LRMG Skrevet 14. mai 2007 #1 Skrevet 14. mai 2007 Aaaargh! Holder på å bli gal på jobb. Holder på med en doktorgrad. Ingen bryr seg om hva jeg gjør eller hvor jeg er så lenge jeg leverer det jeg skal i 2010. Det føles veldig langt fram når man ligger i senga mandag morgen og lurer på om man skal stå opp. I tillegg har jeg endel private oppdrag, men også det er mye bygget på mitt initiativ og kan også alltid utsettes og flyttes litt rundt på. Og så svirrer hormonene - noen dager kort lunte, andre dager veldig trist. Og graviditetstankene - hva skal barnet hete, hvordan ser det ut i uke 29, hva skal man pakke i sykehusbaggen - mye mer interessante spørsmål enn et forskningsprosjekt. Og så sover jeg dårlig om natta, junior sparker som en gal i magen når jeg prøver å konsentrere meg.... osv. osv. Tusen unnskyldninger for min manglende selvdisiplin, som er så utrolig viktig i jobben. Drømmer meg tilbake til mine dager som butikkekspeditør osv. der jobben ga seg selv, og andre bestemte opplegget. Hvordan er det med dere andre som har selvstendig jobb? Flere som surrer rundt og blir stresset og får dårlig samvittighet?!
Akershus36 Skrevet 14. mai 2007 #2 Skrevet 14. mai 2007 Hei. Er ikkje fullt so fri som deg, men kjenner igjen problemet! Eg har eit prosjekt eg må bli ferdig med før eg går i permisjon og det er jo heile 8 veker til... Har heimekontor 2 dagar i veka, og strevar veldig. Det hjalp litt å skriva ned kva eg har gjort kvar dag, men det er ikkje alltid nok Har òg prøvd å laga til små milepæler for å stykka arbeidet opp litt, men det har stort sett berre fungert samme dag. Vanskeleg å koma inn igjen i tankegangen seinare. Lukke til! 'i morgon, imorgon, men ikkje i dag'-eksperten
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå