Hva er det med mannen min?? Spillegalskap?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om han har et spilleproblem, eller om han bare rett og slett er avhengig av pc'en. Jeg har nesten gått fra han to ganger fordi han lar spillingen ta over livet sitt. Siste gang fikk han velge mellom spill og meg (og vår datter på snart 3 år). Han "valgte" selvfølgelig oss, men sluttet ikke å spille helt. Hver gang jeg konfronterte han, sa han bare: "men jeg trodde det var greit når..." sånn og sånn. Ble fly forbanna hver gang for at han kan si at han trodde det når han faktisk måtte ta et valg!! Føler dessuten at han ikke respekterer meg og mine følelser i det hele tatt (og jeg er jo tydeligvis full av tomme trusler). Men jeg mener det - føler ofte at jeg ikke elsker han lenger - men vet at jeg innerst inne gjør det, og det siste jeg ønsker for mitt barn er at vi skiller oss (kommer selv fra en splittet familie).

 

Er så frustrert, men blir så ulykkelig av dette... gravid og hormonell som jeg er....

 

Det første han gjør når vi kommer hjem er å skru på pc'en. Selv om han ikke spiller like ofte lenger, MÅÅÅ han liksom på pc'en. Han sitter jo foran pc'en hele dagen på jobb. Jeg har så lyst til å kaste pc'en ut av vinduet!!! Men nå vil han utdanne seg gjennom NKI på kveldstid, dataprogrammering.....

 

Han er i tillegg veldig dårlig på å kommunisere med meg, føler aldri at jeg når frem til han. Han er elendig til å hjelpe til i hverdagen, men tar skippertak når jeg "klikker"...

 

Hva kan jeg gjøre for å få han til å høre på meg? Og forstå hvordan det er å føle det slik? Eller er det jeg som er vanskelig...?

[Gjest marie-s]

Oki, jeg kan ikke svare på alt det der, men jeg kan gi deg noen hint. Du sier ikke hva han jobber med nå, kun at han sitter ved pc-en og heller ikke hva han gjør på pc-en når han kommer hjem. Jeg er straks ferdig med en IT-utdannelse og ser hvor viktig det er å kunne ha et liv utenom pc-en også. Selv er jeg temmelig aktiv på fritiden og liker ikke å ha på pc-en når sønnen min er oppe (men må innrømme at det har blitt litt nå i det siste p.g.a. prosjektoppgave)

Driver han med noe programmering nå? Joda, det er en grei utdannelse, men man blir ikke god til å programmere selv om man liker å sitte på pc-en å spille eller surfe. Men hadde jeg vært deg hadde jeg krevd at han viste at han var strukturert nok til å ta en slik utdannelse (den koster jo litt penger) og vise at han kan klare å kombinere pc og forhold/familieliv på en tilfredstillende måte.

[mamamaren]

Jeg tror han trenger en støkk. Ekkelt nok. Vis at truslene ikke er tomme. Du har gitt ham sjanser nå, forstår jeg. Min mor gav min far et ultimatum. Oss eller fallskjermen. Han valgte fallskjermen, sa alltid min mor. Jeg vet ikke om han faktisk sa det slik, eller om han bare ikke ville gi seg med hoppinga, men valget tok han. Jeg var 2 år, og husker det enda. Syntes det var greit at de gikk fra hverandre, fordi da sluttet de å være uvenner.

 

Jeg sier ikke at du må gå fra ham. Det er et valg du alene skal ta, og jeg vet ikke nok til å råde deg til det, men vis for all del at det ikke er tomme trusler. Kast ham evt. ut noen dager eller hva som helst. Gi ham et ultimatum. For slik kan du ikke ha det. Håper det er en stund til termin...

 

Lykke til!

[Propellmamma til 2]

Han gjør ingenting konstruktivt på pc'en nå; spiller, holder på med et forum tilknyttet dette spiller (det er Battlefield vi snakker om - har hørt om at dette har ført til skilesmisse for flere). Og så er han så rar, kan komme hjem fra jobb og syte over at det ikke er noe på TV'en og så går han rett på pc'en for å sjekke programmet?!?!

[Propellmamma til 2]

Jeg tror du har rett! Men vet ikke hvordan jeg skal få det til uten at det går ut over jenta vår... hun er veldig glad i han!

Jeg ga han et ultimatum, men han tok det ikke alvorlig... tydeligvis...

Har termin i begynnelsen av oktober.

 

[Propellmamma til 2]

Ups, var visst ikke så veldig anonym lenger med svarene mine :-p

Ikke vant til å bruke denne anonym-knappen....

[Gjest marie-s]

En ting du kan prøve å foreslå er at dere slår av tv-en og pc-en og heller spiller et "vanlig" spill sammen. Ellers så må jeg si meg enig med de andre her, hva vil du med en som prioriterer pc-spill fremfor familie? Joda jeg har har spilt en god del slike spill selv, men jeg er alene og kan gjøre slikt på kvelden i steden for å se på tv etter at sønnen min har lagt seg.

