off nå e eg livredd :(

[Anonym bruker]

Gruer meg så utrolig til fødselen nå. venter nr 2, men han ligge i seteleie. jeg er i uke 37 og var på omvisning på sykehuset der jeg bor. har ikke fødd der før.( bodde ikke her sist)

fikk vite i dag at hvis jeg bestemmer meg for å føde sete så må jeg til et annet sykehus pga mangel på barne avd. og andre fag kyndige folk som må være tilstede under setefødsel.

ser liksom ikke frem til å kjøre bil med rier i 1time til et annet sykehus. går vannet så må jeg vel kjøre med ambulanse. får helt panikk når jeg tenker på å måtte reise så langt.Er jo og mye annet som kan gå galt når det gjelder sete fødsel.

skal til vending på onsdag. gruer meg veldig. oppi alt annet som har skjedd dette svangerskapet så kommer det ikke som en bombe at ungen ikke vil snu ser, og at det gjør veldig vondt.så er vel et mirakel om han snur seg.

 

får skikkelig panikk nå. bare lyst å gråte.

i følge ul legen min så er ungen over 3.7kg allerede nå, og hvis jeg går ut terminen så vil ungen være rundt 4.5kg.

har ikke lyst å ta keisersnitt heller. både mamma og søstera mi har tatt mange keisersnitt og søsteren min syns det var helt for j...

såg jo og selv hvodan hun beveget seg og hvor *hemmet* hun ble etter på.

 

med første mann fødte jeg normalt. og var så rask oppe etter fødselen.

 

uff gruer meg sånn.

 

vett mer hva jeg går til nå, og jeg hater å være så *åpen* forran folk. ligge i en seng nermest naken og blottet for alt. hvis det blir setefødsel leste jeg en plass at det er minst 7stk der inne til slutt. komme ikke til å klare å ha så mange rundt meg. hater å være midt punktet. ved første mann holdt jeg på å spenne til en mann som skulle undersøke der *nede*. taklet ikke tanken på at en mann drev å stirret meg nedentil.

men klarte heldigvis å unngå det. hater når det er så mange som skal se.

klarer ikke å være så åpen for sambo heller. hater det å være blottet.

 

som sagt så er jeg livredd.

 

 

 

[Anonym bruker]

hei!

 

uff synes synd på deg når jeg leser det du skriver. jeg har aldri født før så vet ikke om jeg er den rette til å svare deg men prøver likevel jeg. jeg har grudd meg lenge til fødselen selv og vet at det ikke er noe gøy. av og til får jeg en panikkfølelse når jeg tenker på at jeg skal føde. har ikke mange dagene igjen før termin 8.juni. og så langt i svangerskapet har alt gått som en drøm. ingenting å klage på. ungen ligger men hodet ned og holder på å feste seg i følge jordmor. likevel er jeg kjemperedd for hva som skal skje.

 

jeg tenke at det som skal skje får skje. du får trøste deg med at du har hvertfall vært gjennom en fødsel før og vet mer om hva som skal skje. og med tanke på alle de som vil være tilstede, så har de nok sett det meste fra før. jeg heller orker ikke tanken på at noen skal stirre på meg der nede. men det er jo egentlig en liten pris å betale med tanke på hva vi sitter igjen med etterpå. og hvor heldig er vi ikke som faktisk kan få barn! jeg tror både jeg og du vil tenke lite tilbake på dette når vi ligger der med nurket i armene.

 

vet ikke om du får noe ut av det jeg skriver men..

 

uansett så får du ha lykke til. så skal du se vi greier dette, både du og jeg;)