd etter fødselen. Hadde sikkert vært kjekt men.. :-)

 

Jeg var veldig sliten etter fødselen, sleit med amminga og fikk brystbetennelse. Formen var mye verre enn før fødselen og folk var ikke flinke til å ta hensyn, selv om vi sa nei til mange besøk i starten og varslet om at jeg kun orka korte visitter når noen allikevel kom, så satt de på timesvis og forlangte oppvartning osv. Åhhhh.... jeg var så sliten at jeg hadde mest lyst til å grine!

 

Dette håper jeg virkelig du slipper å oppleve. Og jeg synes dere skal være veldig tydelige overfor både foreldre/ svigerforeldre og andre at det er dere som bestemmer. Du sier fra til din familie, mannen din til sin. Selvsagt er det stas å bli besteforeldre og det er koselig at de gleder seg sånn, men det er lov å være "egoistiske" i barseltida. Det er tida dere skal bli kjent med hverandre som en familie og ikke drive hverken hotell eller kafe. Det må faktisk alle respekter! Så får dere heller tåle at noen kanskje blir litt snurt, når de får se babyen glemmes nok alle sure miner uansett :-)

 

Lykke til i tida framover! Lytt til deg selv og gjør det som føles riktig for deg, det er også det som er riktig for babyen!!

 

 

[Anonym bruker]

heisann du må si ifra at du ønsker helst ikke besøk med det samme fordi du trenger tid på å komme deg å bli kjent m barnet.har selv hatt samme problemet med min egen mor å da måtte jeg si ifra på en hard måte til slutt hun ble sur men måtte gota det.alt går over vet du selv fornætma svigerforeldra.ikke bry deg om å tenke på at hun sammenligner deg med andre nå er d først å fremst deg selv du skal tenke på.hvis du ska tenke på hva andre mener å tenker så kommer du til å slite deg ut.å rådene som hun kommer med der må du bare si ifra hvis du ikke liker det å blir hun sur så blir hun det.lykke til

[Anonym bruker]

Jeg sa ifra sist at jeg ikke ville ha NOEN i huset når jeg kom hjem annet enn mannen min. Min kjære bestemor åpnet huset sitt for alle så var de der til jeg sa de kunne komme på titte-besøk. Ingen ssa noe til meg hvertfall om at det var dumt. Man har igjen får å si fra tror jeg. Og jeg er også en sånn person som liker å klare meg selv...