Trenger litt trøst...

[Anonym bruker]

Nå er jeg blitt forlatt og tilværelsen som alenemor ønsker meg velkommen igjen

 

Jeg har en alldeles skjønn prinsesse som gleder seg no enormt til å bli storesøster, og en bitteliten prinsesse som melder sin ankomst i september.. Vi jentene skal nok klare oss, selv om mamma er trist som faen om dagen. Men mamma gjør sitt aller, aller beste for at storesøster ikke skal oppdage hvor trist mamma er. Hun merker nok at mamma plutselig er blitt stillere og mer medgjørlig. Storesøster skal få vite sannheten, men mamma trenger bare litt tid til å samle krefter og tanker.

 

Har så masse tanker som løper løpsk i hodet mitt for tiden, trengte å få noen av dem skrevet ned..

[juni-august-mai gull:):):)]

off ikke lett å være i en slik situasjon n¨år du er gravid...tipper du klarer deg helt fint sammen med di to jentene dine...var alene i mangen år med min sønn å vi klarte oss topp selv om faren var tilstede et par ganger i året kun selv om han bor kun 20 minutter unna oss....

 

vet ikke hva jeg kan si for å trøste,men ofta når sånnt skjer er det til det beste for alle sammen så få litt avlasting å trøstehandle litt,unn deg en ekstar sjokolade å overnatt hos familie å venner til du er komt deg oppå igjen....

 

lykke til:)

[babylove :)]

hei !!! stakkars dæ da.men d kommer helt sikker t å gå helt flott skal du se lykke til videre.stor klem

[Anonym bruker]

Takk, takk

 

Joda, det kommer nok til å gå bra med oss, jeg har vært alenemor tidligere - etter bruddet med faren til kommende storesøster var jeg det i noen år, så jeg vet hva jeg går til.. Hadde bare ikke trodd at jeg skulle møte samme "skjebne" igjen, det med faren til lille i magen virket så "ekte" (hvis det går an å bruke sånne ord:)

 

Men han er fast bestemt, intet som får han til å skifte mening. Og han som liksom gledet seg så sinnsykt til å bli pappa, han fridde til og med for noen uker siden.. Var nok bare tomme ord :..(

[@nne p@ l@nne]

Huff det er trist?? Men bare sånn uten videre? Hadde fått sjokk jeg da!

Kan det være at det har blitt litt mye for han, og at han trenger å få ting i perspektiv? Menn har jo en tendens til å bli ganske pysete når det skjer mye på engang!

Håper du har noen rundt deg som stiller opp for deg nå! Og at han i hvert fall stiller opp som far.

 

Hilsen fra meg :-)