Når dere krangler...

[Anonym bruker]

Hender det da at du tenker "..å denne fyren skal jeg gifte meg med..?"

 

Ikke det at vi krangler så mye, men jeg får en slik tanke når vi gjør det. Skulle ønske at det ikke var slik, liksom. Skulle jo helst ha sluppet å krangle, men det er vell å håpe for mye!!!

 

 

Anonym denne gangen..

[Leddgikt]

Ja, husker jeg tenkte sånn hele våren før vi skulle gifte oss. Jeg krisemaksimerte totalt og kranglene ble dobbelt så ille som de burde ha vært, bare fordi jeg fikk helt angst ved tanken på at "Og sånn skal vi ha det resten av livet?!?!" Og jeg har hørt at det er ganske vanlig.. Bryllupsnerver.. Hehe.. Nå har vi vært gift i snart seks år, og det går bra det. Vi har våre opp-og nedturer... Men det er jo helt vanlig. Men man må alltid jobbe med forholdet.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Vet du, vi har aldri kranglet.

Har vært sammen i ett år nå, og jeg tror det jeg fokuserer på er å godta hverandre for den man er, tolerere og strekke grensene litt samtidig gi den andre en sjanse eller tre

 

Har vært i 3 lange forhold, aldri kranglet en dag! Vært sint, såret og skuffet, men en krangel er unødvendig. Når en person får meg til å føle meg sint, såret eller skuffet har det ikke vært rette mann.

 

Min samboer i dag, og snart ektemann om 4 mnd gir meg bare mye glede.

 

 

[Anonym bruker]

Kjære anonym... Ett år er vel ingenting... sorry meg men du kommer til å få deg et sjokk...når den kranglen først kommer...

[Anonym bruker]

Beklager å måtte skuffe deg anonym over meg:

 

Som jeg skrev, har hatt 3 lange forhold før.. aldri en krangel.

Aldri kranglet med venner eller familie, bortsett fra storesøster EN eneste gang og jeg husker det som det var i går, bare det skjedde for 20 år siden.

 

Det finnes andre måter å løse en konflikt på enn med en krangel.

Toleranse, tålmodighet, gi og ta, og rett og slett innfinne seg med at vi uansett ikke alltid har samme mening så hvorfor krangle...?

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje en grunn til at dine 3 lange forhold har tatt slutt da...? Litt krangling rensker luften og er bare sunt.

 

For mye krangling er derimot ikke sunt..og det å krangle, ha temperament er HELT normalt, så da er jo du og dine forhold en anelse unormale da,,,hihi.

 

Og 1 år er ikke lenge å ha vært sammen heller, tror også du kommer til å gå på en smell...kanskje en ide å finne ut hvordan forholdet takler en krangel før dere skal gifte dere.

[Anonym bruker]

Enig... Jeg har to lange forhold bak meg, begge kjemisk renset for krangel. Dvs null lidenskap. Min nåværende samboer og jeg krangler eller diskuterer heftig flere ganger i uka og ikke noe forblir uoppgjort hos oss. Har aldri hatt det så bra!

[m den lille]

Jepp, her krangles det både nå og da. Men nesten aldri "alvorlig"; vi har ikke store utblåsninger og sutring og skriking (vi ordner opp i de store tingene før det er "for seint). Men vi er veldig lidenskapelige og litt høylydte og liker en god diskusjon. Men latteren er aldri langt unna (naboene må tro vi er gærne...). Jeg tenker ikke "å denne fyren skal jeg gifte meg med...?", men vi har enda over et år til bryllupet skal stå. Kanskje det kommer det siste halvåret, som en over her skreiv? Det er mange ting jeg er usikker på, men jeg vet at jeg er lykkelig med denne mannen og i dette forholdet. (Og det har jeg vært i mer enn et år...!!) Men bryllupsnerver er bryllupsnerver - de kommer vel tidsnok til meg og...

[Anonym bruker]

Jepp. har tenkt det både før og etter bryllupet. Mange ganger!!

[Anonym bruker]

Aldri kranglet?? Høres ikke bra ut spør du meg....

 

Jeg og eksen min kranglet aldri, eller jeg kranglet, men ikke han - bare stod der og nikket med..... sånn orker ikke jeg å ha det. Trenger en utblåsning i ny og ne!!!

 

Men tenker som HI her noen ganger ja - skal jeg virkelig leve med denne mannen resten av livet???? Og så er det glemt dagen etter

[Maud]

Folk er forskjellige og har ulikt temperament! Noen liker faktisk å "rense luften". For dem høres ingen krangler temmelig dødt ut. Sinne er en naturlig og grunnleggende følelse og like naturlig i et forhold som glede og sorg. Synes du overfører dine reaksjonsmønstre til alle andre og forventer at det som funker for deg funker for alle andre. Sånn er det ikke, jeg vil tro at det er du som er uvanlig i denne sammenhengen!

 

Jeg tenkte ikke så mye "hjelp!" før jeg giftet meg, men da jeg var gravid tenkte jeg det noen ganger "Herregud, skal jeg dele livet mitt med ham der!" Det varte heldigvis ikke så lenge om gangen :-)

[Anonym bruker]

Det er da ganske så normalt å krangle litt innimellom. For vår del går det i periodevis og ja jeg har tenkt at dette her skal jeg gifte meg med .. Men når sinnet har senket seg så er det vel ingen mann i denne verden jeg heller vil dele livet mitt med. Den mannen jeg får, tror jeg må være den snilleste og beste mannen jeg kan tenke meg.Jeg har opplevd mye vondt i mitt liv og han er den som har holdt meg oppe til tider. Derfor er en krangel bare en filleting og som av og til må til for å rense luften litt.