Jeg har født ! :) ( samme som skravle )

[M&K+Påsan <3]

Den 9 mai ble jeg mamma til verdens nydeligste gutt Det ble en

" liten " gutt på 3950g og 52 cm lang, og Sander ble hans navn

 

 

 

- Det hele begynte natt til onsdag, jeg våknet rundt 3tiden på natten

av at jeg hadde litt vondt i bekkenet. Det var ikke noe særlig men

etter hvert kom takene med jevne mellomrom. Tenkte egentlig ikke

noe mer over det, bortsett fra at jeg ikke fikk sove. Så jeg satt meg

i stua å så på film. Etter hvert ble det litt vondere, så i halv 7 tiden

på morran gikk jeg opp til mamma. Vi ringte sykehuse, hadde time

der samme dag får sjekk, så vi spurte om vi bare kunne komme ned

litt tidligere. Fikk time klokka 9. Tenke ikke på at noe var på gang,

får det var rett og slett ikke spes vondt! Vi møtte ho jm mi, å da

hadde jo seff alt roa seg ned! Ho trodde absolutt ikke noe var på gang,

men tenke ho skulle sjekke. Joda, jeg hadde 3cm åpning, fikk

beskjed om at jeg skulle bli mamma i løpet av dagen å fikk rom. Jeg

fikk rett og slett sjokk! Så jeg, mamma og kjæresten min vandra rundt

i to timer på sykehuset for å få ting til å skje, noe det ikke gjorde...

Vi kom inn til jevne mellomrom for å få sjekka åpningen, men det

skjedde ikke noe spesiell framgang etterhvert. Siden jeg har hatt så

utrolig fødselsangst, har jeg fått utrolig god oppfølging av jm mi, så

ho bestemte seg for å få vakt denne kvelden. Ingenting gjorde noe

særlig vondt, jeg måtte bare stoppe opp litt av å til når vi gikk, så alt

jeg ville var egentlig hjem å sove .. Klokka 18.00 tok ho vannet mitt.

Jeg fikk en eller annen " rus " som hjalp mot det jeg følte var kraftige

mensen smerter. Jm trodde ikke jeg fikk bruk får epidural, men etter

litt om å men bestemte vi oss får å ta denne også. Noe som heller ikke

var sååå vondt som jeg trodde. Bare svæært ubehagelig Hehe ..

Men jeg anbefaler den absolutt !! klokka 21.00 følte jeg en utolig trang

får å gå på do, å da mener jeg skikkelig på do Å etterhvert bestemte

jeg meg får å prøve. ( jeg ville ikke ha klyster ) Satt der i en halv time

time, jeg kom på do, men tørte jo ikke akkurat å presse noe særlig

5 på 10 gikk jeg å la meg i senga, så på jm å sa bare, nå føler jeg

får å presse! Ho sjekke åpninga i en himla fart, mamma løp å hente

kjæresten som satt ute med svigermor å jeg fikk beskjed om at jeg

måtte bare presse !! Mamma satt å tørka meg i ansikte, kjæresten

holdt meg å hånda, å der lå jeg å pressa. Uten smerter ! Jeg kjente

ingen rier, bare et behov får å presse. Lillegutt bruke 20min til å

komme seg ut. Å jeg kan med hånden på hjerte si at det er det beste

som har hendt meg, å at det faktisk ikke var spesielt vondt. Det jeg

syntes var ille var nå du føler han plutselig stopper opp å vil verken

ut eller inn. Jeg " gleder " meg til neste unge, å angrer så mye på at

jeg brukte så mye av energien min på å grue meg så mye, å bare

at jeg tenke på ks .. Ved hver pressrie ga jeg bare beskjed om at, nå

må jeg presse. Det er bare å presse fikk jeg som svar. Dermed slapp

jeg unna revning, klipping å sying. Men fikk et lite skrubbsår

 

Ikke gru dere til fødselen. Greit det er forskjellig fra person til person,

men jeg er overrasket over hvor lite smerte det var !! Gled dere, det

er så utrolig verd det !!

[mari~m/ lillebror.]

Gratulerer så masse med gutten:D

[tina 79:)]

Hei! Gratulerer med det lille mirakelet ditt! Det var en fin fødselshistorie, du var kjempeflink

[engutttil=)]

Gratulerer kjempemasse! glede meg å t fødseln! det blir skikkeli bra=)