Frustrert... Trenger litt råd her..

[Anonym bruker]

Det har seg sånn at jeg og mannen min alltid har hatt et meget bra sexliv. Veldig aktivt kan man si. Nå føler jeg at sexlivet har gått i "dass" pga meg. Vi har helt siden vi ble sammen for mange år siden hatt sex regelmessig, gjerne hver dag osv.

 

Men saken er nå at siden jeg ble gravid har sexlysten vært veldig varierende. I begynnelsen var sexlivet topp frem til uke 20 ca. Etter det ble det sjeldnere og sjeldnere.. Dette er noe jeg har vært oppmerksom på og snakket litt med mannen min om. Han mener at det er naturlig at sexlysten går veldig opp og ned i svangerskapet. Men SÅ svingninger. Fra å ha masse sex en uke, til ikke og ha sex på flere uker. Nå nærmer terminen seg, og jeg føler meg ikke akkurat sexy. Har fått noen få strekkmerker på rompa, men det er alt. Har ikke lyst til å vise meg fram med de merkene... De er så fæle! Uansett hvor forsiktig han er så er ALT vondt, og da mener jeg ALT! Jeg går konstant rundt med dårlig samvittighet for at sexlysten har forandret seg sånn, og at jeg har blitt den "knipne" jenta jeg ALDRI hadde trodd jeg skulle bli... Han sier det ikke gjør noe, og at han klarer seg fint uten. Men jeg føler alikevel at jeg skuffer han hver gang jeg sier nei...

 

Har dere kloke damene der ute noen råd? Det er et kjempeproblem for meg...

[Anonym bruker]

Hva med å gjøre andre ting enn bare samleie? Aktiviteter med hender og tunge kan man fint gjøre uten at det gjør vondt, man må bare tilpasse det etter kroppen sin. Hvis ALT gjør vondt, prøv andre former for berøring - massasje, stryking, kiling, kyssing, klemming. Ofte hjelper det på bare man har kroppskontakt, det er ofte det man savner mest.

[Anonym bruker]

Prøver å gjøre andre ting også, men saken er at etter en voldtekt for mange år siden så takler jeg ikke oralsex.... :s Men vi elsker jo begge massasje, men da ender det som regel med sex.. Hehe.. Er ikke så lett for meg å bli massert med råmelk rennende fra pupper, og ikke kan ligge på magen. Kan selvsagt sitte oppreist, men det er så lite behagelig...

 

Tror jeg må fundere litt hardt på hva jeg kan gjøre for noe.. Dette plager meg skikkelig. Og han vet at det gjør det. Prøver alt for å trøste meg, men ...