..er det "lov" å bli skuffet over kjønn?

[Anonym bruker]

..vi var på ultralyd 16.mai.

Mannen min ogjeg har begge to døtre fra før, og hadde nok håp om en sønn..

Under UL, da legen sa det ble ei jente også denne gangen, klarte ikke mannen min å skjule sin skuffelse..han vet selvfølgelig at dette er en luksus og at vi skal være glad for at alt var bra.

Han sier han VET hva det å ha jenter er..at han nok ønsket gutt mer enn han var klar over..noe med far/sønn..

 

Jeg kjente nok litt på dette jeg også..men vet det er noe vi skal være forsiktig med å nevne..det å ikke kunne få barn er sårt for enkelte, vi har ingenting å klage på.

 

Er det likevel andre som har kjent på slik skuffelse?

[prøvekluten+3små]

tror du ikke alle som har samme kjønn fra før kjenner litt på denne følelsen?det er jo ikke slik at man blir mindre glad for det barnet man får,men klart det hadde vært artig med en av hver:o) vi har to gutter,og da vi skulle ha andremann var alle så sikre på at nå kom jenta..nesten så de hadde medlidenhet med oss,da det viste seg at enda en gutt kom..selv visste jeg ganske sikkert at dette var en gutt da vi gikk inn på ul,men så minen til sambo daale pittelitt ja..nå i dag er det kjempe å ha to gutter,og attpåtil i ganske nær alder:o)praktisk med hva klær angår er det jo og:o)

det er nok kanskje noe i det du sier,om at mannfolk ønsker seg en sønn..og mødre gjerne døtre,mens man samtidig gjerne skulle hatt en av hver:o)

vi får en jente denne gang,og sambo er over seg! her planlegges rød/rosa bilstol,og alle blå klær har han allerede donert bort til ei venninne av meg..sjøl er jeg litt mer tilbakeholden,i og med at ul KAN ta feil,og man vet ikke..men han nekter for dette,og det er tydelig ( og veldig arti) at han gleder seg så over at det er ei jente der inne..

 

men:bottom line..blei langt dette..tror ikke den følelsen er så uvanlig,sjøl om det er få som faktisk innrømmer det:o)

[Anonym bruker]

Det tror jeg mange har, det er helt naturlig og må være lov til å kjenne på. Det at man vedgår skuffelse over sønnen man ikke fikk, betyr ikke at man ikke kan glede seg over og elske datteren man får.

 

[venter_trollunge_nr2;)]

sånn føler nok mange det ja, vi har en gutt frafør, men mannen min håper veldig på at det skal være en jente denne gangen. da har vi liksom en av hver, men en gutt er mer en hjertligvelkommen, vi ville ha et barn til,og da spille det ingen rolle. men jeg har vært så dårlig i begge svangerskapene at noen tredje er det nok ikke snakk om så en jente nå, da hadde det vært "perfekt" om man har lov til å si det sånn. da hadde kanskje ikke ønsket om en datter ligget der lenger...... uansett gleder vi oss vedlig og ikke minst han som snart skal bli storebror:-)

[Anonym bruker]

Gratulere med jente og at alt stod bra til!

 

Jeg kan skjønne at man kanskje synes det hadde vert kjekt med et barn av et annet kjønn når man har to av samme kjønn fra før. Tror det er en naturlig reaksjon for mange. Og som du sier tror jeg det er noe med far som ønsker sønn, og mor gjerne vil ha jente.

Samtidig er vi alle individer, menneske med ulike personligheter, uansett kjønn. Den lille jenta som dere venter kan være helt ulik i personlighet enn de andre jentene deres, og hun vil bringe noe nytt inn i livet deres uansett. Jeg mener at det er vikitgere å fokusere på dette i stede for å kategorisere barna i kjønn.

 

Likevel ville ikke jeg tatt det for gitt at det er jente, men det spørs selvsagt hvor sikker legen var på kjønn da. Kjenner selv noen som fikk beskjed om jente ved ordinær ul og fikk en sunn liten gutt.

 

Lykke til videre!

 

 

[Anonym bruker]

hei.jeg har det helt motsatt.jeg har to gutter og ønsker meg så sinnsykt enda en gutt.jeg har aldri ønsket meg jente.men tror at det jeg har i magen nå er en jente for jeg er så anderledes en de forige gangene.

syntes ikke det er galt å føle seg litt skuffa når det ikke er det man ønsker seg,men jeg er ganske sikker på at det er ingen som blir skuffet nåe babyen kommer ut:)sånn blir det sikkert med dere også.

når folk syntes jeg er "fæl" som ikke ønsker meg jenter så sier jeg bare at sånt kan man ikke gjøre noe fra eller til med(heldighvis) og at det slett ikke er farlig å ønske seg en jente eller gutt,det skjer ikke noe galt med barnet av den grunn.ikke hvær skamfull for at dere ble litt skuffet,det er vanlig tror jeg.mer en folk tørr å si.

[Mamma'n til Thias]

Jeg ønsker meg jente, mannen min ønsker seg gutt.

Han vil bare ha dette ene barnet, (han har en jente fra før) og da betyr det plutselig litt mer for meg. Dessuten har svangerskapet hittil vært tøft, og jeg har vel egentlig ikke (foreløpig) lyst til å gjøre det en gang til.

 

Jeg tror det er helt vanlig å ønske seg det ene eller det andre, i større eller mindre grad.

 

Jeg både gleder og gruer meg til fredagens UL, og selv om jeg kanskje blir litt skuffet, vil jeg bli minst like gla i en liten gutt, som en liten jente.

[oktobernr2]

Har alltid hatt lyst på tre barn gutt-gutt-jente. Jeg har gutt fra før,ønsker meg veeldig en gutt til nå og så en liten jente.

 

Var på UL på fredag,spurte om kjønn men JM kunne ikke se det..jeg hadde håpet hun skulle si "dette er en gutt",men hun endte opp med at hun hadde en følelse av jente.. Dro å handlet noen rosa klær og tenkte hvor heldig jeg er som venter et sunt,friskt og velskapt barn..da var ikke kjønnet så viktig lenger.. Men skjønner at man ønsker seg minst ett av hvert kjønn. Hadde jeg hatt to eller tre av samme kjønn hadde jeg sikkert håpet og ønsket at neste skulle bli det jeg ikke hadde.