Såå sint- og blid- og trist- og lykkelig?

[Siljevanilje:)]

Har hatt et relativt stabilt humør gjennom hele svangerskapet. Nå er jeg gravid i 31. uke, og har plutselig blitt så ustabil i humøret. Har sjeldent tidligere vert skikkelig sint, men nå kan oppvaskkosten ligge på feil plass og jeg blir virkelig forbanna! Jeg kan se at noen finner nøkkelen sin på TV og gråte av glede. Eller det kan regne som bare det og likevel tenker jeg at "så vakkert vær det er...!" Eller jeg kan bli helt satt ut fordi jeg er så skuffa om de ikke har den osten jeg hadde tenkt å kjøpe på butikken. Er dette normalt? Flere enn meg med merkelig humør? Kommer sinnet til å gi seg etter fødselen (Det hadde vert veldig fint om det gjorde det, jeg missliker å være sinna)?

[Gøril og Jesper :)]

Jeg er akkurat sånn. Og akkurat nå sitter jeg og er skikkelig lei meg fordi jeg sa noe fælt til mannen min, som jeg ikke mente, like før han dro.

Han er nok vant til at jeg er en humørbombe, så han tar nok ikke på vei. Men jeg angrer sååååånn.. Så da gråter jeg en skvett, og synes synd på meg selv.. Akkurat som det er synd på meg??

 

(grunnen til at jeg ble sint er nesten ikke verdt å nevne, fordi det er ingen grunn..)

 

En dag på jobb (jobber i bhg) så spilte vi musikk på cd-spilleren. Jeg hørte at det var Vidar Lønn Arnesen som spilte, og dermed så kom djevelen frem i meg.. (hva i all verden har den fyren gjort meg egentlig? ingenting).

Og jeg sa "hvem har satt på denne grusomme musikken, få den av".. med en stemme jeg sjelden har brukt.. Huff, så sint jeg var..

Den ene kollegaen min lo godt av meg, og da ble jeg enda sintere, men han skrudde av da.. Hehe. Turde vel ikke annet..

 

Dette har da ikke plaga meg før, allikevel om det er grusomt å høre han synge..

 

Jeg sitter å ler og gråter om hverandre, og noen ganger gråter jeg fordi jeg synes så synd på meg selv, selv om jeg er kjempelykkelig..

Så jeg skjønner virkelig ikke hva som skjer..

Og jeg er i min 29. svangerskapsuke, og har nok mange uker med dette umulige humøret igjen..

 

Takk til dere som holder ut med meg, og ikke sier at jeg er grusom. Dere fortjener alle en premie. (kollegaer, venner og min kjære mann)

[moccan]

Kjenner meg igjen ) Vi er flere. Hormonene kan virkelig herje med oss. Jeg har alltid blitt "normal" igjen etterpå ) Dette er tredjemann og det har ikke vært noe bedre denne gangen. Førstemann var jeg kanskje mer grinete, nå er jeg mest hissig. Men det morsomste er jo hvordan det svinger hehe Helt utrolig! Mannen min er veldig snill og forståelsefull. Jeg ber jo om unnskyldning etterpå og forteller hvordan det føles å være gravid )

[jentebabymom]

kjære ikke en rudne til, det orker ikker jeg.......kjæsten min sliter visst litt om dagen med meg. får små eller store balubaer for meg. i sta gråt jeg som en unge for at jeg ikke har kjøpt den jævla vogna , jeg er i uke 31 nå og haster meg gjennom alt. har fiksa alt det andre da. jeg ber ikke om unskyldning en gang for jeg er e den jeg er akkurat nå. det er vondt å ha det slik, jeg irriterer meg over kjæsten, svigers,naboen sin fine hage, hunden min ja og meg selv. håper det går over snart......er så lei meg for alt. føler med dere jenter!!!

[Siljevanilje:)]

Var akkurat det jeg trengte å høre, jenter. At jeg ikke er den eneste:) Takk skal dere ha!