Utro mann-må ha synspunkter

[Anonym bruker]

jeg velger å være anonym.

Prøver å fortelle denne historien i korte trekk.

Vi har vært sammen i 11 år, gift i sju og har barn sammen.

Han har alltid vært opptatt av andre damer. På fylla flørter og kysser han på andre og vier meg svært lite oppmerksomhet. (jeg flørter jeg og, men kysser ikke) 6 mndr etter at vi giftet oss, var han utro for første gang..rett foran meg (dette var 1 mnd etter en provosert abort, han ville ikke ha barnet fordi vi nettopp hadde begynt på skole og sånn. Treger fortsatt på at jeg lot meg overtale)Etter mye om og men..krangling osv, bestemte vi oss for å få et barn til. På slutten av svangerskapet ble han forelsket i en annen, dette varte i et år. Etter dette har han vært utro fire ganger med tre ulike jenter (alle de er i min omgangskrets)han har også hatt sex med en av dem. Han lyver alltid om dette, hver gang sier han: det er du som er mistenkelig, det er du som....bla bla bla, helt til sannheten kommer for en dag. Han sier han elsker meg. Har alltid sagt det. Det her greiene har skjedd på fylla og ahan sier han ikke vet hvorfor. I tillegg koser han han seg med nettporno. Det har jeg ingenting med sier han.

Saken er at selvbildet mitt har blitt fullstendig opprivd, jeg griner hver dag. Blir jeg lurt? Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

uansett hva han gjør og ikke gjør - det er ikke sunt for NOEN å være i et forhold hvor selvbildet svinner hen.

 

i tillegg virker det jo ganske tydelig som om han ikke klarer å ha et langvarig, monogamt forhold. du kan vel ikke håpe på at han skal endre seg. du må se han som han er - og så bestemme deg for om du vil leve videre med han...

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å bryte et forhold når dere har vært sammen så lenge og har barn. Men dette kan du ikke finne deg i! Det er ikke bra for barna heller. Det er klart at hans oppførsel gir deg veldig dårlig selvtillit, og han er vel ikke verdt at du utsletter deg selv helt slik at han kan fortsette slik han gjør! Han har tydeligvis fått nok sjanser nå, og gir du ham flere så vet du jo hva som vil skje.

Jeg synes du skal gå fra ham og finne tilbake til deg selv igjen. Dette fortjener du ikke. Du vil oppleve at hverdagen blir annerledes alene med barna, men du vil samtidig kvitte deg med en enorm byrde som vil gi deg mer energi. Jeg håper du klarer dette greit.

Jeg tenker på deg!

 

Klem,

 

[Anonym bruker]

..han kommer til å trygle deg om å bli og igjen si at han elsker deg, men nå vet du hva det innebærer for ham i praksis. Hvis du angrer på at han overtalte deg til abort den gangen så kan du tenke deg hvordan du vil føle deg om 20 år om du blir hos ham. Man tenker at 'alt dette kan ikke ha vært for ingenting. Hvis jeg skiller meg har alt vært bortkastet.' Men slik er det ikke. Du har barna dine og du har deg selv, og ikke alle er like heldige.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Gå fra han! Så vil du en dag bli lykkelig og ha det godt. Det kan jeg love deg! Blir du hos han vil han med tiden bryte deg enda mer ned.

 

Du fortjener et bedre liv enn det du beskriver. Jeg får vondt av å lese hvordan han er imot deg. Du må bare bryte ut av det forholdet, og klarer du det ikke alene, fins det hjelp å få.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Oj, dette ble visst litt langt.....

 

Ja, du blir lurt! Lurt fra det livet som du kunne hatt, lurt fra å være i det forholdet du fortjener. Jeg var også sammen med en mann som brøt meg ned, men vi hadde ikke barn, heldigvis. Uansett, så tror jeg at jeg likevel hadde gått fra han, barn eller ikke (dette kan jeg jo aldri VITE, men jeg tror likevel det fordi jeg kom til et ytterpunkt, og mistet meg selv totalt!). Det tok lang tid fra jeg bestemte meg til jeg gjorde det, noe jeg innimellom kan angre på idag. Men da tenker jeg at jeg tross alt kom meg bort fra han, og det er det viktigste. Ikke la han bryte deg mer ned, kjære deg. En mann som gjør slik gang på gang har ingen respekt for deg, og i tillegg er han ikke mann nok for å stå for sine feil (dvs han lyger og lyger og skylder på deg helt til han ikke kan det mer). Begynn gjerne å jobbe i det skjulte med å finen et sted for deg og barna, snakk med advokat eller rådgiver etc. Du vil se at du har mer rettigheter enn det du skanskje tror. Inegn barn bør oppleve at ene forelderen ikke respekterer den andre. Er det jente vil de lære seg at det er ok for en mann å behandle dama si slik (siden far gjør det med mor, og du er deres rollebilde), eller en gutt lærer seg at det er ok å behandle damer slik (far har jo alltid gjort det med mor, og hun blir jo).

