Anonym bruker Skrevet 15. mai 2007 #1 Skrevet 15. mai 2007 Her synger det på siste verset, pga manglende følelser. Men vet ikke om det er "grunn" nok, å ikke elske hverandre... Hvordan ble dere aleneforeldre?
yinyang Skrevet 15. mai 2007 #3 Skrevet 15. mai 2007 Er det grunnen du spør om? Vi hadde forskjellige meninger og tanker om ALT. Barneoppdragelse osv. Førte til krangling. Vi har jo store kulturforskjeller da, han fra andre siden av kloden.. Og vi var gift i 7 år, sammen i 9... Følelser må være der, for at man skal kunne leve... Om det er grunn nok? Spørs for deg det, om du vil ofre deg totalt, eller.... Lykke til
Sabina og gjengen Skrevet 15. mai 2007 #4 Skrevet 15. mai 2007 vel... jeg hadde sex med daværende typen.. (visste forholdet ikke ville vare) var "uheldig" og ble gravid. Jeg gjorde det slutt da jeg var 12 uker på vei og sitter nå med verdens herligste lille gutt på snart 9 mnd:)
Anonym bruker Skrevet 15. mai 2007 #5 Skrevet 15. mai 2007 Til hi, av akkurat den grunnen du har, og det var helt rett av oss. Lykke til, har man ikke følelser eller begjær er man venner, så ikke hold ut kun for barnet, for dere må ha det bra dere også.
Gjest Skrevet 15. mai 2007 #6 Skrevet 15. mai 2007 var på ferie og kom hjem med spire i magen.. angrer ikke et sekund på at jeg beholdt mitt vakre barn )
Tuppelur83 og lille Thomas Skrevet 15. mai 2007 #7 Skrevet 15. mai 2007 Det er absolutt grunn nok at du ikke elsker den andre, da må dere prate sammen og finne ut hva dere skal gjøre?? Kan du virkelig være sammen med en person uten å føle kjærlighet for denne?? Du må spørre deg selv
Anonym bruker Skrevet 15. mai 2007 #8 Skrevet 15. mai 2007 Er ikke blitt alene enda.......men det er like før. Har akkurat samme dilemma, ingen følelser, og det er tungt å leve hverdagen på den måten. Ikke sikkert at en blir lykkelig alene heller da, men føles ikke rettferdig mot meg selv eller han å ha det sånn her....... Lykke til!!
BettyBoob Skrevet 15. mai 2007 #9 Skrevet 15. mai 2007 australsk barnefar, sammen i to år tilsammen. Jeg ble uplanlagt gravid, jeg ville ikke flytte dit (studerte der) og han ville ikke flytte hit. + at forholdet hanglet som bare det....
3 blå Skrevet 15. mai 2007 #11 Skrevet 15. mai 2007 Jeg hadde ingen følelser, og dagene våre bestod av krangler og frustrasjoner. Vi prøvde og prøvde å få det til å fungere, men til slutt dukket egoisten opp i meg, og jeg og litjen flytta. X-en mente og mener jeg kjempet for lite, men det va absolutt INGEN følelser igjen. Det var et tungt valg, men nå har jeg det bedre enn noen gang Har en flott sønn, en herlig kjæreste og et fantastisk liv Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 16. mai 2007 #12 Skrevet 16. mai 2007 vi bare hadd itj nå følelsa for hverandre...
M by M Skrevet 16. mai 2007 #13 Skrevet 16. mai 2007 Jeg gikk fra han. Fordi han var manipulerende, trua med vold, var aldri hjemme, gjorde nesten ingenting med ungen, inkluderte ikke meg i hans liv, snakket aldri med meg om noe, rakket ned på meg om vi hadde besøk eller offentlig, var utro mens vi bodde sammen og da jeg var gravid, løy til meg om alt og ingenting, var tydelig ikke glad i meg +++ Lista er laaang! Men, om det hadde vært mulig å leve sammen og det bare var forelskelsen som manglet og vi ellers hadde det godt, hadde jeg aldri gått fra han.
Anonym bruker Skrevet 20. mai 2007 #16 Skrevet 20. mai 2007 det var ganske mange grunner, manko på følser, utroskap inne i bildet hemligheter osv... var bare kaos når vi var sammen..
Miamor1 Skrevet 20. mai 2007 #17 Skrevet 20. mai 2007 Jeg gikk fra han, var tom for følelser etter en lang kamp om ulike meninger og måter å leve på!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå