ensom og forlatt

[Anonym bruker]

Sitter å gråter nå, klemmer litt på lille nurket mitt og tenker på lille som ikke får noen far stakar. Far forlot oss lille, men vi skal nok klare oss vi og. Han forsvant i dag, 17 mai ble den dagen, og nå kan vi bare gå videre og videre. Du skal vite at jeg er gla i deg og ønsker deg....

[Anonym bruker]

Dette var trist å lese. Har han gått fra deg og barnet deres? Hvordan kan du være glad i og ønske deg noen som behandler barnet ditt og deg på den måten? Jeg ville ha vært forbanna eller lettet, tror jeg. Jeg tror ikke jeg forstod helt hva som har skjedd her. Han har ikke omkommet, vel?

Det er fint om du kan forklare litt mer!

 

Lykke til uansett!

 

X

[Leoness]

Uff....nå ble jeg trist. Kom det helt uten forvarsel?

Litt vanskelig å gi gode ord uten helt å vite noe, men du høres ut som en som ikke legger deg ned og depper og "tenker at nå er livet over".

 

Skap det livet du vil ha for deg og den lille, det er hans tap om han ikke vil være en del av hverdagen, og se småen vokse opp. Det viktigste nå er at du har det bra. Omgi deg med de som hjelper å fremskaffe en slik følelse hos deg, de som støtter deg og vil deg vel.

 

Alt han går glipp av fremover, som han ikke skjønner...! Mens du får ta del i det hele (mener ikke å bagatellisere noe, bare gi deg oppmuntring) Fokuser på det som får deg fremover, du er nok sterkere enn mange tror, inklusiv deg selv.

 

Stor klem til deg!