At han er en tosk som mister familien er hans problem. Det er hans valg, glem ikke det!!!! Han VELGER å gjøre dette, da trenger du ikke å ha noe dårlig samvittighet for at du bestemmer deg for å gå, det VELGER du!

Jeg får vondt inni meg når jeg hører om deg, for jeg vet det er fortvilende å være i en slik situasjon, og man tror ikke man kan komme fra det på en ok måte. Men det kan man! Jeg gikk uten en krone fra min grådige mann, og sitter n i egen leilighet, med god utdannelse, og en fin mann som jeg venter barn med. Dvs alt jeg ikke trodde jeg kunne oppnå!! :-)

Livet mitt begynte på ny, og det er herlig å tenke på!!! Samtidig blir jeg trist og sår for den jenta jeg var i så mange år, og vil nesten gå tilbake og trøste henne, og si at hun burde gå (lenge før hun gikk) fordi ting kom til å ordne seg. Det tar litt anstrengelse fra deg, men det er verdt det!! Han vil nok trygle og be, og det er lett å gi etter for hans bønner og bli, tro meg, jeg vet det!! Det ville vært så lett å blitt for meg, og jeg ville sluppet aøt strevet, og et par uker ville ting vært kjempefint! men det hadde ikke vart, og det visste jeg, Uansett så hadde det ikke vart, og jeg ville måtte ta opp igjen kampen, som hadde vært enda mer slitsom da.

Jeg føler så inderlig for deg, ikke tro et sekund at du er alene. Jeg blir så rasende når folk ikke kan respektere hverandre, og at de kan tenke så lite at de ikke skjønner at barna blir påvirket av en slik oppførsel (tenker på mannen, ikke deg, slik jeg skrev ovenfor med at barna lærer roller).

Det kommer til å gå bra om du bestemmer deg for å gå fra han, tro du meg :-)

Og du fortjener virkelig å ha det bra, det MÅ du også tro på!!! :-)

Ville du gjort dette mot din mann? (Nei?) Hvorfor ikke? (Elsker han/vil ikke såre han/respektere han etc) Så hvorfor gjør han det mot deg basert på dine grunner for ikke å gjør det? (Elsker deg ikke/respekterer deg ikke(bryr seg ikke om dine følelser/er ikke redd for å miste deg)

Husk: han vet jo at du vet dette, men han ser at du finner deg i det selv om du griner og er sint. HAN TROR IKKE DU KOMMER TIL Å GÅ FRA HAN/AT HAN MISTER DEG selv om han oppfører seg slik, så HVORFOR SKAL HAN DA FORANDRE SEG??? Han får jo i pose og sekk, deg og ungene, og andre damer. (mener ikke å være slem, det håper jeg du skjønner, men han har 0 respekt for deg, uansett hvor mange ganger han bedyrer at han elsker deg). Hvordan elske den man ikke respekterer?? (ikke vet jeg, men det kan hande noen vet det....)

 

Livet er ikke farlig, du kan komme til å kose deg uten han!!! :-D

Hører gjerne fra deg igjen...Stor klem til deg!!!! :-)

 

- ma -

 

[Anonym bruker]

Til ma,

for et nyydelig innlegg du skrev til HI. Tårene mine triller fremdeles fordi jeg er så rørt over innlegget ditt som var så fullt av kjærlighet til en vilt fremmed person.

Det er jeg som skrev svar 2 og 3 over, forresten, og jeg kjenner meg veldig i det du skriver. -Skulle selv gjerne ha gått tilbake for å hjelpe og trøste meg selv da jeg var ung og hadde det vanskelig. Jeg har selv vært i forhold hvor makbalansen har vært skjev slik at jeg ikke engang har behandlet meg selv med respekt. Problemet med å bli dårlig behandlet over tid er at du ikke gjenkjenner hvor dårlig du faktisk blir behandlet siden din egen selvrespekt sakte eroderes.

Jeg er helt enig med ma i at du burde forberede deg på å gå i hemmelighet, for det er ikke lett å vite hvordan mannen din vil reagere. Men dette vet du selvsagt best selv. Mitt håp er at du fremdeles har nok kjærlighet for deg selv slik at du kommer deg vekk.

 

Tidligere trodde jeg at jeg var 'skadet' pga. de de vanskelige tingene jeg har opplevd, og aldri kunne bli virkelig lykkelig. Da jeg avsluttet det siste dårlige forholdet jeg var i så tenkte jeg at jeg aldri egentlig ville kunne finne noen som holdt ut med umulige meg, men i dag er jeg gift med en helt FANTASTISK person. Og i dag oppdaget jeg at jeg er gravid med vårt første barn. Kanskje det er derfor jeg har grått så mye når jeg har skrevet dette. He he. Men jeg ønsker deg alt vel, og håper du finner litt trøst i det vi har skrevet til deg. For som 'ma' skrev over, så er du i hvertfall ikke alene.

 

Klem,

X

[Anonym bruker]

Takk for et nydelig og klart svar. Det hjelper å lese upartiske tanker og råd. Lurer på hvorfor jeg har havna i denne situasjonen. Det spørsmålet har jeg stilt meg selv minst hundre ganger.

[Anonym bruker]

Å, nå ble jeg glad og rørt over det du skrevt om innlegget mitt, X :-D

Ingen fortjener å ha det slik!!

Jeg er enig i det du skriver, man ser ikke hva som egentlig skjer, for man er så nedbrutt. Mange sier "Det ville jeg aldri ha funnet meg i ..." "Jeg ville gått på flekken..." , og de skjønner ikke at andre ikke bare går med en gang, fordi de ikke har levd det. Det er vanskelig, for man tror at man ikke klarer noe/er noen. Og man er redd for at det er verre der ute i verden.

 

Man vet hva man har, men ikke hva man får. Det blir liksom vridd slik at man tror man har det beste man fortjener...

SLIK ER DET IKKE!!! Ingen fortjener å ha det slik!! (jeg kan ikke si det ofte nok...!) Hadde han virkelig elsket deg, HI, så hadde han ikke ville såret deg gang på gang, og gitt blaffen i deg. Jeg vet han sier han elsker deg, det gjorde min ex også. Og han hadde sine gode sider da det var godt å være med han, men det var hans måte å utøve kontroll på. Å tulle med hodet mitt.

 

Det er som X sier, selvrespekten din forsvinner. Etter så mange år med han: tror du HAN forandrer seg? Tror du at om DU bare oppfører deg annerledes, så kommer ting til å forandre seg?

 

Kanskje jeg stiller deg vanskelige spørsmål. Jeg ble også konfrontert med ting av noen rundt meg når jeg var i ditt sted, og det var slitsomt når jeg ikke var klar for å høre det. Jeg vet ikke hvor du er, om du er klar eller ikke. Det siste jeg vil er å gjøre det mer slitsomt for deg. Jeg vil bare du skal vite at du overlever uten han :-) Verden går ikke under, selv om han kanskje vil ha deg til å tro det

Jeg og X er bevis på det. Vi har funnet oss snille menn begge to. (jeg er enda overrasket at han aldri tvinger meg/prøver å overtale meg til å ha sex med han, slik min ex gjorde... Noe som burde være helt selvfølgelig er altså "luksus" for meg nå.... Og jeg føler nesten skam ved å tenke på hva exen fikk meg til å tenke.. Det var helt "normalt" for meg...). Så SÅ syk i hodet har jeg vært :-/

 

Har du ingen venninner du kan snakke med dette om? Det er utrolig hva folk har ser/får med seg om en som ikke har det helt bra (selv meg, som lenge var veldig godt til å skjule det). Vær rundt de som vil støtte og hjelpe deg.

 

Husk: Verden faller ikke sammen, du har rettigheter, folk vil støtte deg.

 

Jeg er bare et tastetrykk unna om du vil ha en her å prate med

 

KLEM

-ma-

 

PS: X: Gratulerer med graviditeten!!!!!!! :-))))))))))))))))

 

[Anonym bruker]

Det viktigste er ikke at du har havnet i denne situasjonen, men hva du gjør fremover. Se opp og frem, hvordan kan du gjøre det beste for deg og dine barn? :-)

 

Fortiden kan man ikke gjøre noe med, det er fnåtiden og fremtiden som teller!!! :-)

 

Ikke la han lure deg fra et strålende liv

 

Klem, -ma-

[Anonym bruker]

HI: hvordan går det med deg??

Tenker på deg, og blir litt bekymra over å ikke høre noe mer...

 

-ma-

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått for lenge siden...

[chula]

Huff dette hørtes kjent ut : (

Min mann var akkurat lik, og selvbildet mitt var knust på slutten.

Jeg fikk meg endelig til å gå, og nå over 1 år etter er jeg fremdeles ikke der at selvbildet er på topp igjen. MEN det er på vei opp!

Ikke finn deg i å bli tråkket på den måten- det er du for god til! Og dessverre så høres det ut som om han komer til å gjøre dette igjen,,,,,