Gå til innhold

Herregud, jeg er gravid igjen.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hjelpes.... :)

Har en liten gutt på 10 mnd, og termin er satt til 14 januar. Da blir det 18 mnd imellom de.

 

Jeg er selvfølgelig overlykkelig, men er så skeptisk likevell. Har begynnt å tenke på hvordan det kommer til å bli osv... 2 bleiebarn.. Hva hvis jeg blir syk under svangerskapet igjen... Jeg var innlagt med hyper emisis på sykehuset, og fikk kraftig bekkenløsning! Får så dårlig samvittighet overfor sønnen min...

 

Må også tilføye at jeg går på p-pillen, så dette var ikke ventet men selvfølgelig VELDIG velkommen :)

 

Noen som har 2 tette... ? Trenger noen gode ord...

 

Er anonym pga det er folk som kjenner meg her inne.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ville bare gratulere deg :)

Skrevet

Gratulerer så mye - blir kjempekoselig dette her. Håper du holder deg frisk denne gangen - alle svangerskap er ulike vettu =)

 

Klem,

Skrevet

Gratulerer så masse!

 

Det blir nok en del slit, men masse kos. Og så kjekt med søsken for den lille. Jeg har selv en bror med 18 mnd mellomrom, og vi har hatt ekstremt mye glede av hverandre og har det fremdeles.

 

Du får ta imot den hjelpen du kan få i svangerskapet om du blir dårlig. Men det er overraskende hvor mye man klarer likevel når man må. Det går nok kjempefint, skal du se!

 

 

Ønsker deg lykke til, og må si at jeg er litt misunnelig; her blir det ikke flere på en stund til...

 

Skrevet

Tusen takk skal dere ha.

Jeg håper de får stor glede av hverandre, og at ting går bra!

Tror kanksje overgangen fra nullbarn til 1, er større enn overgangen fra 1 barn til 2, eller tar jeg feil? :)

 

Uansett så gleder jeg meg kjempe mye. Samboern lot meg ikke bære poser fra butikken i går, måtte bare le! Trenger ikke overdrive heller da :)

 

Ha en fin søndag alle sammen :)

Skrevet

Ikke for å skremme deg altså - men overgangen fra 1 til 2 var for oss MYE større enn fra 0 til 1 - men det er jo forskjellige det å - som alt anna =)

Skrevet

Bare nyt at samboern overdriver litt, kanskje du slipper lettere unna kjedelige oppgaver som husarbeid osv....

 

Jeg må bare komme med et tips om du skulle bli dårlig i svangerskapet; jeg hadde saftig bekkenløsning og kunne ikke gjøre noe som helst husarbeid. Det hjalp veldig at vi hadde hushjelp som kom og vasket huset en gang i uken. Vel verd pengene! Med mindre du har en mann som tar seg av de tingene da.

Skrevet

Hei!

Gratulerer så mye, har 20 mnd mellom mine barn.

Klart det er slitsomt i begynnelsen , men det går seg til og da er det bare KNALL!

Husk man vokser med oppgaven,

Skrevet

uffda.. da tok jeg feil. Men, som sambo sa : man klarer det man må :) Jeg får stole på han.

 

Ja, sist kunne ikke jeg gjøre noe heller de sist 3 mnd... Satt i sofaen og de gangene jeg skulle på do, måtte jeg ta krykkene fatt.

Hadde sambo som tok seg av det meste.. Men det er jo mere nå, pluss vi har en mye større leilighet. Så spørs om vi ikke må ty til vaskehjelp. Men er litt skeptisk etter den undersøkelsen på tv2 hjelper deg..:)

Skrevet

Jeg fikk høre av alle at en var en og to var ti da jeg ventet andremann. Har 2,5 år mellom de. Men det var ikke min erfaring! Da den yngste ble noen mnd så fikk de stooor glede av hverandre, og storebror kunne ligge i timesvis på gulvet med minstemann og underholde ham. Da fikk jeg gjort masse imens! Ingenting som hopet seg opp på dagtid, jeg kunne sette meg ned og slappe av om kvelden når de to var i seng.

 

Den eneste store forskjellen på å ha en og to var følelsen av å være en komplett familie da vi var blitt fire!

Skrevet

Du trenger IKKE å gå fra huset når vaskehjelpen er der. Jeg lå som regel på sofaen og leste en bok eller tittet på TV mens min var og vasket!

Skrevet

Hmm... er så sær, men hadde følt det litt "feil" om du skjønner, jeg ligger på sofaen og andre vasker mitt hus.. hehe. Men det er jo jobben deres da.. Så kanksje det ikke føles så feil når jeg betaler :)

Men tanken har streifet meg... Men krysser alt jeg har for at bekkenet holder seg frisk... Kvalme og slikt kan jeg overleve, men bekkenvondt? - Neitakk :)

Skrevet

gratulerer med lille spiren din.

 

Kjenner godt til følelsen av å være letterer skremt og glad på samme tid:)

Her i gården er det 14 måneder mellom de to minste. På forhånd hadde jeg forsøkt å psyke meg opp på det glade vanvidd. Det trengtes ikke.

siste del av svangerskapet var litt tungt da jeg hadde stor mage og ikke kunne bevege meg så raskt og smidig som jeg ville. Lytt til kroppn din og de signalene den gir deg. legg til rette på arbeidsplassen om du er i jobb, event sykemelding etterhvert. Skal barna ha det bra må mor også ha det bra er nå mine tanker.

 

be om hjelp fra familie og venner, folk flest stiller gjerne opp. hvil deg litt hver dag. Ja du vet nok selv best hva som fungerer for deg:)

 

Vi er ikke hverken bedre eller verre enn folk flest tror jeg. Kravene til ett prikkfritt hjem har gått heden for lenge siden. støvsugeren er en vindunderlig opfinnelse..engangmopp og støvbrett følger hakk i hel.

La barna få bli kjent med hverandre på deres nivå og ut fra det som faller seg naturlig.

 

nå er det 8 måneder siden siste tilskudd ble fødd og det har gått over all forventning. Ingen dager er like, det kan variere fra yrende glede til hyling på samtlige men det går jo over det og. Vi ferdes mye utendørs og alle barna har vært rundt på ski, i pulk, på fotballbaner og nå tenker vi å kjøpe oss en sykkelvogn.

 

Plei helsa di, forsøk å sette av kjærestetid og så ønsker jeg deg ett flott videre svangerskap.

 

klem fra meg

 

 

Skrevet

Jeg har 3 år mellom og det er ikke bare bare det heller.

har hørt at dersom du har 2 år eller mindre så slipper du den store søskensjalusien og det kan jeg love deg er en stor fordel om du kan klare å komme deg unna. Det sliter enormt på kreftene. tenk deg selv å være klatrestativ SAMTIDIG som du ammer. Ikke gøy å si til eldstemann at nå kan ikke du være med mamma for babyen får mat. Finnes finere måter å si det på men har ofte inntrykk av at ungene hører det de vil høre.

 

Ellers så er det en STOR bakdel å ha to bleieunger. BOSSDUNKEN ER ALLTID FULL! Men vi overlever vel det også.

 

Nei...fra spøk til revolver....GRATULERER SÅ MYE, DETTE GÅR BRA!

 

Lykke til!

Skrevet

Gratulerer så masse!! :)

 

Det her kommer til å gå kjempefint.

 

15 måneder mellom våres barn, og det gikk helt fint. Slitsomt er det nok litt av og til, men men, det er sikkert slitsomt å ha større aldersforskjell også:) Nå har den nye lille babyen kolikk så da blir det litt smør på flesk her ;)

Jeg fikk sjokk jeg og når jeg fant ut jeg var gravid for andre gang, svangerskapet var veldig tungt på slutten men nå er det nesten glemt:)

Det mest slitsomme var at andre skulle komentere hvor slitsomt vi kom til å få det. Ja, da får en jo helt hetta! Nei, mye bedre å tenke positivt!

 

Nå gleder vi oss mest til de kan bli så gamle at de kan leke sammen:) Er selv enebarn og synest det var veldig kjedelig...

 

 

Skrevet

Jeg mistet nettopp min spire for en mnd tid siden, visste ikke at jeg var gravid og gikk på p-piller jeg også og hadde akkurat samme tankene som deg, ble lagt inn med hyperemesis, satt i rullestol i slutten pga bekkenet mitt i mitt første svangerskap...

 

Vi prøver snart igjen vi også og håper at når mi jente er 10 mnd er jeg gravid igjen....

