Når stebarnet ditt sier at det vil flytte til deg....

[Gjest]

dere som har stebarn som sier det (og fortsatt er for unge til å bestemme selv, til og med til å bli hørt), hva sier dere til dem da? Merker at jeg blir litt unnvikende, vil ikke sette griller i hodet på dem ift noe som uansett ikke er realistisk, men vil jo ikke avvise heller. Lurer også på motivet for å si det, kanskje hun/han tror at vi vil høre det? I vårt tilfelle vet vi at barnet har det bra hos sin mor, eneste er at jeg tror hun får en del kjeft der.. Vil gjerne høre fra andre som har erfaringer med dette.

Stebarnet er alltid velkommen til å bo hos oss, men vet 100% sikkert at mor aldri vil godta det...

 

Og forresten, hvor har det blitt av alle sammen??

[ostekaka]

Vi forklarer dem hvorfor det er sånn, og det har vi gjort siden de var ganske unge. De vet at det er viktig at de får tid sammen med både mamma og pappa, og de vet at det ikke bare kommer an på hva en har lyst til. De vet at de må gå på skolen og at foreldrene må gå på jobb. Hos oss er samvær tilpasset foreldrenes skift arbeid.

 

Oftes når de sier sånne ting er om de er sint på mor, eller mor har kjefta. Eller de sier sånne ting når vi har hatt det veldig fint sammen. Vi er også bedre utstyrt når det gjelder data, tv spill og alt sånt elektronisk. Så det kommer også ofte om de er veldig inne i et av spillene sine og kunne tenke seg å sitte hele dagen og natta med.

 

Vi minner dem bare på at livet ikke er så enkelt, og det aksepterer de. Kommer du ikke til å savne vennene dine om du bare skulle sittte her på dataen hele dagen, mens de andre er ute å leker over i gata, der som mor bor. Joooooooooooooooooooo, meeeeeeeeeeen. Minner om at hadde du bodd her slik at du kunne være med pappa hele dagen, da hadde det vært mamma du savnet like mye. Jooooooooooo det var jo egenlig sant. Minner også om at vi ikke alltid er hjemme når de er hjemme, og da hadde de jo vært alene i et tomt hus, og det hadde ikke vært kjekt?! Så da aksepterer de at livet er som det er.

 

Snakke med barna, det tror jeg er lurt.

[ostekaka]

Alle sammen er vel ute i det fine været, vel de som ikke må unngå pollen og sånt herk!

[anonyn]

 

alle sammen forsvant vel sammen med anonymknappen.

 

her er det virkelig behov for anonymknappen.

 

hvor ble den av????

[freebird]

Stedatteren min har ymtet frempå at hun kunne tenke seg å bo mer hos oss i et par år nå, og akkurat som deg har jeg vært veldig forsiktig med å putte ord og meninger i munnen på henne. Noen ganger har det passet seg å sitte ned bare oss to for å disktuere det litt, da har jeg lagt fram alle "for og imot", samt at dette er et valg man bør vurdere lenge. Jenta tok dette opp med sin mor for et par år siden og fikk et klart nei, uten at moren ville høre på begrunnelsen til jenta.

 

Nå nærmer jenta seg grensen for å bli hørt og det er hun veldig klar over selv. Moren har tildels store problemer med sin ekskjæreste, noe som skremmer den eldste. (den yngste slipper å få høre om alle detaljene og lever lykkerlig uvitende) Men nå er mor så sliten og har nok med seg selv at hun har gått med på å la eldstejenta bo mer hos oss, først fram til sommerferien. Jenta har allerede proklamert at hun vil fortsette med dette etter ferien, jeg tror mor nå går med på dette også.

 

Jeg er veldig glad for alt dette, jeg vet at jenta ønsker dette selv, det er ikke noe vi har dyttet på henne. Nå som hun har bestemt seg og sier så klart i fra har jeg bare sagt til henne at dette er hennes hjem og hun er velkommen til å bo her så mye hun vil. Men hun må også regne med fortsatt leksemas, ryddemas, osv osv, men dette er hun jo kjent med fra før. Jeg ser frem til å ha jenta mer i hus, vi kan gi henne så mye mer støtte og veiledning, jeg håper hun snart vil bli en litt sikrere og gladere jente!

[Gjest]

hva sier man når stebarn sier de vil at du skal adoptere dem, og at de vil bytte til ditt etternavn.... for å si det slik.. den måtte jeg tenke på litt, før jeg svarte han...

[freebird]

Om min stedatter hadde kommet med et sånt forslag måtte vi helt klart ha satt oss ned og snakket grundig sammen. For et sånt valg kan man ikke bare ta lett på. Dessuten kan ikke noe sånt gjennomføres uten morens godkjenning.

 

Dersom barnet ikke har kontakt med sin biologiske mor lenger vil det jo kunne være en naturlig ting å gjøre, men jeg ser det ikke som sansynlig at det vil gå så langt i vårt tilfelle. Men jeg tror helt klart at jenta vil få en større tilhørighet til vårt hjem enn til sin mor, både som hjemmeboende og som voksen.