Abortfaren er ikke over etter 12. uke

[Anonym bruker]

Jeg leste nettopp i bladet gravid nr 03.2007, at rundt 15% av alle gravide vil oppleve en abort mellom 4. og 20. svangerskapsuke.

 

Ikke så veldig oppløftende spør du meg!

 

Er i dag 22+0;-)

[Anonym bruker]

Abortfaren er jo der hele tida når en er gravid, men den er større i 1. trimester, og derfor veldig lav etter uke 13.

[Tulletutta]

nei fy der var ikkje snilt.. er ikkje over 20 uker enda og etter ein spontanabort tidligere ble eg litt nervøs igjen..

[Anonym bruker]

Den går uansett veldig ned etter 1 trimester. Det skjer det går galt også etter men husk at da er det stort sett alltid noe galt med forsteret. Det er naturens gang. (jeg har selv mistet så jeg vet hva det er )

Vi har jo også et "problem" i dagens samfunn. Vi vet at vi er gravide så utrolig raskt etter at egget er befruktet. Før i tiden var det mange spontan aborter man ikke viste om fordi man bare trodde man hadde en litt ekstra kraftig menstruasjon.

 

Tror alle mødre er litt nervøse gjennom hele svangerskapet. Det er hvertfall jeg nå som jeg snart skal over i 3 trimester.

[Ioren]

Gud så lei jeg er av at vi skal skremme hverandre...!!

Er selv over 20. uke, men man kan faktisk miste barn fram til termindato.. Skal man gå og være redd i 9 mnd da liksom?

Og etter at barna er født.. DA er det mye som kan skje da.... Men skal man går rundt hele livet i frykt da??

 

Nei uff, slutt med sånn skremming.. Gjør ingen noe godt...!!!

 

 

[Anonym bruker]

Enig med loren, mye farligere utenfor magen enn inni den

[LiKr]

Også helt enig med loren her! Vi må slutte å skremme hverandre....dersom vi skal tro på alt vi leser og virkelig bekymre oss over det, gjør vi alt veldig tungt for oss selv... Jeg er nok litt for flink til å bekymre meg for ting, men jobber hardt med meg selv nå for å tenke at alt kommer til å gå bra. Det er såå mye lettere og triveligere å tenke slik

 

Det normale er jo at ting går bra

 

Hopp og hei, tuddelidei

[trinegj]

nei faren for at noe skjer er alltid til stede, men jeg velger å ikke fokusere på det og det bør ikke du gjøre heller!

[Anonym bruker]

Så bra at du fikk skremt alle de andre her da, mens du selv er i uke 22. Døvt!!

Det er også en risiko for at man blir overkjørt av trikken, detter ned med fly, setter en matbit i halsen og kveles eller rett og slett stryker med av en eller annen grunn. Det ville vel være ganske slitsomt hvis man skulle bekymre seg over alt det finnes en risiko for??!!

 

Kanskje du 22+0 skulle finne noe annet å gjøre enn å bekymre andre?

[ano`num *17.03.10*]

Jeg har vært på tuppen hele tiden! Er det enda....

 

Dette er et resultat av mange års prøving, ivf og ja....

 

Tror ikke jeg har snakket spes åpent om frykten min for at det skal gå galt!

Men både gyn, jm og en indremedisiner jeg går til pga svangerskapet har sagt til meg i lengre tid at nå kan jeg senke skuldrene, glede meg over å være gravid og tenke på å gjøre i stand!

 

Så seriøst.... Hadde faren vært særlig stor, hadde jeg neppe fått slike beskjeder.

(Jeg har i tillegg risikosv.skap, har vell litt å si det også = faren er som regel litt større da)

 

Tror vi alle her inne skal ta det med ro sann sett jeg (";)

[kavli]

Men husk at det ikke er likt fordelt mellom uke 4 og 20. Det er flest mellom uke 4 og 5, deretter mellom 5 og 6 osv. Mellom uke 19 og 20 er det mye, mye mindre sjanse enn 15% for spontanabort.

[Frk. Lykke]

Trist at noen kommer med slike innlegg... Jeg var på min første stor kontroll i går. Jeg har vært litt bekymret over å miste, men legen forsikret meg om at når man har kommet til 12.uke og har hørt hjertelyden er alt som det skal. Klart det finnes unntak, men det er vel ikke det vi på 2.trimester trenger å fokusere på. Jeg har gledet meg til å komme inn her, for i 1.trimester er det mye fokus på risiko.

 

Vi burde heller glede oss over å være over de tøffe ukene og kan begynne å nyte ukene uten den harde kvalmen...

 

Klems

[Anonym bruker]

Barnet KAN faktisk dø når som helst under hele svangerskapet av flere ulike årsaker. Men sjansen minker dramatisk jo lengre man kommer.

 

Så kan det oppstå komplikasjoner under fødsel som gjør at barnet dør (og/eller mor også). Etter den tid så kan det vise seg at barnet har uoppdagede sykdommer som gjør at det dør plutselig eller kommer til å bli sykt og dø tidlig. Også må vi ikke glemme faren for krybbedød som er "stor" iallefall de tre første årene. Til og med en tolvåring fikk engang diagnosen krybbedød, etter plutselig dødsfall. Også hjertesvikt. Kan jo stoppe når som helst dette hjert. Yngstemann fra der jeg bor var 13 år, døde under trening....Og utenom dette så kan de jo putte i seg gift, ramle ned fra høye høyder, krasje med sykkel etc, etc....

 

Vi kan alle dø, når som helst, men vi bør ikke gå og bekymrte oss for det hele tiden. Det er ikke sunt for oss, eller barnet vi bærer på. Og i værste fall så får man sorgene to ganger ved å ta dem på forskudd. Jeg prøver iallefall og glede meg over det at jeg er gravid og at babyen holder meg våken flere ganger per natt i perioder. Om noe skulle skje så er det (forhåpentligvis) ikke noe jeg/vi har gjort galt, men at det "skulle" skje. OG jeg prøver å ha en FANTASTISK tid nå som gravid. Og OM noe går galt så får jeg tenke på de positive minnene, som magen som hopper rundt mens babyen sparker. Dag4en jeg fikk positiv test, UL-bildene osv.... Så får jeg ta sorgen som den kommer. Kanskje takler jeg den bra, kanskje takler jeg den dårlig, MEN I DAG HAR JEG OG BABYEN DET BRA OG JEG VIL FORTATT HA DET SLIK!!!

 

Lykke til alle sammen. Med de fleste av oss går det bra )