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg planlagt hvordan det skal bli framover kanskje skaffe en vaskehjelp i huset, jeg skal leie motorisert rullestol til neste svangerskap hvis det blir nødvendig (regner med det)he he...

 

Begynn med vanntrening for gravide, fysioterapi, husk å drikk masse vann, legen min fortalte at for å roe hyperemesisen skulle man spise regelmessig, sunt og ca hver tredje time..du kan også kjøpe deg sånn milk shake som vi fikk på sykehuset når vi var innlagt...Den kan kjøpes på apoteket..

 

Forbered deg på det verste men håp på det beste...uff vet ikke om dette ble gode ord men gode råd iallefall...om et par mnd skal du se det er jeg som legger inn et lignende innlegg som dette....lykke til iallefall, tenk på hvor mye glede barna vil få av hverandre når er så lite mellomrom mellom dem...:)

 

tenkte på å trykke anonym knappen jeg og nå for det er bare en person her inne som vet jeg mistet...men nei...vil støtte deg jeg og skulle du lure på noe kan du bare sende meg en pm...:)

Gjest mammaen til Odin og Tiril
Skrevet

Hei,det kommer til å gå så bra så skal du se:)vi har to "tette" vi og,akkurat 2år imellom. Og e vil si at overgangen fra 0 til 1 barn var MYE større enn fra 1 til 2 barn=)Nå bare koser vi oss,og planlegger barn nr 3. (selvfølgelig ikke nå med det samme..)

Har ikke merka noe til sjalusien heldigvis,skal bare leke med ho og kose med ho. Så det er skjønt og deilig:)

 

Lykke til med spiren din og graviditeten:)

Skrevet

Gratulerer, det ordner seg sikkert for dere!

Jeg har ikke enda, men er gravid og har en på 8 mnd. Her blir det en 14/15 mnd imellom :)

Skrevet

Hei!

 

Det går kjempefint med to tette - har 17 mnd mellom mine to, og jeg slet meg gjennom begge svangerskapene. Hadde ikke diagnosen hyperemesis, men var dårlig og kastet opp stort sett alle ni månedene og brukte krykker på slutten pga bekkenløsning (og vi bor i 4. etasje uten heis hehe). Klart det blir tøft å gå gravid når man har en liten en fra før, men når jeg ser de to sammen nå er det verdt alt slitet (og her fikk snuppa kolikk i tillegg, så først nå når hun er 4 mnd har vi fått litt ro her i huset). Kjenner meg igjen i følelsen av dårlig samvittighet ovenfor sønnen, for hadde det selv ovenfor sønnen min, MEN... han kommer aldri til å huske at mamma var slik OG nå koser han seg masse med lillesøster. Tenker også at dersom jeg hadde vært såpass indisponert når han er eldre hadde han kanskje vært mer skeptisk, og jeg hadde fått enda dårligere samvittighet...

 

Ett par viktige ting du kan begynne for å forberede sønnen din er f.eks. ikke gi han tåteflaske (kun tutekopp) de siste 5+ mnd før nestemann kommer, for da oppfatter han ikke tåteflasken som "sin" når babyen vil ha den. Dersom du ammer kan det være en idé å avvenne han med dette i god tid før nr 2 kommer. Barna er jo for små til å kunne forstå at det kommer en lillesøster eller lillebror, men det er i hvert fall flere ting som kan gjøres for at storebror ikke skal føle seg så tilsidesatt når babyen kommer... Send meg en pm dersom du har flere spørsmål, og LYKKE TIL!!!

Skrevet

Tuuuusen takk for svar alle sammen!! :)

 

Ble litt lettere å tenke framover når jeg får høre at dte faktisk går bra :)

 

Hadde min første morgen med kvalme i går.. Men gikk over etter jeg hadde spist.. Bekkenet kjenner jeg ikke så mye til enda.. Men er i uke 5 så alt kan jo skje enda..:)

 

Vil enda ikke røpe meg, er så redd for å miste.

 

Eneste som gneger på meg er den samvittigheten.. Skulle jo gi sønnen min ALT, nå må jeg dele på den kjærligheten. Ikke lett, men er redd for hvordan det skal gå.

 

Åsså er vi så unge også. Men det ser jeg som bare positivt :)

 

Tusen takk til alle dere, kjempe glad for svarene :)

 

Klem fra meg som enda velger å være

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...