Bare lurer på noe ang KS....

[Anonym bruker]

ser det er mange som søker om KS men som egentlig ikke trenger det... sånn fysisk..... Men hva er det egentlig som får folk til og velge KS?? er det frykten for smertene under fødselen??

 

Jeg kan ikke helt forstå det, for alle sier jo at det er helvetes vont og føde, men at smertene er borte like etterpå når en får ungen... Mens ved KS da tar det uker å komme seg i form igjen...

 

er selv førstegangs, og har ingen planer om KS uten at legene mener det er nødvendig...

 

Bare lurer, og velger å være anonym, fordi jeg ikke vil bli hengt ut her slik som andre har blitt fordi de er dumme nok til og stille feil spørsmål....

[Anonym bruker]

Har snakket med flere som har hatt både fødsel og KS og de sier at vanlig fødsel er best pga tiden etterpå.

 

Men nå er det jo slik at hva vi er redd for og ikke redd for ikke har noe med hvordan ting faktisk er alltid. Det kommer veldig an på hvordan vi er psykisk innstillt.

Det at den ene etter den andre forteller om grusomme fødsler og vi i dag i tillegg har internett til å lese om alle grusomheter så er det ikke kanskje rart vi blir redd.

 

Selv er jeg motsatt.

Var livredd for KS sist, men måtte ha det. Fikk panikk på operasjonsbordet og måtte få narkose. Har aldri opplevd å være så redd i hele mitt liv jeg. Men for meg er den største skrekken å være våken når noen henger opp en gardin for faktisk å skjære i meg.

 

Jeg klarer ikke i min villeste fantasi å forstå at dette er bedre.

 

Jeg håper virkelig jeg får lov å føde normalt denne gang. Selv om ikke det heller er noe jeg ser fram til. Men en ting er sikkert. Ungen kan ikke være der for evig tid heller... hehe

[Anonym bruker]

det er jo sant.. hehe.. må jo ut en gang også....

 

Egentlig merkelig.. den redselen du beskriver for KS er den samme jeg føler for Epidural/ryggmargsprøve...

 

Har bare lest om den, men likevel, jeg blir nesten kvalm og svimmel bare ved tanken på at noen skal stikke en nål inn i ryggen min.....

 

Jeg har derimot hatt utglidning av skive i ryggen, og følte meg nermest invalid da dette pågikk...

 

JM har imidlertid beroliget med at epidural er ikke lenger det mest brukte smertestillende under fødsel... Faktisk prøver de i stor grad og unngå det...

 

Men som deg.. jeg forstår ikke hvordan noen kan velge det verste av to onder mellom fødsel og KS...

selv om jeg selv hadde valgt narkose forran epidural...

[Anonym bruker]

De kan sette lokalbedøvelse før de setter epuduralen.

Slv fødte jeg vanlig sist og skal ha planlagt keisersnitt denne gangen.

 

Dette pga. fysiske utfordringer med kroppen.Har skjevt bekken og hofteleddsdysplasi.Forrige fødsel var et reint hælvete, kjentes ut som knoka i hoftelegget skulle gå ut av hofteskålen.'

Guttungen kom ut med blåveis, pga. det skjeve bekkenet.

Jeg fikkk svangerskapsdepresjon etter fødselen, pga påkjenningen og at de ikke rakk å sette noen form for bedøvelse.

Guttungen veide bare 2700gr

 

Denne gangen er gutten mye større, og jeg ønsker ikke ta noen sjanser med t han skal sitte fast i bekkenet.

 

Gruer meg til både epudural og skjæring, men har fått beskjed om å gi beskjed til amnestilegen om at jeg er redd, slik at de setter noe beroligene.

Selve ks går såpass fort, at dette har liten innvirkning på barnet.

 

Hadde alt vært normalt, ville jeg bedt om å føde med epudurl på slutten.

Selv ble jeg klippet like før, og de sprøvtene var ikke akkurat en tur i parken!Dessuten fikk jeg et hælvete etterpå, siden de hadde sydd for dypt, så ut som jeg hadde tre rompeballer i nesten en uke.

Nå er jeg forberedt på at jeg blir syk om sengeliggende forrige gang var jeg ikke det og jeg følte meg bare helt ødelgt fysisk og psykisk.

 

Det er mye rart som skjer etter en fødsel, prøver ikke å skremme noen her.Men det som er sikkert er at man blir sterkere etter å ha gått igjennom noe slikt og jeg har ihvertfall bestemt med for å si ifra hva som passer meg og hva jeg føler til enhver tid.Dette for å ha det best mulig selv.

 

 

[Gjest]

Hei.

Tenkte jeg skulle fortelle deg litt om min erfaring med epidural.

Jeg fikk det i min første fødsel, som etterhvert ble langvarig.

Anestesilegen traff ikke første gangen, men traff på andre forsøk.

Selv kjente jeg ingenting til det som foregikk bak meg, fikk nok antagelig bedøvelse først. jeg visste heller ikke at de stakk nålene på den måten, før jeg fikk det fortalt etterpå av mannen min.

Men det jeg derimot kjente, var den utrolig deilige følelsen da smertene slapp. Jeg kalte legen en engel.

Så epidural høres nok verre ut enn det faktisk er, greit å vite kanskje?

Ellers fikk jeg ikke noe annet enn lystgass ved min andre fødsel, der barnet var 4,5 kg. Fødselen var mye kortere, og p.g.a at jeg ikke hadde bedøvelse var jeg selv mye mer opplagt etterpå.

 

[*RutIetutt*]

Jeg var lenge helt bastant på at om jeg skulle ha flere barn så skulle jeg ha planlagt snitt...dette pga fødselsopplevelsen jeg hadde sist, som endte i hastenitt. Er ikke redd for smertene ved fødsel (lå 18 timer med rier først, så har jo kjent hvordan det er...) med syns det var grusomt å ikke ha kontroll over det som skjedde. Jeg ante jo ikke hva det var som gjorde at ikke gutten ville ut - jeg fikk aldri mer enn 3 cm åpning og fostervannet var misfarget. Helt på slutten klarte de å presse på en elektrode på hodet hans og så da at hjertelyden var lav, så da ble det ks. Jeg husker jeg lå der og var sikker på at ungen min kom til å bli skadet eller død - og ingen kunne gi meg noe svar...det var helt grusomt:o( Ks`et var jærvlig vondt (jeg fikk ikke nok epidural), og tiden etterpå var tung, men heller det enn å oppleve noe sånt igjen...får fullstendig panikkangst når jeg tenker på det og gruer meg vanvittig til fødselen denne gangen...men skal ha samtale med lege/jm på Haukeland på fredag angående fødselen, så håper de kan berolige meg litt. Det enkelste for meg hadde vært ks, men jeg vet at de er veldig vanskelige på det på Haukeland, så jeg har på en måte slått meg med ro med å prøve å føde vanlig...men da skal det være på mine premisser og jeg skal ha så mye kontroll jeg kan + at jeg vil ha det skriftelig at de ikke lar de gå så lenge som sist om det skulle vise seg at fødselen ikke forløper som den skal....har jo lyst å oppleve en vanlig fødsel også...men aner ikke hvaordan jeg kommer til å reagere når riene setter inn:o(

[Anonym bruker]

ser det er mange som har varierte opplevelser på forskjellige ting, og det respekterer jeg....

 

men jeg trodde jeg skulle bli skjelt ut her inne for og stille spørsmålet....