forloveden til min x-venninne er utro...trenger råd

[Anonym bruker]

 

Er litt innviklet dette her,men jeg prøver å gjøre det enkelt.

 

For ett år tilbake,fikk vi vite at min x-venninnes (da) samboer hadde vært følelsesmessig utro med venninna til ei annen venninne av meg.

Han hadde inngått ett forhold med henne og lovet henne "gull og grønne skoger". "jeg ønsker at jeg var far til dattera di" og "skulle ønske det var du og jeg for alltid" prat.

 

Så når folk begynte å finne ut at han hadde forhold med to forskjellige,så var det endelig noen osm tok mot til seg og gav begge jenten beskjed om dette. Hun ene ble rasende og såret og kuttet all kontakt,mens hun andre ble sint på vennene hennes som bare "løy" og ville henne vondt.

De er fortsatt sammen,skal gifte seg til neste år og har nettopp kjøpt hus sammen.

 

Så viser det seg at han her typen har fortsatt å prøvd å holde kontakten med hun han var utro med, med unntak av ett par mnd etter at han ble tatt.

så...hva skal jeg gjøre?

 

Jeg skriver x-venninne,fordi hun selv har valgt å kutte ut kontakten med meg uten noen spesiell grunn, og jeg syns ikke det er min rett og komme og gi beskjed om dette. problemet er at alle vet det og ingen vil si det pga hennes reaksjon..

 

(sorry,ble langt dette her,mne takkt il dere som gadd å lese og håper dere forsto)

[Anonym bruker]

Det høres ut som din eks-venninne er av typen som ikke vil høre sannheten av andre, da hennes reaksjon på samboerens utroskap med ei annen jente førte til at eks-venninnen din heller valgte å kutte ut vennene sine som sa fra om dette til henne, selv om de som sa fra bare gjorde det for å unngå at hun ble lurt enda mer.

 

Du sier jo selv at dette er din eks-venninne fordi hun har kuttet kontakten med deg, dermed så er dette vel rent teknisk sett ikke noe du har noe med, da dere ikke har kontakt mer. Hvis ingen ønsker å fortelle henne dette fordi de "frykter" hennes reaksjon når sannheten kommer, så syns jeg nærmest hun fortjener å sitte der med skjegget i postkassen når det kommer for en dag for en utro mann hun har giftet seg med.

 

Hvis du absolutt har så lyst å si det til henne, får du sende henne et anonymt brev i posten uten håndskrift eller avsender. Personlig tror jeg ikke bryllupet avlyses av den grunn.

 

-M-

[Anonym bruker]

Har vært borti omtrent det samme. Hadde en venninne, ikke så nær, men vi var mye sammen pga av felles venner. Jeg jobbet også sammen med samboeren hennes, og fant slik ut at han på stort sett alle jobbfestene hadde sex med jenter på jobb. Jeg fortalte dette til en felles venninne som kjenner denne jenta mye bedre, og vi ble enige om at hun måtte fortelle det. Det var ikke lurt! Jenta nektet å tro det og jeg ble den store synderen som hadde løyet og prøvd å ødelegge for henne og samboeren. Hun kom til og med fram til at det måtte være fordi jeg hadde lyst på han selv... Det ble heller ikke spesielt kult å gå på jobb. Holder slike ting for meg selv etter dette.

[Anonym bruker]

Jeg er enig i svarene ovenfor her. Hun vil tydeligvis ikke vite noe, så bare la henne seile sin egen sjø.

Hvis du likevel synes at du burde gi beskjed, så gjør som en foreslår ovenfor; send henne et anonymt postkort! Få en hun ikke kjenner til å skrive det for deg, og inkluder så mye detaljer og datoer som mulig.

