Flere enn meg..?

[Anonym bruker]

Flere enn meg som mister litt av den følelsen av å være mor når ens egen mor (altså barnets mormor) er tilstede..?

Min mor er verdens snilleste og ønsker ikke å gi meg denne følelsen, men hun er et omsorgsmenneske uten like + syns det selvfølgelig er veeeldig stas med sitt første barnebarn.. Problemet mitt er at jeg føler at jeg "mister" den følelsen av at jeg er mor når mamma er der.. uten å tenke over det kommer kommentarer som " da tar VI på den kjolen på 17 mai" og lignende..og da vi var i selskap sist satt min kjære datter hos sin oldemor da vi spiste, og hun begynte å gråte så forferdelig..jeg avventet litt pga mulig hun skulle roe seg + at oldemor blir fornermet om jeg sier at jeg kan ta henne..MEN datteren min gråter sjelden, da er det enten sult, eller at hun blir holdt for lavt..Etter en liten stund med gråt reiser jeg meg opp for å ta henne selv - og da kom min mor meg i forkjøpet - og skulle ordne opp..følte meg tråkket på, men vet at mamma ikke mener noe vondt med det..

En annen ting er det at mamma hele tiden spør om ting ang henne - kan virke litt kontrollerende..men jeg vet jo hun ikke mener noe vondt..

uff, er så slitsomt å ha det sånn..

føler at jeg liksom ikke trenger å være mor/bare kan være ansvarsløs ovenfor ungen min når mamma er der.. - jeg får følelsen av å ikke bry meg om datteren min, blir gjort apatisk på en måte.. - og ønsker ikke dette..og samtidig spør mamma meg om hun skal ta henne opp når hun gråter..selvfølgelig, men jeg føler at jeg ikke trenger gjøre det selv, for mamma vil så gjerne ordne opp hun..og da blir jeg avventende..

flere som har det som meg? rotete innlegg..

[Anonym bruker]

hei:)

innlegget ditt kunne nesten vært skrevet av meg.. akkurat sånn jeg føler det ovenfor mamma. vet ho ikke mener noe vondt med det, tror ho ikke tenker over at ho gjør sånn engang. sambo mener jeg bør si fra til ho, isteden for å gå å irritere meg, men da vet jeg ho hadde blitt lei seg. jeg vil jo ikke det, ho gjør jo alt i beste mening. men det er tross alt vi som er foreldrene, og vi som bestemmer!

her om dagen når vi var hos mamma sa ho, jeg skal bare en tur på do, passer du på han imens? HALLOO...!!! ja, selvfølgelig passer jeg på min egen sønn!! v i skulle spise middag der, så begynner ho og ordne istand maten hans først. så sier jeg at han kan vente på oss, syns det er litt koselig at han spiser samtidig med oss, men nei, ho bare fortsetter og mose maten hans og mate han....

når jeg mater han sier ho, ikke så mye på skjea da, og det er altfor store biter.. men han spiser jo så fulle skjeer og store biter, så hvorfor i allverden skal maten moses mer da..

 

grr, kjenner jeg blir irritert av å tenke på det!!

[Anonym bruker]

godt å høre at det er flere som tenker/føler som meg..

"kan du passe på henne..?" har jeg også fått høre flere ganger, men da ser jeg dumt på henne også unnskylder hun seg med en gang..tar seg i det selv noen ganger..

har forsøkt å snakke med henne om det, hun skjønner hva jg mener og vil jo ikke at det skal være sånn..og nå har det blitt mer sånn at hun sender meg et spørrende blikk hver gang det er noe med hannah - spør om hun liksom kan få ta seg av det..og det er derfor jeg får denne "apatiske" holdningen, men samtidig følelsen av at jeg ikke bryr meg..

I tillegg føler jeg meg kanskje litt "uttafor", og jeg merker at det beste er om hun kan ha henne for seg selv, uten meg tilstede...selv om hun nekter for dette...hun har nok et stort behov for å gi hannah trygghet liksom..

kanskje er det vi som er sjalu?? tror ikke det er greia heller..uff, vanskelig er det iallefall..

[Anonym bruker]

SKjønner hva dere mener. Mamma var å kjøpte saft som de kan få fra 4 mnd.. men jeg har ikke lyst til å gi han det enda.. vil at han kun skal ha mm.. og vann. etterhvert grøt. Men ville jo ikke si rett ut at han IKKE SKAL HA DEt.. så jeg bare sa det litt pent at jeg ikke ville han skulle ha det enda.. men ho kan brått gi han litt utenom at jeg er der.. Men har ikke hjerte til å bli såå sur heller.. for ho er helt oppslukt i han.. og kjøper VELDIG mye til han..

[Anonym bruker]

hmm... vet ikke om det er sjalusi jeg føler.. men noen ganger håper jeg på at han ikke vil sove når ho legger han eller ikke vil spise når ho mater han.. høres helt tåplig ut, jeg vet det, men..

hvis han sovner med en gang når ho legger han, kommer ho ut stolt som en hane, og sier ting som "ja, de gamle er eldst", eller min favoritt "lærte du no nå eller?"

 

også vil ho passe hen hele tiden. helt topp at ho vier tid til barnebarnet sitt, men ho er villig til å vie ALL(!!) sin tid. ringer hele tiden og spør om ho kan ha han litt, og gjerne overnatte. flott det, innimellom, men jeg føler meg nesten slem hvis jeg sier at vi vil ha han hjemme. er det en dag ho ikke har sett han, kommer ho nesten med gave til han. ho har kjøpt inn klær som ho har hos seg, er så kjekt å ha i tilfelle, sier ho. greit det, men jeg sender alltid med han ekstra skift.

 

alt gjør ho bare for å være snill, ho skjønner bare ikke at ho er for intens! og da får jo jeg dårlig samvittighet når jeg blir irritert:-/

 

huff, er ikke greit. jeg er kjempe takknemmelig for at ho stiller opp no matter what, kunne bare ønske at ho ikke tok helt av!

 

men til høsten skal vi ha nr 2, kanskje ho roer litt når det blir fler, hvis ikke ho blir dobbelt så intens da! hehe;-P

 

 

[haater husarbeid]

Mamma er ikke slik, men svigermor derimot......