ikke en liten nuss engang.. (langt)

[Anonym bruker]

jeg må nesten bare få ut litt damp her.. jeg veit ikke helt åssen jeg skal begynne da men..

 

jeg og samboeren min hadde det så fint. vi har vært sammen i 2 år nå. riktig er det jo at man kanskje er mer forelsket på begynnelsen, men at det skulle forsvinne så fort hos samboeren, ante jeg ikke..

 

før ville han aldri være borte fra meg.. ville alltid ha meg med overalt.. på fester og når vi var ute blant folk skulle han alltid holde hånda mi for å vise at vi var sammen og tilhørte hverandre..

det var en kjempe fin tid..

 

nå er det aldri at vi holder hender.. han vil lixom ikke.. når vi er ute på fester og sammen med andre folk holder han seg langt unna og noen ganger gidder han ikke engang si noe til meg gjennom hele kvelden..

 

dette høres kanskje litt dumt ut, men jeghar tellt etter hvor lenge siden det er siden jeg bare fikk en liten nuss på munnen av han, og det var i begynnelsen av februar.

sist vi kysset var faktisk FØR jeg ble gravid, jeg kan ikke helt huske når, men hvertfall engang før oktober i fjor.. det er vel en ganske god stund siden??

jeg prøvde før å hvertfall få en liten "nattanuss" før vi skulle sove, men det var alltid jeg som måtte spørre etter det, og da var det at han snudde seg til meg med et lite ork og fortet seg å gi meg et nuss..

 

nå tenker dere sikkert "hva med å ta initiativ selv?" tro meg, jeg prøver.. men da får jeg beskjed om at jeg klenger på han og at jeg skal slutte..

 

vi hadde god sex, han brydde seg virkelig. føltes det ut som hvertfall. tok seg god tid.. vi hadde sex hver dag..

men nå er jeg heldig hvis det blir hver 14 dag.. kanskje fordi jeg er gravid og han syns det er litt rart..

men når han først vil så tar det han 2 minutter og han er ferdig.. han tenker veldig på seg selv og det ender med at jeg gråter når vi er ferdig..

fordi da snur han rumpa til med engang og skal sove..

 

jeg har sagt til han at jeg syns det er litt koselig å kose etter sex, men da svarer han med at da er han trøtt og skjønner ikke poenget for nå er det på tide å sove..

 

hver gang vi skal sove, så snur han seg alltid bort fra meg og ligger helt på kanten av senga, fordi "jeg sover så mye bedre denne veien" svarer han da..

det hender jeg prøver å holde rundt han når vi skal sove, men da sier han som regel at det blir så varmt at jeg må flytte meg, eller at magen min klistrer seg sånn inntil han at han ikke får sove..

 

idag hadde jeg gledet meg kjempe mye til å se russetoget.. men det ville han da ikke fordi ingen andre skulle og han gadd ikke dra dit alene å se dum ut fordi det kom til å bli kjedelig bare med meg og han der..

jeg ble så skuffet at jeg dro hjem mens han dro til en kamerat istedenfor..

 

er det noe vi skal så må det alltid være med noen andre. vi drar ALDRI på turer alene, fordi han syns det er kjedelig..

vi dro en gang alene sammen på en hytte i trysil. gledet meg kjempe masse til den helga.

men det endte med at vi sov der en dag og dro hjem neste fordi han klaget så veldig på at det var kjedelig å dette skulle han aldri gjøre igjen..

 

jeg veit virkelig ikke hva jeg skal gjøre,, jeg elsker han jo men det føles tungt når jeg føler at han ikke elsker meg mer..

[Anonym bruker]

P.S. Samme som skravle.

[3 blå]

Oi, stakkar deg... Dette var ikke bra, og jeg tror nok du har innsett at hele forholdet ikke kan holdes oppe av bare deg. Du trenger hjelp av han og du får ikke en liten prosent engang.

Det virker ut som om forholdet og graviditeten har skremt han skikkelig, men dere kommer dere ikke igjennom dette uten å snakke om ting.

 

Tydeligvis er det du som må ta intiativet til å snakke, men vil du fikse dette må du nok være litt pågående. Det nytter ikke å oppføre seg slik han gjør i lengden, til slutt så kommer han til å miste deg og deres lille baby.

Håper du får han til å åpne seg, at han kan fortelle hva som plager han og hvordan dere kan fikse dette.

Ønsker deg lykke til og sender deg en stor klem.

[Anonym bruker]

Ut i fra det jeg leser, forstår jeg godt du blir både såret og lei deg.

 

Jeg tror det eneste som nytter er å spørre rett ut i klartekst hvorfor han oppfører seg sånn som han gjør, hvorfor trekker han seg unna deg hele tiden ? Skal han oppføre seg som dette, vil forholdet sakte men sikkert dø ut. Hvem ønsker å gi og gi av seg selv, når man bare blir avvist og ikke får noe respons tilbake ?

 

Eller du kan si rett ut: Dersom han ønsker å gjøre det slutt, og ikke er glad i deg lenger kan han være mann nok til å si det til deg enn å la deg pines i stillhet til forholdet rett og slett kveles på den måten.

 

Skriv et brev, fortell ham hva du føler og forklar ham hva oppførselen hans gjør med følelsene dine. Legg brevet på puta hans slik at han ikke kan unngå å lese gjennom det, på den måten får han lest og reflektert over tankene dine uten at han setter opp forsvarsmekanismen umiddelbart fordi han føler han må komme med "mot-trekk".

 

-M-

[Anonym bruker]

ojojoj det var som å høre mitt eget forhold. jeg og min kjærste var på hyttetur forrige helg da ville han hjem allerede på kvelden fordi han ville ut og feste kjedet seg så fælt, og på 17 mai var han sur og gretten og vi kranglet. og han snur seg vekk om natten og tar ikke intinativ til kos osv nesten alltid jeg som gjør det. i dag dro jeg til morra mi med vår 3 mnd gamle baby fordi det er 1 årsdagen vår og han skulle ut og drikke i stede for å feire det og ga meg heller ikke noe som helst. Jeg er dritt lei vet faen ikke hva jeg skal gjøre syntes så synd på babyen vår om vi skiller lag så tidlig:( ikke noe gøy og vokse opp med bare mor/far. snufs. livet er hardt=(