 

Jeg blir så irritert på sånne livsfjerne jenter! Jeg hadde ei venninne som var så DESPERAT etter å få se type at hun fant seg i alt mulig. Han hun var interessert i hadde sagt rett ut til henne at han aldri ville komme til å bli sammen med henne. Likevel spurte hun alle hun kjente om hva han hadde sagt om henne, hvordan han virket når hun var der, etc., og tolket ALT til sin fordel. "Alle sier at han kikker på meg i smug, og lyser opp når han ser meg!" Da sa jeg at hun ærlig talt fikk lytte til det han faktisk fortalte henne rett ut istedetfor å fortolke alt folk sa for å glede henne. Da ble hun sur og kuttet vennskapet tvert.

Good riddance!

 

X

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så mye du kan gjøre om hun ikke vil høre på noen andre enn forloveden sin... Ene eksen min var veldig lei seg da jeg gjorde det slutt.. Men etter noen mnd fant han seg en kjæreste pga han ville forsøke å komme over meg som han sa... Vi hadde fremdeles kontakt, da han nektet å gi meg tilbake tingene mine.. Jeg hadde jo en del ting hos han etter å ha vært sammen i to år og tilbrakt mye tid hos han. Vi hadde også sex noen ganger etter det ble slutt.. Siste gangen en uke før han flyttet sammen med henne(3 mnd etter de ble sammen) og da etter han hadde forsikret meg om at det var slutt mellom de, for jeg sa at jeg ikke ville ellers... Jeg fortalte kjæresten hans at han fremdeles hadde sex med meg, og viste henne til og med sms der han skrev hvor glad han var i meg. Noen mnd senere fikk jeg mld av hun om at han skulle bli far. Hun ville vel prøve å gjøre meg sjalu, da han påstod at grunnen til at jeg var sur på han var at jeg ville ha han tilbake(mens den egentlige grunnen jo var at jeg var sur pga jeg ikke fikk tilbake tingene mine!!). Etter han flyttet sammen med henne, hørte jeg ikke mer fra han, men et par uker etter sønnen deres ble født, kontaktet han meg og ville være venner.. Han sa han alltid kom til å elske meg, og sa også ved en anledning at han skulle ønske jeg var mor til sønnen hans.. De var utrolig nok sammen i over 2 år før hun flyttet ut.. Men hun kan iallfall ikke si at hun ikke var advart, så jeg syns ikke noe synd på henne.. Når hun til og med fikk se sms han sendte til meg...

Du kan jo event sende et anonymt brev slik som foreslås, eller så får du bare la henne finne ut ting selv.. Hun tror jo tydeligvis på alt han sier, så da er det vel tvilsomt om et brev kan forandre det......

[Anonym bruker]

takker så mye for svar:D

 

jeg syns det er så utrolig trist dette her. har selv vært i ett nedverdigene forhold,og den dagen jeg klarte å bryte ut er jeg kjempetakknemlig for de gode venninnene mine som ga beskjed om at jeg burde komme meg vekk...selv om jeg ikke trodde på det da,så setter jeg ihvertfall pris på det nå.

 

hun valgte bort kontakten med meg for en god del år siden,og nå når vi treffest på fest eller noe så så snakker vi sammen,men ikke mer heller.

 

sitter her å vurderer sterkt ett anonymt brev,men det beviser jo ingenting, og dessverre er hun så redd for å gå i fra han at hun velger nok å bli...

 

uff,ikke kjekt dette her

[Anonym bruker]

Du burde skrive det brevet, for da har du i vertfall gjort ditt. Du kan jo ikke forvente at hun går fra ham, men da har du gjort de du kan.

[Anonym bruker]

Jeg forstår absolutt din hensikt for din venninne.

 

Dersom du føler at samvittigheten din blir bedre av å skrive et brev som jeg foreslo, så syns jeg du skal gjøre det. Skriv det på data, og print ut. Du kan til og med skrive adressen på maskin, printe ut og klippe ut selve adressen slik at du ikke trenger å skrive for hånd noen steder.

 

Et brev beviser ingenting, men det gjør ikke en samtale heller uten konkrete bevis. Hvis du sender et brev vil hun jo ikke vite hvem det er som har skrevet det, og tenker kanskje annerledes når hun ikke har noen å legge skylden på - selv om jeg har mine tvil, som sagt.

 

-M-