Problemet med de spillene er at de er designet for å få folk hektet, og så klart skulle jeg lage et pc-spill så ville jeg gjort alt for å klare å holde på kundene mine lengst mulig. Men de fleste som sitter og spiller er også klar over dette og det finnes nok en del som spiller i hemlighet for å ikke bli kastet på dør. Men du skulle en dag tatt med deg jenta og pc-en og bodd hos noen venner eller familie og ikke svart han med det samme når han forsøkte å få tak i dere for da kunne han heller ikke stengt verden ute med å sitte å spille, da ble han tvunget til å tenke.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver.Jeg har lenge vert sammen med en mann som stadigvekk prioriterer spilling framfor meg. først jobber han i nordsjøen og er mye på jobb. Når han har fri fortsetter jo jeg med min jobb, jobber mye netter og sover da på dagen. Han sitter ikke med pc men er på tippeplasser. Han kommer ofte ikke hjem før jeg skal på jobb, eller lige før jeg skal gå. Når jeg har fri kommer han heller ikke hjem før sent. Han bidrar minimalt i huset. Dette går på selvfølelsen løst for meg, jeg føler meg ikke respektert eller verdsatt i det hele tatt. Jeg har sagt flere ganger at jeg ikke kan leve med dette. Han sier han forstår, men det går aldrig lang tid før det sklir ut igjen. for fem dager siden klikket jeg, jeg kastet alle tingene ut av vinduet. Jeg er tre månder på vei, jeg er utrolig frustrert...........................

[Propellmamma til 2]

Det var tøft gjort!

Mannen min lover også bot og bedring hver gang jeg har tatt det opp, men det sklir ut igjen etter en ukes tid. Jeg går i tillegg på skole ved siden av full jobb, 4,5 mnd på vei og bekkenløsning :-p

Nei, jeg må gjøre noe!!

Lykke til til deg ihverttfall!!

[Propellmamma til 2]

Jeg utfordret mannen min til å være ærlig, si hva han mener, være tøff og oppføre seg som en mann. Han har lovet og løyet så lenge om denne spillingen, så jeg sa at han måtte si rett ut: "jeg skal spille og driter i hva du synes om det, det er ditt problem"! Så får jeg avgjøre hva jeg vil gjøre med det, om jeg ønsker å leve slik eller ikke. Det ville han ikke.....

 

Nå har han lovet å kun spille søndag kveld etter at snuppa har lagt seg. Hvis han ikke klarer å holde det, skal han slutte å spille helt! Blir spennende å se om han mener alvor denne gangen, eller om det er lureri igjen.... :-p

[Anonym bruker]

jeg håper han hører på deg nå. Jeg snakket med han jeg kastet ut en uke etter, vi skal også gi forholdet en ny skjangs. Vi er utrolig glad i hverandre, og han inrømmer all skyld og sier han forstår at jeg reagerer som jeg gjør. Han har også lovet bedreing og vi gjennopptar forholdet gradvis, ikke noe flytte rett inn. lykke til til dere!!!!

[Propellmamma til 2]

Lykke til dere også! Håper det ordner seg, det er jo tross alt til beste for barna, og også en selv når man fortsatt elsker hverandre!

[Anonym bruker]

Hvordan går det med dere? Fint om du kan oppdatere..

[Propellmamma til 2]

Han har jo forsåvidt holdt løftet sitt hittil... han har ikke spilt utenom søndag kveld. MEN han bruker nesten like mye tid på pc'en. Jeg kommenterer det hver dag, men får bare svar som: har bare satt i gang en oppdatering... skal bare sjekke noe... programbladet (hva er det med han og programmet 10 ggr om dagen???) Hvis jeg sier at han setter jo i gang oppdateringer hver dag, får jeg til svar: sånn er det å ha pc.....

Så jeg vet ikke om vi har kommet så altfor mye lengre... Men har funnet ut at jeg ikke er i stand til å gå fra han nå med ny baby på vei.

Jeg har bestemt at når babyen kommer skal kontorplassen ryddes bort fra soverommet, og vi har ikke plass til den noen andre steder :-) Må vel kjøpe en bærbar, men da kan han liksom ikke gå bort for å sitte med pc'en.

Regner med at han blir mindre opptatt med pc som tobarnsfar? Men det er klart; alt dette gjør jo at jeg er langt fra lykkelig forelsket i min mann. Så hvis det ikke blir bedre når vi blir større familie, må vi prøve terapi som et siste forsøk. Ellers overlever jeg nok alene :-D Men ønsker å gi det en sjans, ikke minst for barnas skyld.

[Propellmamma til 2]

Hvordan går det med anonym som ga forholdet en sjans likevel? Ble det bedre når han kom tilbake? Han fikk seg sikkert en skikkelig vekker da du faktisk kastet han ut...

[Anonym bruker]

Han jeg bor sammen med spiller ett spill som heter eve, han er så hekta på det teite spillet. Han logger på med en gang han kommer fra jobb og spiller minst fire til fem timer hver eneste dag. I helgene kan han sitte til langt på natt, det er så irriterende. Vår sønn er nå 8 mnd og han har ikke stått opp en eneste helg med han fordi han spiller til langt på natt. Vi har snakket mye om dette men han skjerper seg ikke så det blir en del krangling pga dette så nå sover han på ett eget rom. Hva skal jeg gjøre, har dere noen forslag? Er så lei av at han bare spiller og ikke hjelper til med barna.